Statsråd 17. juni 2005

I statsråd 17. juni 2005 ble det sanksjonert 51 lover, 11 nye lover, en midlertidig lov og 39 endringslover. Av de nye lovene nevnes arbeidsmiljøloven, akvakulturloven, barnehageloven, eiendomsregisterloven, finnmarksloven, partiloven, skattebetalingsloven, tjenestemannsloven og tvisteloven. Se de kunngjorte lovene her og statsrådslisten her.

Lovtidend    17. juni 2005    👤Knut Davidsen

  • Lov nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. ( arbeidsmiljøloven) regulerer alle sider ved arbeidsmiljøet, som arbeidstidsordninger, ansettelse, stillingsvern, omstilling og HMS – helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Loven viderefører også endringer EØS-avtalen har medført, og den opphever den tidligere arbeidsmiljøloven fra 1977. Loven skal være et redskap i arbeidet for at arbeidsmiljøet skal ha en velferdsmessig standard som er i samsvar med den tekniske og sosiale utviklingen i samfunnet. Blant endringer fra den gamle til den nye loven er rett til fleksible arbeidstidsordninger, likt stillingsvern for alle både i privat og offentlig sektor, lik rett til fast ansettelse for de samme grupper, beskyttelse av arbeidstakernes ytringsfrihet og krav til metode og systematikk i HMS-arbeidet. Loven trer i kraft 1. januar 2006 med noen unntak. Les forarbeidene til loven her.
  • Lov nr. 64 om barnehager ( barnehageloven) avløser lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager og innebærer en oppdatering og forbedring av denne. Loven skal styrke forutsetningene for at barnehagen kan gi barna omsorg og et godt pedagogisk tilbud, bidra til en ryddig ansvarsfordeling og stabile rammer og legge til rette for kommunalt handlingsrom og mangfold i tilbudet. Den nye loven er i samsvar med FNs konvensjon om barnets rettigheter, som er inkorporert i menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30. Loven viderefører alle vedtak gitt med hjemmel i den gamle barnehageloven, og opphever også den delen av lov 19. juni 1997 nr. 64 om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager som ikke har vært satt i kraft. Loven trer i kraft 1. januar 2006. Les forarbeidene her.
  • Lov nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav ( skattebetalingsloven) regulerer innbetalingen av de viktigste inntektene for staten og kommunene. Innkrevingsreglene for skatt og avgift har stor samfunnsmessig betydning, for 2003 utgjorde innbetalingen omlag 700 milliarder kroner. Loven samler et i dag fragmentarisk og lite oversiktlig regelverk. Ved lovens ikrafttredelse oppheves lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven), og en rekke regler om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav i annet regelverk erstattes, blant annet i merverdiavgiftsloven, tolloven, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, arveavgiftsloven, svalbardskatteloven og artistskatteloven. Les forarbeidene her.
  • Lov nr. 79 om akvakultur ( akvakulturloven) avløser lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. og lov 21. desember 2000 nr. 118 om havbeite og skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Loven gir handlerom for næringen og ivaretar også muligheten til å ta regionale hensyn i tildelingspolitikken, samt gir miljø og forholdet til andre areal- og brukerinteresser i kystsonen en sentral plass. Loven trer i kraft 1. januar 2006 og viderefører enkeltvedtak og forskrifter gitt med hjemmel i tidligere oppdrettslov og havbeitelov. Les forarbeidene her.
  • Lov nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke ( finnmarksloven) regulerer retten til land og vann i Finnmark. Loven inneholder bestemmelser om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke, om opprettelse av et nytt og selvstendig organ, Finnmarkseiendommen, på samisk Finnmárkkuopmodat. Dette organet får overført eierrådigheten over den grunn som i dag ligger under Statskog SF, og får et styre med tre medlemmer valgt av Sametinget og tre medlemmer valgt av Finnmark fylkesting. Et hovedmål med loven er å avløse usikkerheten og striden om retten til land og vann i Finnmark med trygghet og forutsigbarhet når det gjelder naturgrunnlaget for samisk kultur, for innbyggernes bruk av utmark og for en positiv næringsutvikling basert på bærekraftig utnyttelse av ressursene. Les forarbeidene her.
  • Lov nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister ( tvisteloven) avløser lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål (tvistemålsloven). Loven skal legge til rette for tidsmessig behandling av sivile rettstvister. Hovedformålet med loven er å gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning for partene og bidrar til rettsavklaring. Loven inneholder bestemmelser som muliggjør at tvister kan bli løst utenfor domstolene, og letter tilgangen til domstolene i saker der det er behov for det. Loven bygger på den eksisterende domstolsorganisasjon, legger opp til en aktiv saksstyring fra dommerens side, med større vekt på saksforberedelsen og kortere hovedforhandling enn i dag. Håndteringen av den enkelte sak skal gjennomsyres av et proporsjonalitetsprinsipp, slik at saksbehandlingens omfang står i forhold til tvistens betydning. Lovens bestemmelser er i samsvar med de krav som følger av menneskerettighetene og andre internasjonale forpliktelser, og innfører regler om småkravprosess og om gruppesøksmål. Dette er regler som vil ha betydning for krav som hver for seg er av mindre verdi og som i dag ikke kunne ha blitt fremmet for domstolene, men som kan reise prinsipielle rettsspørsmål eller samlet komme opp i store beløp. Les forarbeidene her.
  • Lov nr. 101 om eigedomsregistrering skal regulere spørsmål knyttet til registrering av eiendommer, slik at eiendomsmarkedet kan fungere på en trygg og effektiv måte. Klart definerte eiendommer er et vilkår for dette, både i forbindelse med kjøp og salg og for lån som gis med pant i eiendommene. Loven erstatter lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) og lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider og endrer en rekke andre lover. Les forarbeidene her.
  • Lov nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene ( partiloven) avløser gjeldende lov 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter. Loven inneholder gjeldende bestemmelser om registrering av politiske partier som nå står i valgloven, regulerer den statlige støtteordningen for politiske partier, inneholder bestemmelser om privates adgang til å støtte og det offentliges innsynsrett i finansieringen. Loven innfører også en uavhengig nemnd som bl.a. skal fordele statsstøtten, behandle klager etter loven og avgi årlig rapport til departementet om sin virksomhet. Kapittel 4 i loven trer i kraft 1. juli 2005, øvrige deler 1. januar 2006. Les forarbeidene her.
  • Lov nr. 103 om statens embets- og tjenstemenn avløser lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) og inneholder regler om ny ansettelsesordning ved ansettelse av arbeidstakere i statens tjeneste, adgang til konstitusjon av embetsmenn i tillegg til utnevning i fast embete og lovfester det ulovfestede prinsippet om at den best kvalifiserte søker skal ansettes i ledig embete eller stilling. Loven inneholder regler om fortrinnsrett for embetmenn, bestemmelser om opphør av konstitusjon, samt suspensjon og avskjed av embetsmenn og opphever også ordningen med såkalt ventelønn for de arbeidstakere som blir oppsagt fordi stillingen inndras eller arbeidet faller bort. Reglene om oppsigelse er ikke med i den nye loven, men er tatt inn i lov XX om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 18. Loven trer i kraft 1. januar 2006. Les forarbeidene her.