EU flagg

Skatteregler for pensjon i strid med EØS-avtalen?

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener at norske regler om skattefradrag og skattebegrensning for pensjoner mottatt fra Norge, er i strid med EØS-avtalen. 

Artikkel    1. mars 2017    👤Randi Bjørhei

ESA sier i et nylig publisert åpningsbrev at de norske reglene, som hindrer pensjonister som ikke er bosatt i Norge å utnytte fradrags- og skattebegrensningsregler, med mindre de mottar hele eller nesten hele inntekten sin fra norske kilder, er i strid med EØS-avtalen artikkel 28 om fri flyt av arbeidskraft. 

Saken har sammenheng med at Norge i 2010 innførte kildeskatt på pensjoner. Selv om en person ikke er bosatt i Norge, kan pensjonsutbetalinger fra Norge likevel beskattes på visse vilkår. Denne kildeskattesatsen utgjør 15 prosent. Personer som er bosatt i et annet EØS-land kan likevel kreve fradrag på lik linje med personer som er fullt skattepliktige i Norge, dersom hele eller tilnærmet hele inntekten til personen i inntektsåret skattlegges i Norge. De kan også kreve skattebegrensning i tråd med reglene om skattebegrensning for lav alminnelig inntekt.

ESA mener, blant annet under henvisning til EU-domstolens avgjørelse i sak C-39/10 Kommisjonen mot Estland, at dette innebærer en forskjellsbehandling mellom de skatteyterne som er bosatt i Norge og de som ikke er bosatt her, og at dette er i strid med EØS-avtalen. ESA mener at reglene kan medføre at verken bostedslandet eller Norge tar hensyn til skatteyterens personlige og familiemessige forhold ved fastsettelse av skatteplikten, og at skatteytere som ikke er bosatt i Norge blir straffet kun fordi de har benyttet retten til fri bevegelse etter EØS-avtalen.

Norge har ifølge åpningsbrevet argumentert med at skatteytere som ikke er bosatt i Norge kun kan sammenlignes med skatteytere bosatt i Norge, dersom de mottar minst 90 prosent av den skattbare inntekten sin fra norske kilder. Så lenge disse skatteyterne behandles likt, skjer det ingen forskjellsbehandling i strid med EØS-avtalen, hevdes det, noe ESA er uenig i. Norge har også i et tidligere tilsvar til ESA vist til systemet med skatteavtaler, og at det å gi fullt fradrag for lave inntekter i Norge, samtidig som den gjenværende hoveddelen av inntekten er unntatt fra skatt i bostedsstaten, kan resultere i utilsiktet manglende beskatning i begge stater. ESA har ikke vektlagt dette i åpningsbrevet.  

Norge har frist på to måneder til å gi tilbakemelding til ESA på åpningsbrevet. Dersom det fortsatt er uenighet om saken, kan ESA komme med en grunngitt uttalelse. Hvis ikke Norge retter seg etter en slik uttalelse, kan saken bli brakt inn for EFTA-domstolen.


Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 1. mars 2017.