Statsråd 21. juni 2013

I statsråd 21. juni 2013 ble det sanksjonert 50 lover. Blant lovene er fire nye lover som omhandler likestilling og diskriminering, lovendringer knyttet til Revidert nasjonalbudsjett 2013, ny fiskesalslagslov, ny boklov, ny jordskiftelov og ny skipsarbeiderlov. Se listen over lovene ved å klikke på «les mer»-knappen. Se statsrådslisten her.

Lovtidend    21. juni 2013    👤Knut Davidsen

I statsråd 21. juni 2013 ble det sanksjonert 50 lover. Blant lovene er fire nye lover som omhandler likestilling og diskriminering, lovendringer knyttet til Revidert nasjonalbudsjett 2013, ny fiskesalslagslov, ny boklov, ny jordskiftelov og ny skipsarbeiderlov. Se listen over lovene ved å klikke på «les mer»-knappen. Se statsrådslisten her.

 

·         Lov nr. 55 om endring i lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland har til formål å harmonisere loven med annen og nyere lovgivning på områdene god eierstyring og selskapsledelse. Endringene sikrer de ansatte i selskapet rett til medbestemmelse og medinnflytelse i selskapet i form av egne styrerepresentanter valgt av og blant de ansatte. Videre blir det innført en uttrykkelig hjemmel for Norfund til å etablere og eie datterselskaper når dette anses hensiktsmessig for å nå fondets målsettinger slik disse er kommet til uttrykk i lovens formålsbestemmelse. Videre klargjøres skillet mellom investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte samarbeidsselskaper og ordinære porteføljeselskaper. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 56 om lønnsnemndbehandling av arbeidtvisten mellom EL & IT Forbundet og Atea AS våren 2013 innebærer at forbundets krav om opprettelse av tariffavtale ved bedriften skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det blir forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans for å løse tvisten. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 57 om endring i markedsføringsloven endrer § 18 første ledd ved å oppheve bestemmelsen som forbyr kjøpsbetingete konkurranser, dette fordi bestemmelsen er problematisk i forhold til direktiv 2005/29/EU om urimelig handelspraksis artikkel 5 som er innlemmet i EØS-avtalen. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), lov nr. 59 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), lov nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) og lov nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt likestilling (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) har som formål å fremme gjennom å styrke diskrimineringsvernet. Lovene viderefører i all hovedsak gjeldende regler i likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. De er vedtatt som nye lover fordi det er gjort relativt omfattende lovtekniske og språklige endringer. Likere og mer tilgjengelige lovtekster innebærer også et styrket diskrimineringsvern. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 62 om endringer i barnelova (barneperspektivet i foreldretvister) har til formål å styrke barnets rolle i foreldretvister etter barneloven. Endringene skal avhjelpe i tilfeller der foreldre som ikke bor sammen, er så uenige om foreldreansvar, fast bosted og samvær at saken bringes inn for domstolen. Formålet er å styrke barns rettssikkerhet og deltakelse i foreldretvister, og gi barn bedre beskyttelse i tilfeller der de risikerer å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller bli behandlet på andre måter som utsetter den fysiske eller psykiske helsen for skade eller fare. Les forarbeidene her.  

·         Lov nr. 63 om endringer i barnevernloven bygger på evalueringen av forvaltningsreformen i barnevernet. Denne evalueringen var knyttet til at staten overtok de tidligere fylkeskommunale oppgavene og ansvaret på barnevernområdet i 2004. Endringene skal sikre høy kvalitet i barnevernets arbeid. Krav til rettssikkerhet, forsvarlighet og barns medvirkning, sammen med kunnskaps- og kompetanseutvikling og god samhandling mellom forvaltningsnivåene står sentralt. Innspill fra blant annet barnevernsbarn selv og ulike utvalg og arbeidsgrupper nedsatt av departementet har vært viktig i arbeidet med endringsloven. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 64 om endringer i barnelova (farskap og morskap) endrer reglene i barnelova blant annet slik at ugifte fedre nå skal erklære farskap, og at både mor og far skal være enige når farskapet skal fastsettes ved erkjennelse. Frister for å reise sak om farskap gjeninnføres og det lovfestes krav om DNA-analyse som bekrefter farskapet. Videre lovfestes det at det offentlige har en plikt til å fastsette farskap etter norske regler, og at Oslo vil være alternativt verneting når mor og barn bor på sperret adresse. I tillegg gjøres en del mindre endringer av redaksjonell art. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 65 om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (reisedekning, utbetaling av feriepenger og krav om opplysninger) inneholder regler om stortingsrepresentantenes rett til reisedekning og feriepenger, og gir Stortingets administrasjon hjemmel til å innhente opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for ytelser etter stortingsgodtgjørelsesloven er til stede. Les innstillingen her.

·         Lov nr. 66 om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., lov nr. 67 om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen, lov nr. 68 om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, lov nr. 69 om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt, lov nr. 70 om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel, lov nr. 71 om endring i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift, lov nr. 72 om endring i lov 22. juni 2012 nr. 41 om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav og lov nr. 73 om endringar i lov 26. april 2013 nr. 16 om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personalliste) vert gitt i samanheng med Revidert nasjonalbudsjett 2013. Les forarbeida her.

·         Lov nr. 74 om endringer i akvakulturloven gjennomfører endringer i loven som en etterkontroll. Blant annet blir lovens miljøkapittel endret. Flere av endringene skal styrke hjemmelsgrunnlaget for avbøtende tiltak og redusere risikoen ved rømming av oppdrettsfisk. Miljønormen i lovens § 10 skal gjøre det tydelig at virksomhetene har plikt til å drive forebyggende arbeid for å unngå uheldige følger for miljøet. Det blir innført gebyr og avgift for å finansiere miljøovervåking i regi av det offentlige. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova).  erstattar lov om omsetning av råfisk (råfiskloven)  frå 1951. Lova inneber at det vert etablert ei ny og moderne lov om omsetning av dei viltlevande marine ressursane og at lova vert harmonisert med resten av lovverket som regulerer fiskerinæringa, medrekna havressurslova og deltakarlova. Lova vidarefører i det vesentlege dagens råfisklov, og gjer det tydeleg korleis førstehandsomsetninga av viltlevande marine ressursar blir handsama, og kva for viktig rolle fiskesalslaga har i ressursforvaltninga. Les forarbeida her.

·         Lov nr. 76 om endringer i kirkeloven innebærer at Kirkemøtets myndighet til å fastsette valgordning reguleres ved bestemmelser om at kirkevalgene skal avholdes samtidig med og i lokaler i umiddelbar nærhet til stortings- eller kommunestyrevalget, at det skal velges sju leke medlemmer av bispedømmerådene ved flertalls- eller forholdstallsvalg og at minimum fire av disse skal velges ved direkte valg. Hovedelementene i kirkeforliket blir med endringene lovfestet. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 77 om endringer i forsvarspersonelloven regulerer lojalitetsplikten for personell i Forsvarsdepartementet og underliggende etater (forsvarssektoren) når det gjelder adgangen til å ta lønnede eller ulønnede oppdrag utenfor forsvarssektoren. Reglene om disponeringsplikten for yrkesbefal og avdelingsbefal blir også endret, de nærmere betingelser og forutsetninger for at slik disponering gyldig kan foretas klargjøres. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 78 om endringer i bioteknologiloven (straffebestemmelsen og assistert befruktning til personer med seksuelt overførbare sykdommer) åpner opp for assistert befruktning av smittevernhensyn til fertile par med seksuelt overførbare sykdommer. Det blir også gjort endring i lovens straffebestemmelse. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 79 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til nødvendig helsehjelp og pasientrettighetsdirektivet m.m.) gjennomfører pasientrettighetsdirektivet, endrer fristen for informasjon om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og skal generelt  forenkle og forbedre regelverket. Endringene vil understøtte et forsvarlig pasientforløp, samt sikre tilgang til spesialisthelsetjenesten for de pasientene som har behov for det. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 80 om endringer i helseregisterloven (Kreftregisteret) innebærer endring i behandling av opplysninger i Kreftregisteret. Fra å kunne samtykke til oppbevaring av screeningresultater må pasienten nå aktivt motsette seg oppbevaringen. Endringen gis også virkning for opplysninger som er innsamlet før endringen trer i kraft. Dette betyr at også opplysninger om kvinner som allerede er undersøkt og er registrert med normale funn, fortsatt vil bli i registeret – med mindre de aktivt reserverer seg mot dette. Les forarbeidene her.

·           Lov nr. 81 om endring i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalgets innsynsrett) endrer § 4 første ledd om innsynsrett. Hensikten med endringen er å gi utvalget mulighet til å føre tilsyn med private tele- og Internettilbydere som bistår Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i forbindelse med kommunikasjonskontroll. Etter dagens regelverk kan utvalget kun føre tilsyn med slike virksomheter dersom de eies med mer enn en halvdel av det offentlige. Les representantforslaget her.

·         Lov nr. 82 om endringer i politiregisterloven mv. endrer politiregisterloven og andre lover i forbindelse med ikrafttredelsen av politiregisterloven. Endringsloven gjelder dels endringer som er en direkte følge av politiregisterloven, som for eksempel overføring av taushetspliktsbestemmelsene fra henholdsvis straffeprosessloven og politiloven samt opphevelse av strafferegistreringsloven. Videre endres bestemmelser i straffeprosessloven uavhengig av politiregisterloven. Politiregisterlovens bestemmelser om vandelskontroll nødvendiggjør en rekke endringer i gjeldende regelverk. Enkelte endringer i politiregisterloven er dels av redaksjonell art og dels en konsekvens av at man under utarbeidelse av politiregisterforskriften ble oppmerksom på enkelte forhold som tilsier endring i loven. Det er også gitt overgangsregler som er nødvendig før politiregisterloven iverksettes. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 83 om endring i politiloven endrer lovens § 14 om politivedtekter. Endringen innebærer at kommunene får hjemmel til å fastsette i politivedtektene at politiet gis adgang til å fastsette vilkår for pengeinnsamling på offentlig sted. Politiet kan i forbindelse med dette pålegge meldeplikt og føre register. Les forarbeidene her

·         Lov nr. 84 om endringer i straffeprosessloven (bording av skip ved terrorhandlinger m.m.) åpner for at påtalemyndigheten kan gi utenlandske myndigheter tillatelse til å borde et norsk fartøy ved mistanke om overtredelse av noen av straffebestemmelsene i skipsfartsprotokollen 2005, som er en av FNs terrorkonvensjoner. Det blir også innført en bestemmelse om erstatningsansvar for norske myndigheter for skade som oppstår i forbindelse med en bording. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 85 om endringer i straffeloven 1902 og straffeloven 2005 mv. (forberedelse av terror m.m.) tar sikte på å hindre terrorhandlinger. Planlegging og forberedelse av en terrorhandling og mottakelse av terrortrening kriminaliseres, straffansvaret for befatning med våpen og sprengstoff i den hensikt å begå en forbrytelse utvides. I tillegg blir kvalifisert deltakelse i en terrororganisasjon ved ulike former for aktiv støtte kriminalisert. Ikrafttredelsen av enkelte endringer i straffeloven 2005, blant annet innføringen av 30 års strafferamme for grove terrorhandlinger blir fremskyndet og adgangen til å reise straffesak for overtredelse av denne bestemmelsen skal ikke foreldes. Idømt fengselsstraff for overtredelse skal heller ikke falle bort ved foreldelse. Straffansvaret for organisert kriminalitet blir utvidet, og definisjonen av organisert kriminell gruppe blir utvidet slik at den favner grupper med en flatere og løsere struktur. I påvente av ikrafttredelse av straffeloven 2005 blir flere av endringene som er vedtatt av Stortinget gjennomført i straffeloven 1902. Straffansvaret for hatefulle ytringer blir utvidet til også å omfatte diskriminering mv. av personer med nedsatt funksjonsevne. Straffebestemmelsen om driftsforstyrrelser av skip, jernbane og luftfartøy skal også å omfatte busstrafikk. Vernet mot datakriminalitet blir styrket og det blir gitt et nytt straffebud om alvorlig kulturminnekriminalitet. Dette skal legge til rette for norsk tilslutning til annen tilleggsprotokoll 26. mars 1999 til Haagkonvensjonen 1954 om vern av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (Haagkonvensjonens annen tilleggsprotokoll). PST får styrket adgangen til å strafforfølge terrorforberedelser. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon) gir utvidet adgang til å nekte innsyn i straffesaksdokumenter for å styrke vernet om kilder og informanter. Lovendringene skal dekke politiets og påtalemyndighetens praktiske behov for å avklare spørsmål knyttet til innsyn og følger opp NOU 2009:15 – Skjult informasjon – åpen kontroll. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 87 om endringer i passloven (politiets adgang til å benytte passregisteret) åpner for at politiet kan benytte opplysninger fra det sentrale passregisteret til flere oppgaver enn det som ligger i dagens regler. Politiet kan etter endringene blant annet hente ut opplysninger fra passregisteret til bruk i arbeid med å finne savnet person eller med å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe og i å identifisere en person som kan innbringes, skal pågripes eller anbringes i politiarrest. Uthentingen av opplysninger fra passregisteret til de nevnte formålene skal skje ved direkte tilgang. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 88 om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen endres slik at terskelen for å bringe særskilte meldinger inn for Stortinget senkes. En større bruk av særskilte meldinger vil rette større oppmerksomhet på Sivilombudsmannens virksomhet og på den måten også gjøre ordningen bedre kjent. Les innstillingen her.

·         Lov nr. 89 om endringer i sivilombudsmannsloven (nasjonal forebyggende mekanisme) legger til rette for at Sivilombudsmannen skal være Nasjonal forebyggende mekanisme og dermed oppfylle de krav OPCAT stiller, slik at OPCAT snarest mulig kan ratifiseres. OPCAT er FNs tilleggsprotokoll til torturkonvensjonen fra 1984. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 90 om endringer i utlendingsloven innfører en ny bestemmelse vedrørende beviskrav for avslag på søknad om familieinnvandring når det er fare for at særkullsbarn vil bli utsatt for seksuelle overgrep. Lovendringen skal beskytte barn som søker familieinnvandring mot å bli utsatt for seksuelle overgrep i Norge. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 91 om endringer i utlendingsloven (misbruk av aupairordningen mv.) gir blant annet ny bestemmelse som åpner for å treffe vedtak om at det ikke skal innvilges oppholdstillatelse for å være au pair hos en konkret vertsfamilie dersom vertsfamilien grovt eller gjentatte ganger har brutt vilkår for oppholdstillatelse til au pair (karanteneordning). Karantenen kan gjelde i ett, to eller fem år. Det kan også treffes vedtak på bakgrunn av ilagt straff eller særreaksjon, og karantenen kan da gjelde i opptil ti år. Formålet med lovendringen er å bidra til å forhindre at au pairer utnyttes som billig arbeidskraft eller utsettes for straffbare forhold. En tilsvarende karanteneordning fins allerede for arbeidsgivere som ulovlig utnytter utenlandske arbeidstakere. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 92 om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) gir nye regler for hvordan forvaltningen og domstolene skal behandle utlendingssaker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn (sikkerhetssaker). Lovendringene etablerer regler som gir muligheter for kontradiksjon i saker der opplysninger som er gradert etter sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen må hemmeligholdes, og samtidig legge til rette for en effektiv saksbehandling, tilpasset sakenes særegne karakter og viktighet. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 93 om endringer i rettsgebyrloven og lov om notarius publicus (gebyr for notarialforretninger og testamentoppbevaring) innebærer at notarialforretninger, inkludert vigsler og oppbevaring av testament i domstolene blir gebyrlagt. Disse tjenestene er i dag gratis. Gebyret for testamentoppbevaring blir satt til 0,8 ganger rettsgebyret (R), mens det for notarialforretninger blir fastsatt en forskriftshjemmel for å fastsette gebyrer. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 94 om endringar i inndelingslova, lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser, gjev Kongen mynde til å flytte inntil éin kommune til eit anna fylke, utan å leggje saka fram for Stortinget. Der ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke, skal det opprettast ei fellesnemnd. Fylkesmannen skal kalle saman til eit fellesmøte for kommunestyret i den kommunen som skal slutte å eksistere, og kommunestyra i dei kommunane som dei einskilde delane skal leggjast til. Tilsvarande får departementet ansvar for å kalle saman til fellesmøte for fylkestinga. Fellesnemnda skal òg førebu den fireårige økonomiplanen det første året etter samanslåinga, ikkje berre det første budsjettet. Les forarbeida her.

·         Lov nr. 95 om endringer i lov om folkebibliotek justerer formålsparagrafen, slik at bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon lovfestes. I tillegg endres  § 4, slik at kommunenes frihet til å organisere sine bibliotektjenester på den mest hensiktsmessige måten tydeliggjøres. Videre gjøres det endringer i bestemmelsene om fylkesbibliotek, for bedre å legge til rette for en utvikling av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 96 om omsetning av bøker (bokloven) tar utgangspunkt i gjeldende rammevilkår for bokomsetning. Loven skal gjelde omsetning av skjønnlitteratur, sakprosa, faglitteratur for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning, uansett publiseringsformat. Sentralt i loven er en lovfesting av en obligatorisk plikt for leverandør av bøker til å fastsette bindende videresalgspriser (fastpris) på nye bøker. Det blir gitt en forskriftshjemmel til å gi rom for forhandler til å gi en generell rabatt på fastprisen til sluttkunde, og anledning til å gi rabatt til bibliotek og ved kjøp av et stort antall bøker. Det blir lovfestet samarbeid om normalkontrakter mellom forlag og forfattere/oversettere, blant annet om fastsettelse av royaltysatser og oversetterhonorar. Dette skal bidra til en forutsigbar inntekt for forfattere og oversettere. Det innføres en skaffe- og leveringsplikt og det gis anledning til samarbeid om litteraturabonnementer. Dette innebærer at en bokhandel har plikt til å skaffe en bok fra forlaget på konkret bestilling fra en kunde, og at forlaget har plikt til å levere bøker til bokhandelen, så sant bøkene finnes på lager. Litteraturabonnementene innebærer at forlag forplikter seg til å gi bokhandelen lav innkjøpspris på førsteeksemplar mot at bokhandelen forplikter seg til å ta inn et visst antall titler. Loven gir også regler om forhandlinger mellom forlag og bokhandel, det etableres et ikke-diskrimineringsprinsipp på grunnlag av eierskap og omsetningsvolum, og  det er fastsatt en øvre sats på 50 pst. for avansen ved forhandling av salgskontrakter. Felles frakt- og leveringsbetingelser ved omsetning av bøker fastsettes i forskrift. Det blir opprettet en egen nemnd som skal avgi rådgivende uttalelse i tvister som måtte oppstå i forhandlinger mellom bokhandel og forlag. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 97 om endringer i medieeierskapsloven utvider lovens virkeområde til også å omfatte eierskap i kringkasting og elektroniske medier. Virkeområde avgrenses i forhold til elektroniske medier til de redaksjonelle, journalistiske massemediene. I tillegg  en omlegging til en mer fleksibel reguleringsmodell ved at mer av den nærmere regelutformingen blir fastsatt i forskrift. Særregelen om krysseierskap oppheves og reglene om multimedieeierskap forenkles. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 98 om endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.) innebærer blant annet en plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning, erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med én årlig rapport, plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan, erstatningsbestemmelse med delt bevisbyrde for saker om psykososialt miljø, utvidet foreldelsesfrist i straffesaker om psykososialt miljø og hjemler til å vedta forskrift om felles skolekrets og om et forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 99 om endringer i barnehageloven (politiattest m.m.) innebærer at bestemmelsen om politiattest harmoniseres med politiregisterlovens overordnede regler om barneomsorgsattest, og at rapportering av tjenestedata etter barnehageloven utvides til å gjelde også kommunale barnehageeiere. En slik plikt til rapportering for kommunale barnehageeiere følger i dag av kommuneloven. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) avløyser gjeldande jordskiftelov frå 1979. Lova har reglar om heile verksemda i jordskifterettane, og om behandlinga av anke i lagmannsrettane. Jordskifterettane skal etter lova framleis vere særdomstolar. Lova inneheld mellom anna reglar om kva som er formålet med verksemda i jordskifterettane, korleis verksemda skal vere organisert, kva for sakstypar jordskifteretten skal behandle (jordskifte, rettsutgreiing, grensefastsetjing, skjønn og andre avgjerder etter andre lover), kva for reglar om saksbehandling som gjeld, korleis sakskostnadene skal fordelast, og korleis partane kan få prøvd avgjerdene i jordskifteretten for ein overordna rett som vil vere lagmannsretten. Hovudformålet med lova er ei ny moderne jordskiftelov, som er enklare og lettare å forstå for dei som skal bruke lova. Ved utforminga av lova er det lagt særleg vekt på at det er mange partar som prosederer sjølve for jordskifterettane. Språket er blitt klarare og lova er lettare å lese. Det vert betre skilje mellom materielle reglar (kva retten kan ta avgjerd om), og prosessuelle reglar (korleis retten skal behandle sakene). Jordskifteoverretten vert slått saman med lagmannsretten. Lagmannsretten vert styrka med jordskiftefagleg kompetanse (jordskiftelagdommar). Den nye lova er oppdatert i høve til andre store lovrevisjonar dei seinare åra. Dette gjeld særleg tvistelova, plan- og bygningslova og matrikkellova. Les forabeida her.

·         Lov nr. 101 om endringer i småbåtloven (bruk av vannscooter) innebærer at det generelle forbudet mot bruk av vannscooter fastsatt i småbåtloven § 40 tredje ledd oppheves. Samtidig får departementet adgang til å fastsette forskrift om nærmere regler for bruk av vannscooter. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstaker på skip (skipsarbeidsloven) erstatter sjømannsloven som ble vedtatt i 1975. Det arbeidsrettslige vernet for arbeidstakere for øvrig har blitt styrket siden 1975, særlig ved vedtakelse av ny arbeidsmiljølov i 2005. Et hovedhensyn ved skipsarbeidsloven har derfor vært å se hen til de rettigheter som øvrige arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven og så langt som mulig bringe sjøfolks rettigheter på det samme nivå. Samtidig er det særskilte forhold som gjør seg gjeldende ved å arbeide til sjøs, noe som både tilsier at arbeidslivet til sjøs fortsatt bør reguleres av en egen lov, og at lovgivningen bør inneholde tilstrekkelig fleksibilitet og tilpasninger til skipsfartens og fiskerinæringens behov. Ved utformingen av loven er det også tatt hensyn til at vesentlige deler av den norske flåten er konkurranseutsatt, i første rekke utenriks skipsfart og offshore. Skipsarbeiderloven innebærer både en forbedring av stillingsvernet og en utvidelse av rettigheter som samlet sett gir en vesentlig styrking av sjøfolks stilling. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 103 om endringer i vegtrafikkloven (miljøfartsgrenser) innebærer at miljø, inklusive beskyttelse av befolkningens helse, er et allment hensyn i vegtrafikkloven og dermed også kan være et hensyn ved vegmyndighetenes fastsetting av fartsgrenser for bestemt eller ubestemt tid, se lovens § 6. Endringen i lovens § 33 nr. 2 vil klargjøre at også tilleggsreaksjonen prikkbelastning kan ilegges ved overtredelser av miljøfartsgrenser. Les forarbeidene her.

·         Lov nr. 104 om endringar i yrkestransportlova (gjennomføring av forordning (EF) nr. 1071/2009, 1072/2009 og 1073/2009 og endringar i organiseringa av løyvestyresmaktene mv.) skal mellom anna leggje til rette for ei gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordningane (EF) nr. 1071/2009 om innføring av felles regler med hensyn til vilkårene som må oppfylles for å utøve yrket som transportør på vei og om oppheving av rådsdirektiv 96/26/EF, 1072/2009 om felles reglar for tilgang til den internasjonale marknaden for godstransport på veg og 1073/2009 om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss og om endring av forordning (EF) nr. 561/2006 av 15. mars 2006. Samla vert forordningane omtala som vegpakka. Les forarbeida her.