Opphevelse av foreldede bestemmelser (kirkesaker)

I forbindelse med grunnlovsbestemmelsen av 21. mai 2012 (kirkeforliket) som avviklet Kongens særskilte kirkestyre, ble det i statsråd sist fredag vedtatt å oppheve en rekke foreldede bestemmelser på det kirkelige området.

Lovtidend    13. juni 2012    👤Dag T Hoelseth

I forbindelse med grunnlovsbestemmelsen av 21. mai 2012 ( kirkeforliket), som avviklet Kongens særskilte kirkestyre, noe som også førte til endringene i kirkeloven ved lov 8. juni 2012 nr. 30, ble det i statsråd sist fredag vedtatt å oppheve en rekke foreldede bestemmelser på det kirkelige området.

Kongen har med hjemmel i Grunnloven § 16 kunnet gi såkalte kirkelige anordninger, det vil si en særskilt form for vedtak som kan brukes til å gi både generelle regler og til å treffe vedtak i enkeltsaker. Reglene vil fortsatt gjelde etter grunnlovsendringene i den grad de også kunne vært gitt etter endringene.

Endringene i kirkeloven, som trer i kraft 1. juli 2012, gir Kirkemøtet myndighet til å fastsette gudstjenstlige bøker i Den norske kirke. Dette innebærer blant annet at eldre kirkelige anordninger på gudstjenestefeltet fortsatt vil gjelde med hjemmel i kirkeloven.

En oversikt over kirkelig regelverk som oppheves eller redigeres bort, for så vidt bestemmelsene faller utenfor Kongens anordningsmyndighet etter Grunnloven § 16, kan man lese her.

Vedtaket berører blant annet den eldste forskriften som finnes i Lovdatas forskriftsbase, forskrift 6. oktober 1848 om reglement for eksamen i samisk og finsk språk, regler for kirkebokføring ved. res. 13. juli 1877 nr. 2 og res. 10. juni 1927 nr. 8921 om tillatelse til bruk av det av klokker D.M. Strømme konstruerte apparat for nadverdforvaltning ved alterkalk m.v.