Rød Lovdata-løve på grå bakgrunn

Statsråd 20. juni 2014

I statsråd 20. juni 2014 ble Stortingets vedtak 27. mai 2014 om redigering av Grunnlovens kapittel E og F kunngjort. I tillegg ble det sanksjonert 34 lover, åtte nye lover, en opphevelseslov og 25 endringslover. Les mer om de sanksjonerte lovene lenger ned i nyheten.

Lovtidend    20. juni 2014    👤Knut Davidsen

Kunngjøringen av Grunnlovens kapitler E og F er hjemlet i Stortingets vedtak 13. mai 2014, kunngjort 14. mai 2014 nr. 628, om endringer i Grunnloven, vedtakets del II.   I dette vedtaket fikk Stortinget fullmakt til å redigere paragraf- og leddnummer i og henvisninger til bestemmelser som ble berørt av vedtaket.

Lov 20. juni 2014 nr. 23 om endringer i folketrygdloven og i skattelovgivningen mv. (tilpasning til a-ordningen) opphever blant annet regelen om at meldeplikten til arbeidstakerregisteret kun gjelder arbeidsforhold som skal vare minst sju dager og det trolig vil innebære minst 4 timers arbeid per uke (den såkalte firetimersregelen) og gir en tilpasning til a-opplysningsloven når det gjelder sted og måte for innrapportering til arbeidstakerregisteret. Videre er det vedtatt visse justeringer og presiseringer i folketrygdloven § 25-3 om gebyr og tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten til arbeidstakerregisteret. Les forarbeidene her .  

Lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) gjennomfører enkelte endringer i bestemmelsene om ny uføretrygd, fastsatt ved lov 16. desember 2011 nr. 59. Blant endringene er nye bestemmelser om fastsetting av inntekt før og etter uførhet, endringer knyttet til gjennomføringen av etteroppgjør, oppheving av de særlige bestemmelsene om uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle, justeringer og enkelte opprettinger i bestemmelsene om uføretrygd, innføring av et nytt gjenlevendetillegg i uføretrygden, justeringer i reglene for reduksjon av folketrygdens ytelser under opphold i institusjon og under straffegjennomføring, endring av sats for minste pensjonsnivå for alderspensjonister som lever sammen med en som mottar uføretrygd og at uføre født fra og med 1948 ikke skal gis skjermingstillegg til alderspensjonen. Les forarbeidene her.

Lov 20. juni 2014 nr. 25 om endringer i ferieloven mv. utvider arbeidstakers rett til å utsette og å overføre ferie i forbindelse med sykdom. Samtidig oppheves dagens mulighet til å velge økonomisk kompensasjon fremfor senere ferieavvikling i forbindelse med sykdom eller foreldrepermisjon. All ikke-avviklet ferie skal i slike tilfeller isteden overføres til påfølgende ferieår. I tillegg endres aksjeloven og allmennaksjeloven for å forenkle reglene om ansattes rett til representasjon og det gjøres en mindre endring i arbeidsmiljøloven. Les forarbeidene her .

Lov 20. juni 2014 nr. 26 om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (forenkling av regelverket om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere) gjennomfører endringer i de respektive lovenes regler om oppfølging av sykmeldte. Endringene innebærer en forenkling av regelverket, og betyr i stor grad at rettstilstanden bringes tilbake til slik den var før endringene i 2011, dette grunnet i at erfaringen med endringene da var at de var unødvendig byråkratiske. Formålet med endringene er å gjøre sykefraværsarbeidet enklere for virksomhetene og å målrette innsatsen mot de sykmeldte som har et særlig behov for tett oppfølging, slik at oppfølgingsarbeidet i større grad oppleves som relevant og meningsfylt. Grunnprinsippene i regelverket om tidlig innsats fra arbeidsgiver og fortløpende dialog mellom relevante aktører for å redusere sykefravær og forhindre langvarige sykefraværsløp beholdes. Les forarbeidene her .  

Lov 20. juni 2014 nr. 27 om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven) (gjennomføring av direktiv 2011/83/EU om forbrukerrettigheter) gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/EU av 25. oktober 2011 om forbrukerrettigheter (forbrukerrettighetsdirektivet). Den nye loven skal som gjeldende lov sikre at forbrukeren får relevant og nødvendig informasjon før avtale inngås ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. Eksempler på salg utenfor faste forretningslokaler er gatesalg, messesalg og oppsøkende dørsalg. Fjernsalg er salg ved bruk av fjernkommunikasjon, for eksempel TV, Internett og telefon. Loven inneholder krav til avtalen, og gir som gjeldende lov forbrukeren rett til å gå fra avtalen i 14 dager (angrerett). Loven gjør også endringer i markedsføringsloven, avtaleloven, forbrukerkjøpsloven, finansavtaleloven og forbrukertvistloven. Les forarbeidene her .    

Lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond innebærer at forvaltere av en rekke kollektive investeringsstrukturer, som i dag ikke er underlagt særskilt regulering, blir lovregulert. Dette gjelder forvaltere av blant annet aktive eierfond (private equity) og ulike investeringsselskaper. I tillegg vil forvaltere av nasjonale fond, herunder spesialfond, som etter gjeldende rett er regulert i verdipapirfondloven, bli omfattet av den nye loven. Bakgrunnen for loven er antatt fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU («Alternative Investment Fund Managers Directive», AIFM-direktivet, AIFMD). Formålet med direktivet er blant annet å forbedre mulighetene for kontroll med en gruppe finansielle aktører som har stor betydning for velfungerende markeder i Europa, men som hittil ikke har vært underlagt felleseuropeisk regulering og kontroll. Videre er det et formål med direktivet å legge til rette for et internt marked i EØS-området for forvaltning og markedsføring av alternative investeringsfond på tvers av landegrensene, samt å styrke investorvernet. Loven trer i kraft 1. juli 2014. Les forarbeidene her.

Lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven mv. innebærer nye eierkontrollregler i børser og verdipapirregistre og er en oppfølgning av EFTA-domstolens avgjørelse 16. juli 2012, der gjeldende eierbegrensningsregler for børser og verdipapirforetak ble funnet å være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. I tillegg til børsloven og verdipapirhandelloven endres 16 lover, både lovendringer knyttet til denne endringsloven, andre nødvendige endringer   og rettelser av henvisningsfeil i noen av lovene. Les forarbeidene her .  

Lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer gjennomfører EØS-regler som svarer til forordning (EF) nr. 1060/2009 og gir Finansdepartementet hjemmel til å fastsette forskriftet til gjennomføring av loven. Les forarbeidene her .      

Lov 20. juni 2014 nr. 31 om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven), lov 20. juni 2014 nr. 32 om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), lov 20. juni 2014 nr. 33 om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), lov 20. juni 2014 nr. 34 om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven), lov 20. juni 2014 nr. 35 om endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven), lov 20. juni 2014 nr. 36 om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven), lov 20. juni 2014 nr. 37 om endring i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven) og lov 20. juni 2014 nr. 38 om endringar i lov 21. juni 2013 nr. 66 om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., endringar i lovene er blant anna ein del av endringane i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2014. Les forarbeidene her.    

Lov 20. juni 2014 nr. 39 om oppheving av lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard og endringer i helsetilsynsloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr opphever totalforbudet mot å tilvirke alkoholholdig drikk på Svalbard ved at loven om tilvirkning oppheves. I tillegg endres helsetilsynsloven, legemiddelloven og medisinsk utstyr slik at Kongen kan bestemme at lovene skal gjelde for Svalbard. Les forarbeidene her .      

Lov 20. juni 2014 nr. 40 om rituell omskjæring av gutter skal sikre de rettslige rammer for at rituell omskjæring utføres på en forsvarlig måte. Den nye loven skaper klarhet i ansvarsforhold, samtykkeregler og kompetansekrav, og sikrer adekvat smertelindring og oppfølgning etter inngrepet, og innebærer en lovfesting av at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten på en slik måte at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring på en forsvarlig måte. Hovedregelen i loven er at rituell omskjæring skal utføres av lege, men kan også utføres av andre dersom lege er tilstede og står ansvarlig for inngrepet. Les forarbeidene her.

Lov 20. juni 2014 nr. 41 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) skal gi brukeren innflytelse over egen livssituasjon og innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Rettigheten skal gjelde for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene som omfattes av rettigheten er praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Les forarbeidene her .      

Lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) og lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) erstatter lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven), som har vist seg å ikke dekke dagens informasjonsbehov til den enkelte pasient. De nye lovene skal legge til rette for at helsepersonell som yter helsehjelp skal kunne få relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte, uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere. Reglene skal også legge til rette for enklere og mer effektiv bruk av data til kvalitetsforbedring, forskning, statistikk, helseanalyser, helseovervåking, planlegging, styring og beredskap. Den enkeltes personvern skal ivaretas, og helsepersonells tilgang til opplysninger blir regulert. Ved å vedta to lover gis det bedre mulighet til å formulere bestemmelsene slik at de passer til formålet og den aktuelle bruken av helseopplysningene. Les forarbeidende her .      

Lov 20. juni 2014 nr. 44 om endringer i midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolighus og fritidshus endrer lovens § 5 ved at lovens opphevelse utsettes fra 1. juli 2014 til 1. juli 2015. Endringen gjøres for å gi nødvendig tid til å følge opp Den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom 12. juni 2012 i saken Lindheim og andre mot Norge og NOU 2013: 11 Festekontrakter og folkerett. Les forarbeidene her .  

Lov 20. juni 2014 nr. 45 om endringer i tinglysingsloven mv. (elektronisk tinglysing) innebærer at det legges til rette for elektronisk tinglysing. De vedtatte endringene gjelder tinglysingsloven, lov om registrering av elektriske kraftledninger og lov om burettslag. Endringene skal forenkle prosessen med tinglysing og gjøre tinglysingsarbeidet raskere og rimeligere. Ved elektronisk tinglysing vil kommunikasjonen av tinglysingsdata skje både direkte mellom de profesjonelle brukernes fagsystemløsninger, og gjennom en brukerportal. Informasjonen i dokumentene vil tilrettelegges i en strukturert form som gjør at store deler av dataene kan kontrolleres automatisk og deretter registreres direkte inn i tinglysingssystemet. I en del tilfeller vil dokumentet inneholde fritekst som vil kreve manuell saksbehandling. Det kan da holdes av prioritet ved at dokumentet registreres i tinglysingssystemet med en merknad om at registreringen ikke er endelig. I tilfeller hvor dokumentet oppfyller vilkårene for tinglysing og kan kontrolleres helautomatisk, vil dokumentet umiddelbart registreres endelig i grunnboken med prioritet fra klokkeslettet det kom inn. En overgang til elektronisk tinglysing vil medføre betydelige samfunnsmessige besparelser. Les forarbeidene her .      

Lov 20. juni 2014 nr. 46 om endringer i straffeloven 1902 (foreldelse) skal muliggjøre etterforskning og strafforfølgning av noen av de mest alvorlige straffbare handlingene uavhengig av om det er gått lang tid siden forbrytelsen ble begått. Saker om drap, voldtekt og seksuell omgang med barn under 14 år og 16 år skal unntas fra reglene om foreldelse. Utskutt foreldelse skal gjelde også i saker om vold i nære relasjoner og tvangsekteskap, dvs. at foreldelsesfristen tidligst skal begynne å løpe når fornærmede fyller 18 år. I påvente av ikrafttredelse av straffeloven 2005 skal også menneskehandel omfattes av regelen om utskutt foreldelse i straffeloven 1902. Endringene skal også gjelde for handlinger som er begått før loven trer i kraft såfremt foreldelse ikke allerede er inntrådt. Les forarbeidene her .      

Lov 20. juni 2014 nr. 47 om endringer i politiloven og SIS-loven mv. innebærer endringer i politiloven §§ 18 og 24 b for å tydeliggjøre at det ved ansettelse i politiet og ved opptak til Politihøgskolen skal kreves uttømmende og utvidet politiattest etter politiregisterloven § 41. Slik attest kan også kreves for personer som skal utføre arbeid for politiet uten å være ansatt, eller som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør for politiet. SIS-loven § 7 nr. 2 blir endret slik at opplysninger om innreiseforbud etter utvisning etter utlendingsloven § 66 annet ledd kan registreres i Schengen informasjonssystem (SIS). Endringen skal bidra til en mer effektiv håndhevelse av innreieforbud etter utvisningsvedtak slik som i de øvrige utvisningssaker med innreiseforbud. I straffeprosessloven oppheves § 55 annet ledd 2. punktum, tilsatte ved Statens innkrevingssentral tilhører ikke lenger påtalemyndigheten. Les forarbeidene her.    

Lov 20. juni 2014 nr. 48 om endringer i politiloven (tigging) innebærer at kommunene i politiloven § 14 får hjemmel til å fastsette at tigging på offentlig sted skal være forbudt eller underlagt nærmere regulering. Les forarbeidene her .      

Lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven) innfører to nye strafferettslige reaksjoner, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd. Hensynet til offeret og andre berørte blir også ivaretatt. Loven styrker retten til gjenopprettende prosess under straffegjennomføring og sikrer at kriminalomsorgen tar hensyn til avtaler inngått i konfliktrådet i forbindelse med hjemmesoning, permisjon, innvilgelse av straffavbrudd og prøveløslatelse. I tillegg blir det endring i reglene om personlig oppmøte ved konfliktrådsbehandling, mulighet til mekling ved offerløs kriminalitet, forutsatt at noen er berørt, og mulighet til indirekte mekling. Det blir også innført strengere krav til mekleres vandel og fratakelse av verv. Loven opphever lov 15. mars 1991 nr. 3 om konfliktråd (konfliktsrådsloven) og endrer blant annet straffelov 1902, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven og straffeloven 2005. Les forarbeidene her .     

Lov 20. juni 2014 nr. 50 om endringer i naturmangfoldloven utvider området for naturmangfoldlovens kapittel IV fra å bare gjelde utenlandske treslag til skogbruksformål og ballastvann fra skip til også å gjelde fremmede organismer generelt. Dette gjøres ved å gi Kongen hjemmel til ved forskrift å fastsette regelverk om fremmede organismer. Les forarbeidene her .   

Lov 20. juni 2014 nr. 51 om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) avløser og i stor grad viderefører lov 23. juni 1888 om Retten til Fiskeri i Tanavasdraget i Finnmarkens Amt.   Loven endrer i tillegg finnmarksloven kapittel 4 ved endring av § 28 og ved å tilføye en ny § 28 a og lakse- og innlandsfiskeloven § 24. Les forarbeidene her .      

Lov 20. juni 2014 nr. 52 om endringer i lov  om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) m.m. gjennomfører en effektivisering av byggesaksprosessene. Målet er rask og effektiv saksbehandling og god forutsigbarhet for alle involverte, endringene innebærer større tillit til at den enkelte selv tar ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket. Tilfeldig lokalt skjønn i byggesaksprosessen skal minskes, blant annet gjennom å tydeliggjøre ansvaret til den enkelte. Dette gjelder både tiltakshavere, kommunene, naboer og andre berørte. Tiltakshaver må selv kunne stå ansvarlig for mindre tiltak på egen eiendom når de er i samsvar med regelverket og må derfor skaffe seg oversikt over hvilke regler som gjelder. Eksempler på forenklinger er fritak for søknadsplikt for mindre frittliggende bygg, som for eksempel garasjer og lignende. En bakgrunn for endringen om opphevelse av lokal godkjenning av foretak er at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har åpnet en sak mot Norge, der de mener at lovens krav om godkjenning av foretak er i strid med tjenestedirektivet. Les forarbeidene til loven her.

Lov 20. juni 2014 nr. 53 om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot skal muliggjøre godkjenning av enkelte skoler inntil en større endring av privatskolelova trer i kraft, det innføres en bestemmelse om at det i særlige tilfeller kan gis godkjenning til private skoler som ikke oppfyller kravet om grunnlag i privatskoleloven § 2-1 annet ledd. Bestemmelsen er en smal adgang til dispensasjon som kun vil være aktuell i et fåtall tilfeller. Dispensasjon vil bare bli gitt hvor den omsøkte skolen har et pedagogisk tilbud eller en organisering av undervisningen som er nyskapende i forhold til eksisterende offentlige og private skoler. Les forarbeidene her .  

Lov 20. juni 2014 nr. 54 om endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) innebærer blant annet endring av ordningen med leksehjelp, innfører rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og søker om oppholdstillatelse, opphever plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker, innfører rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring, lovfester fylkeskommunens ansvar for grunnskoleopplæring i fengsel og innfører krav om politiattest ved tilsetting i folkehøyskole. Les forarbeidene her.

Lov 20. juni 2014 nr. 55 om endringer i universitets- og høyskoleloven innebærer blant annet endringer i bestemmelsene om godkjenning og godskriving. Vedtak om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning som gir en korrekt angivelse av utdanningens nivå og omfang i henhold til lov, forskrift og gjeldende internasjonale konvensjoner kan ikke overprøves av NOKUTs klagenemnd. Klageinstansen vil fortsatt kunne vurdere om det foreligger saksbehandlingsfeil, rettsanvendelsesfeil og brudd på forvaltningsrettslige prinsipper. I tillegg får studentene rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel, dette er i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjon ved fødsel og gjelder for både mor, far, medmor og adoptivforeldre. Ved fusk er det nye regler, dette gjelder bokkontrollen før eksamen og det lovfestes en adgang til å reagere på medvirkning til fusk. Det opprettes også en database som skal inneholde informasjon om utestengingsvedtak (RUST-databasen). Les forarbeidene her

Lov 20. juni 2014 nr. 56 om endringer i industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, elsertifikatloven og havenergilova opphever regelen om fordeling av konsesjonsavgiften hvert 10. år i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven og en teknisk endring i reglene om overtredelsesgebyr i energiloven, elsertifikatloven og havenergilova. Loven trer i kraft 1. juli 2014. Les forarbeidene her .