Rød Lovdata-løve på grå bakgrunn

Statsråd 17. juni 2016

I statsråd 17. juni 2016 ble lov om klageorganer for forbrukersaker, EØS-finanstilsynsloven, lov om endring av juridisk kjønn, ny anskaffelseslov og 48 lover og endringslover sanksjonert.

Lovtidend    17. juni 2016    👤Knut Davidsen

Her følger en liste over lovene som ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2016.

  • Lov 17. juni 2016 nr. 25 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer) innebærer økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister, innføring av krav om en minste tjenestetid på tre år i stilling med lavere aldersgrense enn det et medlem av Statens pensjonskasse har hatt tidligere, før pensjonsrett for stillingen kan foreligge. Videre blir det innført en ordning om at sykepleiere som gjør tjeneste på pensjonistvilkår, ikke får avkortning i alderspensjonen. I tillegg endres fem lover med oppdateringer av henvisninger og enkelte opprettinger. Les forarbeidene her.  
  • Lov 17. juni 2016 nr. 26 om endringer i lov om lønnsplikt under permittering (innføring av en ny arbeidsgiverperiode og forlenget periode med fritak fra lønnsplikt) utvider perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt under permittering, og den tilsvarende dagperioden permitterte kan få dagpenger, fra dagens 30 til i alt 49 uker i løpet av en 18 måneders periode. Det innføres en ny, femdagers lønnspliktperiode for arbeidsgivere, som inntrer etter 30 uker. Samlet periode med lønn eller dagpenger i en løpende permittering vil da være 52 uker, bestående av til sammen tre uker med permitteringslønn og 49 uker med dagpenger. Dette vil gi bedrifter som står overfor midlertidige problemer, mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft, samtidig som det vil stimulere bedriftene til å gjøre en ny vurdering av behovet for å permittere. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 27 om endringar i barnelova m.m. (oppheving av tidsfristar i farskapssaker m.m.) opphevar tidsfristane for å reisa sak om endring av farskap i barnelova § 6. Tidsfristane vart innført med verknad frå 1. januar 2014, etter at dei hadde vore oppheva sidan 2003. Det vert og gjort mindre endringar brudevigjingslova og ekteskapslova. Les forarbeida her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 28 om endringer i barnetrygdloven (barnetrygd ved opphold i utlandet) innebærer en reduksjon i tiden foreldre i dag kan motta barnetrygd ved utenlandsopphold. Fra og med 1. januar 2007 ble grensen redusert fra tolv måneder til seks måneder, dette blir ved denne endringen redusert til tre måneder. Endringen gjelder alle barn i barnetrygdalder. Et særlig viktig motiv bak endringen er å bidra til mindre langvarig skolefravær som skyldes utenlandsopphold, og på den måten fremme integrering. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning nr. 524/2013) innebærer at det opprettes klageorganer for forbrukersaker. Den gjennomfører to EU-rettsakter om utenrettslig tvisteløsning for forbrukersaker. Loven inneholder en offentlig godkjenningsordning for nemnder og meklingsorganer som behandler tvister mellom næringsdrivende og forbrukere. For å bli godkjent klageorgan og meldt inn til EU-kommisjonens liste over klageorganer i EØS-området som oppfyller kravene i direktivet, må klageorganene oppfylle enkelte krav om bl.a. organisering, upartiskhet, kompetanse og saksbehandling. Loven inneholder også en plikt for Forbrukerrådet til å tilby mekling i nærmest alle forbrukersaker som ikke dekkes av et annet klageorgan som er ført opp på EU-kommisjonens liste. Som følge av loven blir det gjort endringer i enkelte lover for at eksisterende klageorganer på forbrukerfeltet blir i tråd med den nye loven. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØS-finanstilsyn gjennomfører EØS-reglene som svarer til EUs tre forordninger om etablering av hhv. Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA), Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) og forordning om Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB). Endringene i lov om kredittvurderingsbyråer vil gjennomføre EØS-reglene som svarer til de to endringsforordningene til forordningen om kredittvurderingsbyråer (CRA II og CRA III). Endringene i verdipapirhandelloven vil gjennomføre EØS-regler som svarer til hhv. forordningen om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR), og shortsalgforordningen. Loven og endringene følger opp Prop. 100 S (2015-2016) som ble fremmet 15. april 2016 med forslag om at Stortinget gir samtykke til deltakelse i åtte fremforhandlede utkast til beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 31 om endringer i merverdiavgiftsloven (utvidet adgang til direkte registrering) innebærer at utenlandske avgiftssubjekter, som er hjemmehørende i en EØS-stat som Norge har overenskomst med om gjensidig utveksling av opplysninger og innfordring av merverdiavgiftskrav, kan registrere seg direkte i Merverdiavgiftsregisteret, uten å måtte bruke representant. Endringen vil innebære lavere administrative kostnader for virksomhene som velger å bli direkte registrert og muligens bidra til økt etterlevelse av merverdiavgiftsreglene. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 32 om endring i lov særavgifter, lov 17. juni 2016 nr. 33 om endring i lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v., lov 17. juni 2016 nr. 34 om endring i lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, lov 17. juni 2016 nr. 35 om endringar i lov om eigedomsskatt til kommunane, lov 17. juni 2016 nr. 36 om endring i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., lov 17. juni 2016 nr. 37 om endring i om skatt til Svalbard, lov 17. juni 2016 nr. 38 om endring i lov om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis, lov 17. juni 2016 nr. 39 om endring i lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v., lov 17. juni 2016 nr. 40 om endringar i skatteloven, lov 17. juni 2016 nr. 41 om endring i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv., lov 17. juni 2016 nr. 42 om endringar i skattebetalingsloven og lov 17. juni 2016 nr. 43 om endringar i merverdiavgiftsloven inneheld endringane i skatte-, avgifts- og tollovgivinga i samanheng med Revidert nasjonalbudsjett 2016. I tillegg vert dei uoffisielle korttitlane til særavgiftsloven, dobbeltbeskatningsavtaleloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, eigedomsskattelova, petroleumsskatteloven, svalbardskatteloven, Jan Mayen-skatteloven, artistskatteloven og merverdiavgiftskompensasjonsloven offisielle. Les forarbeida her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 44 om omdanning av Aerospace Industrial Maintenance Norway SF til aksjeselskap endrer selskapsstatusen fra SF (statsforetak) til AS (aksjeselskap), hensikten med omdanningen er å legge til rette for at foretaket kan styrkes som en kommersiell virksomhet, og således kunne bidra til en høyere avkastning på statens investerte kapital. Selskapet leverer vedlikeholds- og modifikasjonstjenester på fly, helikoptre, komponenter og bakkeutstyr til Forsvaret og andre kunder. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 45 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister) presiserer retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. For ytterligere å bedre forutsigbarheten og tryggheten for pasienter og brukere som vil få behov for et slikt tjenestetilbud pålegges kommunene en plikt til å utarbeide kommunale kriterier for tildeling. Videre gis pasienter og brukere rett til vedtak om at de oppfyller kommunens kriterier, samt en plikt for kommunene til å føre venteliste over personer som oppfyller kommunens kriterier og venter på plass. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 46 om endring av juridisk kjønn innebærer at det ikke lenger skal stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å få endret hvilket kjønn en person er registrert med i folkeregisteret (juridisk kjønn). Personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn de er registrert med, skal ha rett til å endre dette basert på egen opplevelse av kjønnsidentitet. Personer som har fylt 16 år skal selv kunne søke om endring av juridisk kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år skal kunne søke om å endre juridisk kjønn sammen med sine foreldre. Søknader om å endre juridisk kjønn skal behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Endring av juridisk kjønn og endring av navn henger ofte tett sammen, derfor senkes aldersgrensen for å endre navn etter navneloven fra 18 til 16 år. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 47 om endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m.) innfører et nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPN). Det nye registeret skal gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg gjøres det endringer i folketrygdloven og helsepersonelloven knyttet til innføringen av registeret. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 48 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (utvidelse av retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.) innebærer at retten til fritt behandlingsvalg også skal omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Endringen innebærer også at rehabilitering senere kan fases inn i den nye godkjenningsordningen som er en del av fritt behandlingsvalg. Det er en forutsetning for å kunne bruke det frie valget at leverandøren kan gi det tilbudet som pasienten har behov for. I tillegg gjøres det endringer av begrepsmessig og teknisk art i helseberdskapsloven og i spesialisthelsetjenesteloven. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 49 om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven (politiattest i den kommunale helse- og omsorgstjenesten) innebærer at alle som skal yte kommunale helse- og omsorgstjenester må legge frem politiattest, uavhengig av hvilke pasient- eller brukergrupper de skal yte tjenesten til. Alle skal legge frem samme type attest. Attesten skal gi informasjon om alvorlige narkotika-, volds- og sedelighetsforbrytelser, legemsfornærmelse, ulovlige tvangsforbrytelser, frihetsberøvelser og vinningsforbrytelser. Lovendringen er et ledd i regjeringens arbeid med økt fokus på pasient- og brukersikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 50 om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter) legger til rette for rabattavtaler mellom legemiddelindustrien og staten for legemidler som finansieres over blåreseptordningen, jf. folketrygdloven § 5-14. Formålet er å sikre befolkningen likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler til lavest mulig pris. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 51 om endringer i alkoholloven mv. (retten til begrenset salg av alkoholholdig drikk mv.) innebærer at en kommunal salgsbevilling utvides til å omfatte tilvirkning for salg i egen virksomhet for enkelte produkter over 4,7 volumprosent alkohol, og at innehaver av en statlig tilvirkningsbevilling kan gis kommunal salgsbevilling for enkelte produkter over 4,7 volumprosent alkohol. Produktene kan ikke være omfattet av EØS-avtalen og kan ikke være tilsatt brennevin eller være blandet med andre alkoholholdige drikker. Bevilling for salg av de aktuelle produktene kan bare gis dersom tilvirkningen skal skje ved salgsstedet og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud. Det stilles krav om at minst en tredjedel av innsatsvarene er egenproduserte, og om at det maksimalt kan selges 15 000 liter per år per produsent. Les forarbeidene her.
  • Lov 17,. juni 2016 nr. 52 om endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i væpnet konflikt m.m.) skal motvirke at privatpersoner deltar i stridshandlinger i væpnet konflikt i utlandet. Personer som returnerer til Norge med erfaring fra slik stridsdeltakelse kan være voldelig radikalisert, og ha økt vilje og evne til å utføre alvorlige voldshandlinger her hjemme. Både deltakelse militær virksomhet i væpnet konflikt, samt forberedelser og rekruttering til dette, blir kriminalisert. Det blir også et styrket vern for norske militære styrker på oppdrag i utlandet, mot angrep fra egne landsmenn. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 53 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.) innebærerendringer som styrker den strafferettslige beskyttelsen mot personforfølgelse («stalking») og andre overgrep, ved at loven gir en ny straffebestemmelse om alvorlig personforfølgelse. Loven gir også en ny bestemmelse som rammer den som ved å forlede eller på annen måte medvirker til at en person reiser til et annet land enn der personen er bosatt, med forsett om at personen der vil bli utsatt for tvangsekteskap. For å sikre et helhetlig vern mot seksuelle overgrep, endres straffeloven § 295 om misbruk av overmaktsforhold og § 296 om seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 54 om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) innebærer at politiet gis en utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd. Utvidelsen omfatter kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed. Videre åpnes det for bruk av et nytt skjult tvangsmiddel, dataavlesing. Loven, med unntak for nytt kapittel 16d i straffeprosessloven, trer i kraft straks. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 55 om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling) endrer reglene i konkursloven om hvilke virkninger det skal ha i Norge at insolvensbehandling er åpnet i andre stater. Lovendringene vil medføre at norske vernetingsregler i større grad stemmer overens med vernetingsreglene i EUs insolvensforordninger og UNCITRALs modellov. Det åpnes for at norske domstoler på nærmere bestemte vilkår kan åpne en norsk «særkonkurs», som bare omfatter skyldnerens eiendeler i Norge. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 56 om endringar i utlendingslova (pågriping og fengsling i samband med 48-timarprosedyren) innfører ein heimel for å pågripe og eventuelt fengsle utlendingar som får asylsøknaden sin handsama i hurtigprosedyren for openbert grunnlause søknader (48-timarprosedyren). Pågriping og fengsling på dette grunnlaget skal kunne vare i maksimalt 72 timar. Les forarbeida her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 57 om endringer i lov om endringer i statsborgerloven (endret ikrafttredelsestidspunkt for krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap) endrer ikrafttredelsestidspunktet i lov 29. april 2016 nr. 8 om endringer i statsborgerloven (krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap til Kongen bestemmer. Dette skyldes at gjeldende prøve i samfunnskunnskap må revideres før ikrafttredelsen, og at det ikke var mulig å gjøre dette på en faglig forsvarlig måte innen 1. juli i år. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 58 om endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) innebærer en rekke innstramninger som følge av utviklingen i migrasjonsbildet. Innstramningene berører blant annet asylsøkeres adgang til innreise uten visum, håndtering av asylsøknader fra søkere som ankommer direkte fra et nordisk naboland, saksbehandling av åpenbart grunnløse asylsøknader mv. I tillegg innføres skjerpede utvisningsregler i saker som gjelder misbruk av asylsystemet og det gjøres endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 59 om endring i valgloven innebærer at vedtak om todagers valgting treffes som ordinært flertallsvedtak i kommunestyret. Todagers valgting kunne historisk begrunnes med at det for enkelte medførte ulemper å måtte begi seg til valglokalene på en ordinær ukedag, på grunn av avstand eller lite fleksibel arbeidssituasjon. I mellomtiden er kommunikasjonene sterkt forbedret, åpningstider i valglokalet er utvidet, men også forhåndsstemmegivingen er sterkt utvidet. Forhåndsstemming er mulig over lang tid, helt opp til selve valgdagen, og gjør det praktiske behovet for todagers valgting langt mindre. Kommuner som ønsker det kan holde to dagers valgting også i fremtiden, men kommunestyret må avgjøre dette ut fra lokale forhold og med alminnelig flertall. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 60 om endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommunesamanslåingar mv.) er knytta til behandling av kommunesamanslåingar, og er endringar departementet meiner er nødvendige for at samanslåingsprosessane lokalt skal gå smidig føre seg. Endringane i kommunelova er dels tekniske endringar og opprettingar og dels lovfesting av ei forsøksordning i Oslo kommune knytt til styring av kommunale føretak. Les forarbeida her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 61 om endringer i lov om forandring av rikets inddelingsnavn (sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker) slår sammen fylkene til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018, i tråd med søknad fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkesting. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 62 om endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) innførar nye reglar for personval ved stortingsval. Videre vert fristen for å godkjenne førehandsstemmer endra. I tillegg innehold lovendringa framlegg om å innføre elektronisk avkryssing i manntalet på valdagen som ei permanent, frivillig ordning for alle kommunar, og ei presisering av reglar for å krevje fritak frå val. Les forarbieda her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 63 om oppheving av lov om eierskap i medier opphever lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier. Dette fordi lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger med endringer vedtatt ved lov 15. april 2016 nr. 2 er tilstrekkelig til å ivareta hensynet til mediemangfold i forbindelse med oppkjøp og sammenslåinger av medieselskap. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 64 om åpenhet om eierskap i medier opprettholder Medietilsynets oppgaver knyttet til allmennhetens innsyn i medieeierskap. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 65 om endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) innebærer endringer som gir rett til spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring og kortere ventetid for barnehageplass. Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder flyttes fra opplæringsloven til barnehageloven. PP-tjenesten får ved lovendringen plikt til å bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne fastsettes i barnehageloven og ventetiden for barnehageplass blir kortere ved at barn som fyller ett år i september eller oktober skal få rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 66 om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) følger opp Sundvolden-platformen ved at det innføres et uavhengig tilsyn i barnehagesektoren. Barnehageloven blir endret slik at fylkesmannen får hjemmel til å føre tilsyn med at den enkelte barnehage i særlige tilfeller. Dette betyr at foreldre kan be om at fylkesmannen fører tilsyn dersom det viser seg at kommunens tilsyn ikke fungerer etter intensjonen. Kommunene skal beholde hovedansvaret for tilsyn med barnehagene. Loven gir hjemmel til å fastsette rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Les forarbeidene har.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 67 om endringar i opplæringslova (friare skoleval over fylkesgrenser, praksisbrevordning m.m.) innfører en plikt for fylkeskommunene til å finansiere skoletilbud i andre fylker og til å ta imot gjesteelever ved ledig kapasitet. Lovendringen vil gi ungdommer større frihet i valg av videregående skole. Videre innføres praksisbrevordningen, et toårig opplæringsløp som supplement til ordinær yrkesfaglig videregående opplæring i alle fylker. Det skal legges til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring, men som likevel har behov for mer grunnskoleopplæring. Det etableres en ordning for godkjenning av utenlandsk fagopplæring på videregående opplærings nivå, og at det klargjøres at plikten til grunnskoleopplæring opphører ved utenlandsopphold. I tillegg fjernes opplæringslovens anbefaling om maksimal skolestørrelse. Loven trer i kraft 1. august 2016. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 68 om endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.) skal styrke studentenes rettigheter og skal bidra til å skape forutsigbarhet for studentene, fagskolene, fagskoleeierne og andre interessenter. Lovendringen inneholder nye bestemmelser som regulerer gjennomføringen av eksamen, ny klageordning, regulering av adgangen til å markedsføre seg som fagskole samt en ordning for godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 69 om endringer i universitets- og høyskoleloven (NOKUTs tilsyn, nasjonal vitnemålsportal mv.) legger til rette for at NOKUT kan gjennomføre mer målrettet tilsyn, gir en hjemmel til å forskriftsfeste regler om beregning av tjenestetid etter tjenestemannsloven for stipendiater og en hjemmel for opprettelse av en nasjonal digital vitnemåls- og karakterportal. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 70 om endringer i reindriftsloven (reintall per siidaandel) endrer loven slik at fylkesmannen får hjemmel til å fastsette et øvre reintall per siidaandel når særlige grunner foreligger, men med adgang for to eller flere siidaandeler til å bli enige om en annen reintallsfordeling innenfor den rammen som følger av fylkesmannens vedtak. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 71 om endringer i sjøloven mv. (opprydding og forenkling) innebærer at kravet til innsending av gjenpart for dokumenter som skal registerets i skipsregistrene oppheves. Ordningen med adgang til på bestemte vilkår å kunne erverve registerhjemmel uten dom utvides, til også å omfatte fartøy under 10 år. I tillegg oppheves tre lover uten å gjøre endringer i annet lovverk: Lov om fiendegods o.a. fra 1956, lov om avgift på bygge- og entreprenørvirksomhet til dekning av utgifter til byggeforskning og geoteknisk forskning fra 1952 og lov om forbud mot å betinge forkjøpsrett vedkommende fisk eller fiskeprodukter fra 1956. Loven trer i kraft 1. juli 2016. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 72 om endringer i lov om Innovasjon Norge (ansvarsforhold og forvaltning) skal skape bedre rammer for eierstyring, forvaltning og utvikling av Innovasjon Norge. Endringene vil legge til rette for at Innovasjon Norge kan tilpasse kompetanse og innsats ved kontorene rundt om i Norge til ulike behov i regionene. Blant annet skal de regionale styrene legges ned, og hovedstyret får dermed større handlingsrom til å utforme kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for gründere, bedrifter og innovasjons- og næringsmiljøer. Særlovgivingen for Innovasjon Norge vil med disse endringene bli mer lik den alminnelige selskapslovgivningen og de alminnelige prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet vil i større grad kunne drives etter alminnelige selskapsrettslige prinsipper med klare ansvarslinjer mellom de ulike organene i selskapet. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) avløser dagens anskaffelseslov, lov 16. juli 1999 nr. 69. Loven inneholder blant annet en ny og mer kortfattet formålsbestemmelse, utvidelse av lovens virkeområde til å omfatte tjenestekonsesjonskontrakter, en ny og enklere bestemmelse om grunnleggende prinsipper, nye bestemmelser om ivaretakelse av miljø, menneskerettigheter og krav om bruk av lærlinger og en hjemmel til å fastsette forskriftsregler om begrensninger i antallet ledd i leverandørkjeden og krav om universell utforming. Klagenemnda for offentlige anskaffelser sin kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser gjeninnføres. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 74 om endringer i lov om erverv av vannfall mv. (erverv av andel i offentlig ansvarlig selskap med konsesjonspliktige rettigheter til vannfall) innebærer at ved erverv av andel i et offentlig ansvarlig selskap som innehar konsesjonspliktige rettigheter til vannfall, kan private aktører på nærmere vilkår erverve en andel på inntil 1/3 i slike offentlige selskaper, herunder selskaper med delt ansvar. Endringen medfører ingen endring av de sentrale elementene i reguleringen av offentlig eierskap til vannkraftressursene. Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 75 om endringer i luftfartsloven gjennomfører i norsk rett europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 av 3. april 2014 om rapportering, analysering og oppfølging av tilfeller (som er en teknisk term for ulykker og hendelser) innen sivil luftfart, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 996/2010 og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/42/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 1321/2007 og (EF) nr. 1330/2007 (rapporteringsforordningen). Selv om den umiddelbare årsaken til lovendringen er gjennomføringen av rapporteringsforordningen, blir en annen forordning, som allerede er gjennomført i norsk rett ved forskrift, også gitt lovs status som følge av nær saklig sammenheng med rapporteringsforordningen. Dette gjelder forordning (EU) nr. 996/2010 av 20. oktober 2010 om undersøkelse av ulykker og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF (undersøkelsesforordningen). Les forarbeidene her.
  • Lov 17. juni 2016 nr. 76 om endringer i vegtrafikkloven (sykkelritt på veg) innebærer hjemmel til å fastsette forskrifter om sykkelritt på veg åpen for alminnelig ferdsel. Foruten å regulere ulike sider ved sykkelritt, herunder vilkår for gjennomføring av ritt, vil slike forskrifter kunne åpne for å fravike trafikk-, skilt- og fartsreglene under rittet, og for å gi trafikkregulerende myndighet til sivile vakter med tilfredsstillende kompetanse. Les forarbeidene her.

Les statsrådslisten her.