Statsråd 19. juni 2009

I statsråd 19. juni 2009 ble det sanksjonert 73 lover, 9 nye lover og 64 endringslover. Blant de nye lovene er merverdiavgiftslov, voksenopplæringslov, dyrevelferdlov, naturmangfoldlov, minerallov og tjenestelov. Se statsrådslisten her. Under er det en kort beskrivelse av alle lovene med lenker til forarbeidene.

Lovtidend    19. juni 2009    👤Knut Davidsen

I statsråd 19. juni 2009 ble det sanksjonert 73 lover, 9 nye lover og 64 endringslover. Blant de nye lovene er merverdiavgiftslov, voksenopplæringslov, dyrevelferdlov, naturmangfoldlov, minerallov og tjenestelov. Se statsrådslisten her. Under er det en kort beskrivelse av alle lovene med lenker til forarbeidene.

Lov nr. 38 om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrørende visuminformasjonssystemet VIS) mv. innfører hjemmel for et felles europeisk visuminformasjonssystem, Visa Information System (VIS). Bakgrunnen var at Rådet i EU sommeren 2008 vedtok to rettsakter om VIS; én Europaparlaments- og rådsforordning om etablering og bruk av selve systemet og én rådsbeslutning om at myndigheter med ansvar for sikkerhet i medlemslandene samt Europol kunne gis innsyn i opplysninger i VIS. Systemet gir  Schengenlandene mulighet for utveksling av informasjon i forbindelse med behandling og avgjørelse av visumsøknader for bl.a. å forbedre implementeringen av Schengenlandenes felles visumpolitikk. Les forarbeidene her.

Lov nr. 39 om endringer i arbeidsmiljøloven regulerer spørsmål relatert til helse, miljø og sikkerhet; alenearbeid og bruk av prestasjonslønn ved risikofylt arbeid. I tillegg er det for å sikre god kvalitet i bedriftshelsetjenesten innført hjemmel for å gi regler om at den som skal tilby bedriftshelsetjeneste etter arbeidsmiljøloven må være godkjent av Arbeidstilsynet. Det blir lovfestet at arbeidstakerne har rett til verneombudsopplæring. For arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid innføres det gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid. I tillegg reguleres noen aspekter vedrørende midlertidig ansettelse. Arbeidsgiver får også hjemmel til å foreta lønnstrekk for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger. Endringene innebærer også at arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år, med varslingsfrist på 6 måneder for arbeidsgiver og en måned for arbeidstaker. Loven gir også arbeidstaker ved tvist adgang til å fortsette i stillingen i nedleggelsessituasjoner. Det er også regulert at Arbeidstilsynet får kompetanse til å fatte vedtak når det gjelder lovens regler om arbeidsgivers kontrolladgang. Les forarbeidene her.

Lov nr. 40 om endringer i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg (økning av stønadssatsene) økes satsene for enslige, for en stønadstaker med ektefelle under 67 år og for hver av ektefellene når begge har fylt 67 år i § 5. Les forarbeidene her.

Lov nr. 41 om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover inneholder i hovedsak lovtekniske justeringer og opprettinger, men også enkelte materielle endringer og presiseringer. I tillegg endres henvisningen til ny utlendingslov i en del lover og det er gjort enkelte endringer i terminologien slik at den samsvarer med terminologien i utlendingsloven. Les forarbeidene her.

Lov nr. 42 om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) viderefører dagens formålsbestemmelse, og det er blant annet gitt bestemmelser som skal hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Det innføres solidaransvar for oppdragsgiver. Les forarbeidene her.

Lov nr. 43 om endringer i diskrimineringsombudsloven, markedsføringsloven og barneombudsloven innfører en åremålsperiode på seks år uten adgang til gjenoppnevning for Likestillings- og diskrimineringsombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet. Endringen skal sikre kontinuitet i Likestillings- og diskrimineringsombudets, Forbrukerombudets og Barneombudets arbeid, og samtidig styrke ombudenes faktiske uavhengighet. Les forarbeidene her.

Lov nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) tydeleggjer at det er eit offentleg ansvar å sørgje for at personar som er utsette for vald i nære relasjonar, får vern, hjelp og oppfølging. Krisesentra blir framleis delvis drivne som ei frivillig verksemd, og det er behov for å sikre dette tilbodet til brukarane. Kommunane skal få ansvar for å sørgje for eit krisesentertilbod til alle utsette for vald i nære relasjonar. Loven skal betre samarbeidet mellom dei nødvendige akuttiltaka og den meir langsiktige oppfølginga som svært mange av dei valdsutsette treng. Barn som kjem til krisetilbodet saman med føresette, skal takast godt vare på. Les forarbeida her.

Lov nr. 45 om endringer i barnevernloven legger avgjørende vekt på hva som er barnets beste. Barnets grunnleggende behov for beskyttelse og omsorg vektlegges framfor foreldrenes rettigheter. Betydningen av barnets beste som det overordnede prinsippet ble ytterligere styrket da Norge i 2003 inkorporerte FNs barnekonvensjon i norsk lovgivning. Barnekonvensjonen bygger på hovedprinsippene om at barn har rett til liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse, og omsorg og beskyttelse. Det innføres en lovfestet plikt til å regelmessig evaluere igangsatte hjelpetiltak. Om hjelpetiltakene ikke fungerer etter sitt formål, må omsorgstiltak vurderes. Det innføres strengere kriterier for tilbakeføring etter en omsorgsovertakelse. Bare dersom det er overveiende sannsynlig at omsorgen hos biologiske foreldre vil være forsvarlig skal en omsorgsovertakelse kunne oppheves og det legges til rette for økt bruk av adopsjon når dette er den beste løsningen. Les forarbeidene her.

Lov nr. 46 om endringer i finansieringsvirksomhets­loven og enkelte andre lover (kapital- og ­organisasjonsformer i sparebanksektoren mv.) innebærer blant annet at det tas inn i finansieringsvirksomhetsloven tre nye kapitler om sparebanker og finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form. Reglene skal bidra til opprettholdelse av disse institusjonene gjennom et modernisert regelverk om hhv. kapitalforhold og grunnfondsbevis (nytt kapittel 2b), struktur- og foretaksendringer (nytt kapittel 2c) og finans- og sparebankstiftelser (nytt kapittel 2d). Lovendringene bygger på Banklovkommisjonens utredning nr. 22 (NOU 2009:2). Les forabeidene her.

Lov nr. 47 om endringer i lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.) lovfester regnskaps- og bokføringsregler, innfører en ekstern revisjonsordning samt stiller krav om internrevisjon. Videre lovfestes representantskapets og hovedstyrets tilsyns- og kontrollansvar, og det skal nå oppnevnes ikke-personlige varamedlemmer til styret. Lovendringene skal styrke Norges Banks styrings- og kontrollstruktur. Banken blir regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven, men slik at Kongen i forskrift kan fastsette særregler som utfyller eller fraviker disse lovene. Les forarbeidene her.

Lov nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover åpner for sammenslåing av verdipapirfond etter godkjenning fra tilsynsmyndigheten (Kredittilsynet). Videre endres forsikringsvirksomhetsloven med sikte på å bedre konkurransen i markedet for fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler ved at retten til å kreve flyttegebyr oppheves og at oppsigelsesfristen ved flytting reduseres fra to måneder til en måned. Regnskapsloven blir endret slik at børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap, får plikt til å utarbeide årsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (International Financial Reporting Standards - IFRS). Kravet i finansavtaleloven § 45 om samtykke fra låntaker dersom lånefordringen pantsettes eller overdras, skal ikke gjelde ved pantsettelse eller overdragelse av lånefordringen til Norges Bank og Bankenes sikringsfond. Disse bestemmelser er tatt inn i sentralbankloven og banksikringsloven. Verdipapirfondloven endres for å bringe definisjoner mv. i samsvar med direktiv 85/611/EF (UCITS-direktivet) og direktiv 2007/16/EF (gjennomføringsdirektivet til UCITS-direktivet). Videre foretas en teknisk endring i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, endringen skal sikre at det er samsvar mellom den plikt foretak har til å opprette pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og den adgang foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven gir til å opprette pensjonsordning. Videre endres Kredittilsynet til Finanstilsynet. Les forarbeidene her.

Lov nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) er en oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning i NOU 2003:7 Tilleggsskatt m.m., som ble nedsatt for å foreta en bred gjennomgang av systemet med administrative sanksjoner ved brudd på skattyters egen opplysningsplikt etter ligningsloven kapittel 4, og utrede forholdet mellom tilleggsskatt og straff i lys av den utviklingen som har skjedd ved praktiseringen av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Loven legger derfor opp til at ligningsmyndighetene må velge mellom enten å ilegge tilleggsskatt eller å anmelde for skattesvik. Les forarbeidene her.

Lov nr. 50 om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, lov nr. 51 om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane, lov nr. 52 om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., lov nr. 53 om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, lov nr. 54 om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), lov nr. 55 om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven), lov nr. 56 om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), lov nr. 57 om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjer endringar i reiarlagsskatteordninga - lemping i forbodet mot å yte lån og stille sikkerheit, i skatterettsleg handsaming av ansvar for kostnader til disponering av innretningar i petroleumsverksemd, opphevar petroleumsskattelova § 9, endrar reglane om konsernbidrag for særskattepliktig selskap, gjer skattefritak for Eksportutvalget for fisk AS, endrar tre prosent-regelen i fritaksmetoden - nekting av frådrag (kredit) for utanlandsk skatt, endrar dokumentavgiftslova, opphevar særlege regler om avrunding, endrar reglane om frådrag for pengegåver til frivillige organisasjonar og rettar opp feil og klargjer lovtekst. Les forarbeida her.

Lov nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) erstatter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Loven innebærer bl.a. at områdene for de reduserte satsene, som i dag står i Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift, framgår av og reguleres nærmere i loven. Sentrale bestemmelser som i dag står i forskrift eller er gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70, er tatt inn i loven. Loven er utformet med sikte på uendret realitet eller mindre realitetsendringer. Dette innebærer at det meste av det foreliggende tolkningsmaterialet i form av forarbeider, høyesterettsdommer mv. knyttet til dagens merverdiavgiftslovgivning vil beholde sin verdi. Den tekniske revisjonen går ut på å skape en god systematikk i merverdiavgiftsloven, dele opp uforholdsmessig store paragrafer, samle bestemmelser med saklig sammenheng, innføre overskrifter på forskjellige nivåer som angir hovedinnholdet i bestemmelsene og klargjøre strukturen i loven, innføre ny paragrafnummerering med utgangspunkt i systemet til skatteloven, modernisere og forenkle lovspråket, til dels også å klargjøre ordlyden i bestemmelsene, ta ut foreldede og uaktuelle bestemmelser og forbedre fordelingen mellom lovbestemmelser, forskrifter og stortingsvedtak. Les forarbeidene her.

Lov nr. 59 om endringer i finansieringsvirksomhets­loven, børsloven, verdipapirregisterloven, verdi­papirhandelloven mv. (eierskap i finansinstitusjoner og i infrastrukturforetak på verdipapirområdet) endrer lovreglene om eierkontroll i finansinstitusjoner og om eierbegrensninger og eierkontroll i infrastrukturforetak på verdipapirområdet. Mens førstnevnte lovendring har sin bakgrunn i Norges forpliktelse om å gjennomføre nye EØS-regler i norsk rett, se direktiv 2007/44/EF, vil de sistnevnte lovendringer i hovedsak ha sin bakgrunn i et reelt nasjonalt behov. Les forarbeidene her.

Lov nr. 60 om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (gjennomføring av revisjonsdirektivet) gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2006/43/EF om lovfestet revisjon av årsregnskap og konsernregnskap. Revisjonsdirektivet (direktiv 2006/43/EF) ble vedtatt 17. mai 2006, og trådte i kraft 29. juni 2006. Formålet med revisjonsdirektivet er å øke tilliten til den finansielle rapportering hos revisjonspliktige. Dette skal skje gjennom å sikre kvaliteten på revisjonen og styrke tilsynet med revisorene i EØS-området, herunder å tilrettelegge for samarbeid med andre lands revisortilsynsmyndigheter. Loven inneholder regler om godkjenning og registrering av revisorer og revisjonsselskaper, forholdet mellom revisor og revisjonsklient, harmonisering og forbedring av revisjonskvaliteten og forholdet til andre EØS-lands og tredjelands revisorer. I tillegg fastsettes regler om offentlig tilsyn og kontroll, herunder krav til tilsynsmyndighetene, samarbeid mellom revisortilsynsmyndigheter i EØS-land og i tredjeland samt særlige krav som skal gjelde ved revisjon av foretak av «allmenn interesse», herunder krav om at slike foretak må etablere revisjonsutvalg. Les forarbeidene her.

Lov nr. 61 om endringer i akvakulturloven gjev to endringar som tek omsyn til miljø og arealdisponering. Endringana gjev heimel til å endre prosedyrane for saksbehandlinga ved tildeling av løyve til oppdrett og til å pålegge flytting av oppdrettsanlegg ut frå overordna samfunns- og næringsomsyn. Les forarbeida her.

Lov nr. 62 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter endrer lovens § 12 (nytt annet ledd) som tar sikte på å berede grunnen for at en ny pensjonslov, som først vedtas på et av de følgende storting, skal kunne gjøres gjeldende for nye representanter fra de tiltrer i neste stortingsperiode. Det fastsettes også enkelte endringer i loven som gir Statens Pensjonskasse bedre grunnlag for å kontrollere pensjonsutbetalingene. Se forarbeidene her.

Lov nr. 63 om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt (videreutvikling av sesjonsordningen og innføring av sesjonsplikt for kvinner) innfører pliktig sesjon for kvinner. Det legges også opp til at fremtidig sesjon gjennomføres i to deler. Del I vil være en egenerklæring, primært nettbasert, hvor hensikten er å skaffe opplysninger om den enkeltes helse, forutsetninger og interesser. Del II innebærer at et nærmere utvalg av personer, som anses best kvalifisert for tjeneste, møter til sesjon i et av Forsvarets sesjonslokaler. Les forarbeidene her. 

Lov nr. 64 om endring i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om ­personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til ­veteraner etter internasjonale operasjoner) skal bidra til å styrke rettighetene og erstatningsvernet til veteraner etter internasjonale operasjoner. Staten skal uavhengig av skyld erstatte tap påført sivilt eller militært personell på grunn av skade eller sykdom oppstått som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, herunder psykiske belastningsskader. For psykiske belastningsskader som er pådratt før lovens ikrafttredelse, innføres det en særskilt kompensasjonsordning. Det lovfestes rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret for personell som tjenestegjør og som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i ett år etter endt tjeneste. Les forarbeidene her.

Lov nr. 65 om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet slår fast at fylkeskommunene har en rolle og et ansvar i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal være pådriver og ha samordningsfunksjonen når oppgavene nå blir lovpålagt, og ikke frivillig som i dag. I tillegg skal fylkeskommunen ha ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet i fylket. Les forarbeidene her.

Lov nr. 66 om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) tilbakefører noe av vedtakskompetansen for en begrenset periode for et begrenset antall behandlingshjelpemidler som i dag refunderes etter bidragsordningen i folketrygdloven. Helsedirektoratet kan etter godkjenning fra departementet delegere vedtakskompetanse etter folketrygdloven kapittel 5 til Arbeids- og velferdsetaten. Les forarbeidene her.

Lov nr. 67 om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om ­omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) opphever forbudet mot privatimport av alkoholholdig drikk og innfører en ny kontrollordning ved privat innførsel av slike drikker. Les forarbeidene her.

Lov nr. 68 om endringer i helseregister­loven og helsepersonelloven skal fjerne regelverksmessige hindre for effektiv og trygg kommunikasjon av helseopplysninger i helsetjenesten, samtidig som pasientens rett til konfidensialitet og vern om personlig integritet ivaretas. Endringen innebærer at det gis hjemmel i helseregisterloven til å fastsette forskrift om tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter, om å etablere virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre og om å tillate etablering av felles behandlingsrettede helseregistre for helsepersonell med formalisert arbeidsfellesskap. I tillegg endres helsepersonelloven § 45 slik at dagens praktisering av paragrafen kodifiseres. Les forarbeidene her.

Lov nr. 69 om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) m.m. viderefører sprøyteromsloven på permanent basis. Sprøyteromsordninger etablert i medhold av sprøyteromsloven vil fremdeles være å anse som en kommunehelsetjeneste og at det stilles krav om helsefaglig og sosialfaglig bemanning. Det er fortsatt et vilkår om at kun besittelse og injisering av én brukerdose heroin i sprøyterommet omfattes av sprøyteromslovens straffrihetsbestemmelse. Les forarbeidene her.

Lov nr. 70 om endringar i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av born som pårørande) skal gi born betre oppfølging når ein forelder mottek helsehjelp for psykisk sjukdom, som rusmiddelavhengig eller for alvorleg somatisk sjukdom eller skade. Lovendringa skal medverka til at borna vert fanga opp tidleg og at det vert sett i gang prosessar som set borna og foreldra betre i stand til å meistra situasjonen når ein forelder er alvorleg sjuk. Vidare er det eit føremål å førebyggja problem hos borna og foreldra. Les forarbeida her.

Lov nr. 71 om endringer i apotekloven endrer lovens definisjoner og bestemmelsen om apotekenes erstatningsansvar. Lovens særlige bestemmelser om erstatningsansvar og forsikringsplikt blir opphevet, som en følge av at lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader fra 1. januar 2009 er gjort gjeldende også for privat helsetjeneste, herunder apotek. Offentlige og private eiere av sykehusapotek likestilles i apotekloven, bl.a. ved at de samme faglige krav skal gjelde både for private og offentlige sykehusapotek. Det er også endringer i konsesjonskravene for drift av apotek, bl.a. bestemmelser om krav til utdanning og praksis for apoteker (innehaver av driftskonsesjon), bestemmelser om ansvar ved apotekerens fravær mv. og bestemmelser om filialapotek. I tillegg er det bestemmelser om apotekets personale, endringer i bestemmelser om apotekets åpningstider, om krav til dokumentasjon av reseptekspedisjon og om apotekeiers plikter ved nedlegging av apotek og endringer i regler om markedsføring og forsendelse av legemidler. Tilvirkning av legemidler i apotek utvides, det gis en større fleksibilitet i apotekets adgang til å produsere legemidler for salg til andre apotek. Les forarbeidene her.

Lov nr. 72 om endringer i folketrygdloven m.m. (etablering av en ordning for refusjon av pasienters utgifter til helsehjelp i andre EØS-land) gjelder etablering av en ny refusjonsordning for utgifter pasienter har hatt til helsehjelp i andre land i EØS-området. Ordningen vil gi pasienter økt valgfrihet med hensyn til om de vil motta helsehjelpen i Norge eller i andre EØS-land. Refusjonsordningen hjemles i folketrygdloven kapittel 5, og bestemmelser om finansiering av refusjonsutbetalinger blir tatt inn i kommunehelsetjenesteloven, tannhelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Les forarbeidene her.

Lov nr. 73 om forklaringsplikt, taushetsplikt mv. for utvalg som skal undersøke forhold knyttet til at personer med kjent psykisk lidelse har tatt liv innebærer at utvalget oppnevnt av Kongen i statsråd 24. april 2009 som skal undersøke mulig svikt i systemer og forløp knyttet til mennesker med kjent psykisk lidelse og som har tatt liv de siste fem år (fra 1. januar 2004 til 1. mai 2009) får tilgang til de opplysninger som er nødvendig for deres arbeid uten hinder av lovbestemte taushetsplikter. Det gis spesialtilpassede regler om taushetsplikt for det oppnevnte utvalget og det lovfestes at utvalget har rett til å behandle sensitive personopplysninger etter personopplysningsloven og unntak fra konsesjonsplikten, samt at det gis en lovbestemmelse som gir forbud mot å bruke opplysninger gitt i forklaring til utvalget i en senere straffesak eller sivil sak. Les forarbeidene her.

Lov nr. 110 om endringer i helsepersonelloven endrer helsepersonelloven § 53 slik at Helsedirektoratets adgang til å delegere godkjenningsmyndighet til private yrkesorganisasjoner når det gjelder offentlig spesialistgodkjenning av helsepersonell, opphører. Myndighetsutøvelse på dette feltet tydeliggjøres og godkjennelsen legges til offentlige helsemyndigheter, der staten har en overordnet styring av administrativ, økonomisk, samfunnsmessig og helsefaglig art. Les forarbeidene her.

Lov nr. 74 om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon - sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning) kompletterer Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) om lov om straff (straffeloven), som ble vedtatt som lov 20. mai 2005 nr. 28, og Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet), som ble vedtatt som lov 7. mars 2008 nr. 4. Til sammen utgjør de den alminnelige og den spesielle delen i straffeloven 2005. Denne delen av loven inneholder kapitler om vern av informasjon og informasjonsutveksling (kapittel 21), om uriktig forklaring og anklage (kapittel 22), om vern av folkehelsen og det ytre miljø (kapittel 23), vern av den personlige frihet og fred (kapittel 24), voldslovbrudd (kapittel 25), seksuallovbrudd (kapittel 26), vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten (kapittel 27), skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten (kapittel 28), vern av tilliten til penger og visse dokumenter (kapittel 29), bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet (kapittel 30) og kreditorvern (kapittel 31). Endringer i annen lovgivning er tatt med i Tredje del. Sluttbestemmelser, loven opphever åtte lover og endrer 264 lover. Les forarbeidene her.

Lov nr. 75 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (elektronisk kontroll ved kontaktforbud, ­saksbehandlingsreglene for besøks­forbud mv.) endrer straffeloven 1902 § 33 slik at den hjemler elektronisk kontroll i forbindelse med dom på kontaktforbud. Formålet er særlig å gi bedre beskyttelse til personer som utsettes for vold og trusler om vold fra nåværende eller tidligere samlivspartner, men elektronisk kontroll vil kunne ilegges alle som blir idømt kontaktforbud. I straffeprosessloven tilføyes et nytt kapittel 16 c om sletting av opplysninger som er registrert i forbindelse med elektronisk kontroll. I tillegg oppheves ordningen med obligatorisk rettslig overprøving av påtalemyndighetens beslutninger om besøksforbud som ikke omfatter forbud mot å oppholde seg i eget hjem, se nye sjette, syvende og åttende ledd i straffeprosessloven § 222 a. Les forarbeidene her.

Lov nr. 76 om endring i tomtefestelova) endrar § 37 om fastsetjing av innløysingssum ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus. Bakgrunnen er ein dom i Høgsterett som kom til at den såkalla 40-prosentregelen i tomtefestelova § 37 første ledd andre punktum etter omstenda var i strid med Grunnlova § 105 om retten til full erstatning ved oreigning. Festaren skal kunne krevje innløysing til 25 gonger oppregulert festeavgift. Ved tidsavgrensa kontraktar skal bortfestaren likevel kunne krevje at innløysingssummen blir sett til 40 prosent av råtomtverdien med frådrag for verdiauke som festaren har tilført tomta (40-prosentregelen). Les forarbeida her.

Lov nr. 77 om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven mv. (gjennomføring av aksjonærrettighetsdirektivet i norsk rett mv.) gjennomfører Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2007/36/EF av 11. juli 2007 om utøvelse av visse aksjeeierrettigheter i selskaper med aksjer som er notert på regulert markedsplass. Direktivet faller inn under EØS-avtalen artikkel 77, jf. vedlegg XXII, om selskapsrett. Direktivet omfatter bare selskaper med aksjer som er opptatt til notering på regulert markedsplass i EØS-området, men en del av direktivets regler gjennomføres også i allmennaksjeloven, uten at det skilles mellom noterte og unoterte selskaper. I tillegg gjennomfører loven en forenkling av reglene om utsendelse av dokumenter til generalforsamlingen, dette for å redusere de administrative byrdene for næringslivet. I hovedsak går forenklingen ut på at selskapene skal kunne fastsette i sine vedtekter at når dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen, er gjort tilgjengelige for aksjeeierne på selskapets internettsider, gjelder ikke lovens krav om at dokumentene skal sendes til hver enkelt aksjeeier. Les forarbeidene her.

Lov nr. 78 om endringar i straffelova 1902 (forelding i saker om kjønnslemlesting) inneber at foreldingsfristen for straffansvar ved kjønnslemlesting skal reknast frå den dagen fornærma fyller 18 år, § 68 får eit tillegg som visar til kjønnslemlestelseslova § 1 eller § 2. Les forarbeida her.

Lov nr. 79 om endringer i tvisteloven m.m. og om samtykke til ratifikasjon av Luganokonvensjonen 2007 om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker innebærer endringer i tvisteloven og flere andre lover for å gjennomføre en konvensjon mellom Norge og EU, Danmark, Island og Sveits om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, Luganokonvensjonen 2007. Konvensjonen  erstatter Luganokonvensjonen 1988. Les forarbeidene her.

Lov nr. 80 om endringar i menneskerettsloven mv. (inkorporering av kvinnediskriminerings­konvensjonen) inneber at kvinnediskrimineringskonvensjonen med tilleggsprotokoll blir flytta frå likestillingslova og teken inn i menneskerettslova for å styrkje og sikre kvinner sine rettar samt likestilling som verdi. Les forarbeida her.

Lov nr. 81 om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomføring av de privatrettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF) gjennomfører i norsk rett de privatrettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF om betalingstjenester i det indre marked og om endring av direktiv 97/7/EF, 2002/65/EF, 2005/60/EF og 2006/48/EF samt oppheving av direktiv 97/5/EF. Endringer blir gitt i finansavtaleloven, angrerettloven og kredittkjøpsloven. Les forarbeidene her.

Lov nr. 82 om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen endrer lovens § 14 annet ledd slik at bestemmelsen samsvarer med riksrevisjonsloven § 6 annet ledd, lønn, pensjon og arbeidsvilkår fastsettes som for arbeidstakere i statsstilling. Les forarbeidene her.

Lov nr. 83 om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret mv. (innføring av kommunal beredskapsplikt) nedfeller bestemmelser om kommunal beredskapsplikt, med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeidelse av beredskapsplaner. Den kommunale beredskapsplikten knyttes til øvrige kommunale planprosesser. For å synliggjøre de nye lovbestemmelsene, blir lovens tittel endret til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret. Les forarbeidene her.

Lov nr. 84 om endringer i brann- og eksplosjonsvernloven og el-tilsynsloven innebærer en presisering og tydeliggjøring av dagens rettstilstand, blant annet å sikre tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for forskrifter, å utvide lovens virkeområde til også å omfatte «reaksjonsfarlig stoff», å gi hjemmel for kommunene til og gi lokale forskrifter for oppskyting av fyrverkeri, samt en ny bestemmelse om statlig tilsyn med kommunesektoren (brannvesen) til­passet det nye kapittel 10 A i kommuneloven. Les forarbeidene her.

Lov nr. 85 om endringer i lov om vaktvirksomhet innfører blant annet formålsbestemmelse, loven skal ivareta rettssikkerheten til publikum, sikre god kvalitet på tjenestene, legge til rette for effektiv offentlig kontroll, samt hindre vaktvirksomhet som på grunn av sin militære eller annen sikkerhetsmessige karakter er uforenlig med vaktvirksomhetsloven og for øvrig er ulovlig eller i strid med internasjonal rett. Egenvakthold blir omfattet av loven og selskaper som driver opplæring i vaktvirksomhet blir omfattet av loven, slik at en får kontroll med hvem som forestår slik opplæring.Vekterutdanningen skal endres og heve utdanningsnivået både kvalitets- og kvantitetsmessig. Tillatelses- og kontrollmyndigheten (politiet) skal hvert år kontrollere foretakene basert på innrapportering, blant annet vandelskontroll, som skal utvides slik at også eiere og andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten må oppfylle kravet om tilfredsstillende vandel. Det blir lovfestet en meldeplikt for skatte- og avgiftsmyndighetene, tollvesenet og Arbeidstilsynet til politiet, dersom disse avdekker forhold som antas å være av vesentlig betydning for vurderingen av om en tillatelse til å utøve vakttjenester skal trekkes tilbake. Det samme gjelder for politiet som får en plikt til å varsle selskapene om ansatte som mellom kontrolltidspunktene har begått alvorlig kriminalitet eller som er under etterforsking av sådan såfremt dette ikke vil skade etterforskingen. For blant annet dette formålet blir det innført et nytt landsdekkende elektronisk vaktvirksomhetsregister. Det skal også stilles tydeligere krav til uniformering og legitimering. Les forarbeidene her.

Lov nr. 86 om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i form av fingeravtrykk i pass m.m.) gir bruk av elektronisk lagret biometri i form av fingeravtrykk en rettslig forankring. Loven implementerer EU-forordningen av 13. desember 2004 om bruk av biometri i EU/Schengen-borgeres pass. Loven vil tre i kraft straks fordi Norge innen 28. juni 2009 i likhet med de øvrige Schengen-land skal implementere bruk av fingeravtrykk elektronisk i passet. Les forarbeidene her.

Lov nr. 87 om endringer i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etteretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste lovfester prinsippet om at utvalget innenfor rammen av lov og instruks skal utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. I tillegg blir det lovfestet at sikkerhetsklarering av utvalgets medlemmer gis av Stortingets presidentskap (etter personkontroll utført av Nasjonal sikkerhetsmyndighet). Det blir og lovfestet i formålsbestemmelsen i kontrolloven at utvalget i kontrollvirksomheten skal bidra til at tjenestene respekterer menneskerettighetene. Les forarbeidene her.

Lov nr. 88 om endringer i kommuneloven og svalbardloven (om tillitskapende forvaltning mv. i kommuner og fylkeskommuner) skal legge til rette for en fortsatt tillitskapende forvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Endringene skal bidra til et regelverk for etisk forsvarlig praksis i kommunal virksomhet og til at enkeltpersoner og organisasjoner lettere finner fram til hvor de etiske grensene går i visse situasjoner. Endringene sikrer at kontroll, revisjon, åpenhet og rolleklarhet skal bidra til å øke oppdagelsesrisikoen ved misligheter. Les forarbeidene her.

Lov nr. 89 om endring ilov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) endrer kommuneloven § 35 nr. 1, da bestemmelsens annet punktum ved en inkurie falt ut ved vedtakelsen av lov 8. mai 2009 nr. 26 om endringar i valgloven og kommuneloven (tidlegrøyster, valobservasjon mv.). Les forarbeidene her.

Lov nr. 90 om endringer i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper) skjerper habilitetsreglene for offentlige tjenestemenn og folkevalgte som også er leder eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper. Etter lovendringen vil inhabilitet automatisk inntre for tjenestemenn eller folkevalgte, som også er ledere eller medlemmer av styre eller bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper, når saker hvor selskapet er part skal behandles i folkevalgte organer eller administrasjonen i kommunen. Tilsvarende gjelder ved behandling i statlige forvaltningsorganer. Les forarbeidene her.

Lov nr. 91 om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskaper som er eid av kommuner) fastsetter krav til kjønnsbalansert sammensetning av styrene i kommunalt eller fylkeskommunalt kontrollerte aksjeselskap. Regelen krever at hvert kjønn skal være representert med et visst antall medlemmer i styret, tilnærmet lik 40 prosent av styret, der kommuner og/eller fylkeskommuner eier 2/3 eller mer av selskapet. Les forarbeidene her.

Lov nr. 92 om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting gir hjemmel for forhåndsgodkjenning av NRKs nye medietjeneste, begrenser departementets instruksjonsmyndighet overfor Medietilsynet i visse saker, gir hjemmel for kontroll av abonnentregistre mot NRKs register over lisensbetalere, gir forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider og endrer i reglene om videresending i kringkastingsnett. Les forarbeidene her.

Lov nr. 93 om endringer i barnehageloven (finansiering av ikke-kommunale barnehager) innfører finansiering av ikke-kommunale barnehager etter at barnehagesektoren har blitt rammefinansiert. Endringene trer i kraft ved innlemmingstidspunktet for rammetilskuddet til kommunene, og kommunene vil da få et helhetlig ansvar for sektoren. Les forarbeidene her.

Lov nr. 94 om endringar i opplæringslova og privatskolelova lovfestar plikt til tidleg innsats i faga norsk eller samisk og matematikk på 1.-4. årstrinn, endrar føresegna om organisering av elevane i grupper, lovfestar plikt til å utarbeide årleg rapport om tilstanden innanfor grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring, presiserar retten minoritetsspråklege elevar har til utvida tid i vidaregåande opplæring i opplæringslova, presiserar plikta til å kartleggje dugleiken minoritetsspråklege elevar har i norsk, presiserar plikta i opplæringslova til foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring, lovfestar heimel for forskrifter om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringa, endrar føresegner i privatskolelova som gjeld private skolar som gir særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma og lovfestar rett i opplæringslova til refusjon for utgifter knytte til opplæring i helseinstitusjonar. Les forarbeida her.

Lov nr. 95 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven) omfatter studieforbund, nettskoler (frittstående fjernundervisningsinstitusjone) og enkelte av de skolene som i dag er regulert i kapittel 6A i privatskoleloven, samt nye skoler som blir godkjent etter lovens kapittel 4. Loven erstatter loven fra 1976, denne oppheves fra samme tidspunkt som den nye loven trer i kraft. Les forarbeidene her.

Lov nr.  96 om endring i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler utvider blant annet ansvaret for å bygge, drive og vedlikeholde museer med vitenskaplige samlinger til også å gjelde Universitetet i Stavanger. I tillegg blir formål og oppgaver for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) endret, slik det får større fleksibilitet og handlingsrom i sitt tilsynsarbeid. Det skal legges til rette for at NOKUTs arbeid i større grad enn i dag understøtter kvalitetsutviklingsarbeidet ved universitetene og høyskolene. Les forarbeidene her.

Lov nr. 97 om dyrevelferd bygger i stor grad på ny kunnskap om dyrs evner og behov, og på utpekte mål i Stortingsmelding nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Den nye dyrevelferdsloven presiserer dyrs status og rettigheter og inneholder høye etiske mål for hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i samfunnet. En vesentlig premiss for loven er anerkjennelsen av at dyr har egenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesket. Det er lagt vekt på at loven skal være en moderne lov som beskytter dyrene ut i fra faglig viten og med utgangspunkt i hva som er i dyrenes interesse. Loven angir generelle overordnede prinsipper for folks omgang med dyr, mens mer detaljerte bestemmelser til utfylling av loven blir nedfelt i forskrifter. Dyreeier pålegges et særskilt ansvar, mens det for andre uten særskilt tilknytning til dyret gir loven en plikt til å hjelpe ut fra egne forutsetninger og den konkrete situasjonen, som å varsle eier eller offentlig myndighet. Det innføres en allmenn plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet der dyr lider. Helsepersonelloven blir endret for å tydeliggjøre at helsepersonell på visse vilkår har rett til å varsle om dyrevernsaker. I tillegg inneholder loven blant annet bestemmelser om at avliving av dyr må skje på en forsvarlig måte, vektlegging av dyrets interesse når det benyttes i forsøks- og undervisningssammenheng og dyreholders plikt til å beskytte dyr mot rovdyr og andre farer. Loven omfatter også viltlevende dyr. Mattilsynet blir etter loven tilsynsmyndighet på dyrevelferdsområdet. Loven opphever lov 20. desember 1974 nr. 73. Les forarbeidene her.

Lov nr. 98 om endring av lov om odelsretten og ­åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast ­eiendom mv. og lov om jord mv. innebærer blant annet en modernisering av lovverket for å opprettholde et levende og variert landbruk i hele landet. Endringsloven legger opp til at reglene forenkles og gjøres tydeligere. Endringene i odelsloven skal bidra til en effektiv overdragelsesprosess for landbrukseiendom slik at ressursgrunnlaget eiendommene representerer tas i bruk på en bedre måte, og til at partene unngår unødige prosesser. Les forarbeidene her.

Lov nr. 99 om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror redusere antall medlemmer i Omsetningsrådet for jordbruksvarer fra 19 til 11, formålet er å få et mer velfungerende og effektivt råd. I tillegg gjennomføres endringer om organisering, delegering fra Omsetningsrådet og avvikling av Tilsynsutvalget for rådet. Les forarbeidene her.

Lov nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) avløser naturvernloven. Deler av lakse- og innlandsfiskloven og viltloven endres også, men vil bestå som selvstendige ressurslover. Generelle mål, prinsipper og regler for høsting og annet uttak vil følge av naturmangfoldloven. FN-konvensjonen om biologisk mangfold av 1992 (biomangfoldkonvensjonen) setter en ny ramme for helhetlig naturforvaltning, og dette er det tatt høyde for i loven. Interessen for bruk av naturressurser, herunder genressurser, har økt kraftig, og det knytter seg store økonomiske interesser til utnyttelsen. Naturmangfoldloven og de ulike sektorers lovverk støtter opp om bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold på en tydelig og god måte. Les forarbeidene til loven her.

Lov nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) inneholder bestemmelser som regulerer kommersiell leting, undersøkelse og utvinning av alle mineralske ressurser, bortsett fra olje, gass og vann. Loven avløser bergverksloven, industrikonsesjonsloven kapittel II, kalkstensloven, kvartsloven og mineralavståingsloven og endrer i industrikonsesjonsloven kapittel V og i konsesjonsloven. Arealbruksbestemmelser og krav om tillatelser som finnes i annet lovverk vil gjelde sammen med, og fortsatt være nødvendige, i tillegg til tillatelser etter mineralloven.Loven opprettholder dagens grunnleggende skille mellom mineraler som eies av grunneier (ikke-mutbare) og mineraler som eies av staten (mutbare). Begrepene mutbare og ikke-mutbare mineraler endres til statens mineraler og grunneiers mineraler. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skifter navn til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (Direktoratet for mineralforvaltning). Les forarbeidene her.

Lov nr. 102 om endring i sjøloven (registrering og rettsvern for pant i skrog m.m.) innebærer at registrering og rettsvern for pant blir mulig også i skrog, seksjoner av skrog og hovedmaskineri. som bygges ved utenlandsk verft før ferdigstilling av skipet ved norsk verft. Les forarbeidene her.

Lov nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven) gjennomfører pliktene som følger av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/123/EF av 12. desember 2006 om tjenester i det indre markedet (tjenestedirektivet). Tjenestedirektivet skal bidra til å nå målene i EF-traktaten artikkel 2, som er å fremme balansert og bærekraftig økonomisk utvikling. Plikten til notifisering til EFTAs overvåkingsorgan i direktivet artikkel 15 nr. 7 og artikkel 39 nr. 5 annet ledd, gjennomføres ved endring av EØS-høringsloven. Bestemmelsene om saksbehandlingsfrister og unntak fra prinsippet om automatisk innvilgelse av tillatelse ved overskridelse av fristen, gjennomføres i særlovgivningen, dette sammen med nødvendige forskriftshjemler i de enkelte særlovene, for på den måten å oppfylle direktivets krav på dette området gjennom senere forskrifter. Enkelte endringer i saksbehandlingsreglene er inntatt direkte, som i matloven og serveringsloven. Les forarbeidene her.

Lov nr. 104 om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet gir blant annet en ny bestemmelse om tidligere rettighetshavers subsidiære ansvar for disponeringsforpliktelser, endrer reglene om andres bruk av innretninger, herunder en ny bestemmelse som gir departementet hjemmel til å pålegge bruk av andres innretninger i forbindelse med behandling, transport og lagring av CO2,  gir departementet myndighet til å pålegge seismikkfartøy å bruke satelittsporingsutstyr. Les forarbeidene her.

Lov nr. 105 om endringer i energiloven skal gi en økt satsing på fornybar energi og energieffektivisering, gi en god koordinering av nett, produksjon og forbruk og gi et robust og sikkert nett i alle deler av landet for pålitelig og effektiv overføring av kraft til en mest mulig lik pris. Loven innfører blant annet en tilknytningsplikt for produksjon for å sikre at samfunnsmessig rasjonelle prosjekter gjennomføres. Det innføres en tilknytningsplikt for forbruk på alle nettnivåer, med en unntaksadgang for tilknytning av nytt eller økt forbruk ved ekstraordinære tilfeller. Det stilles krav om eierskap til elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, men med et unntak fra hovedregelen, slik at det fortsatt skal være rom for fleksible og rasjonelle organiseringer av kraftproduksjon, kraftoverføring og fjernvarmevirksomhet. Det blir videre innført konsesjonsplikt for lavspente elektriske anlegg. Les forarbeidene her.

Lov nr. 106 om endringer i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven og vannressursloven (utleie av vannkraftproduksjon mv.) innfører at offentlige eiere skal ha anledning til å inngå avtaler om tidsubegrenset medeierskap til vannkraftproduksjon, og adgang for eiere av utbygde konsesjonspliktige vannfallsrettigheter til å leie ut kraftverk og tilhørende anlegg for en periode inntil 15 år. Adgangen til å sette bort den fysiske driften av kraftproduksjon til driftsoperatører blir lovfestet. Det innføres også bestemmelser i vassdragsreguleringsloven og vannressursloven som gir vassdragsmyndighetene mulighet til å kunne pålegge overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Les forarbeidene her.

Lov nr. 107 om endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF-loven gjennomfører bl.a. forordning nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser (passasjerrettighetsforordningen) som ventes å bli tatt inn i EØS-avtalen. Loven inneholder og endringer og presiseringer i jernbaneloven for å kunne implementere direktiv 2007/59/EF av 23. oktober 2007 om sertifisering av lokomotivførere som fører lokomotiver og tog på jernbanenettet i Fellesskapet (lokomotivførerdirektivet). Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen 5. februar 2009. Les forarbeidene her.

Lov nr. 108 om endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven regulerar tilsette sine rettar ved bruk av konkurranse i kollektivtransportsektoren. Lova skal styrkje dei tilsette sine rettar i kollektivtransportsektoren ved at reglane i arbeidsmiljøloven om arbeidstakarane sine rettar ved overdraging av verksemd skal gjelde tilsvarande i alle situasjonar med bruk av konkurranse. Innsparingar gjennom konkurranse skal ikkje skje som følgje av at ein svekkjer lønns- og arbeidsvilkåra for tilsette. Spesielt er det ønskjeleg å hindre at eldre og sjuke arbeidstakarar blir utstøtte frå arbeidsmarknaden som følgje av bruk av konkurranse. Det vart og gjort endringar i yrkestransportlova om å heve aldersgrensa på kjøresetel og andre einskilde endringar. Les forarbeida her.

Lov nr. 109 om overføring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifisering av veg etter veglov § 62 tredje ledd i forbindelse med forvaltningsreformen inneholder de lovendringer som er nødvendige i vegsektoren for å gjennomføre forvaltningsreformen. Dette gjøres i lov som overfører av rettigheter og forpliktelser og ved endringer i vegloven og vegtrafikkloven. Bakgrunnen for loven er overføring av øvrige riksveger til fylkeskommunene og Oslo kommune, dette for å legge til rette for en mer helhetlig utvikling av vegnettet i fylkene, som skal sikre trafikantenes og næringslivets krav til vegstandard på tvers av de ulike forvaltningsnivåenes eierskap til vegnettet. Les forarbeidene her.