Rød Lovdata-løve på grå bakgrunn

Statsråd 6. juni 2014

I statsråd 6. juni 2014 ble lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet og lov om endringer i folketrygdloven (reduksjon av mødrekvoten og fedrekvoten) sanksjonert.

Lovtidend    6. juni 2014    👤Dag T. Hoelseth

Lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet inneber at ein ved barnebortføring kan halde tilbake barnebidrag og ytingar som ein elles hadde rett til i utlandet når dette ikkje kan reknast som eit uforholdsmessig inngrep i den konkrete situasjonen. Som barnebortføring vert rekna tilfella der ein av foreldra tek med seg eit barn som bur i Noreg til eit anna land i strid med foreldreansvaret, eller eventuelt held tilbake barnet i eit anna land etter eit lovleg opphald der. Etter reglane i dag har barnebortføring i seg sjølv ikkje noko å seie for utbetalinga av offentlege ytingar eller innkrevjing og utbetaling av barnebidrag. Opphald i utlandet kan likevel føre med seg at vilkåra for ei yting ikkje lenger er oppfylte. Den nye lova tek sikte på å sikre ei rask vurdering av retten til ytingar etter ei bortføring til utlandet, slik at ytingar vert stansa så snart som mogleg når vilkåra ikkje er oppfylte. Les forarbeida her

Lov 6. juni 2014 nr. 20 om endringer i folketrygdloven (reduksjon av mødrekvoten og fedrekvoten) gjennomfører de nødvendige lovendringene for gjennomføring av Stortingets vedtak om reduksjon av mødrekvoten og fedrekvoten fra 14 til 10 uker for å sikre foreldrene mer fleksibilitet. Bakgrunnen var at enkelte foreldre opplevde at de ikke hadde anledning til å ta ut hele kvoten. Ved å redusere kvotene vil familien i mindre grad miste foreldrepengedager dersom en av foreldrene ikke har mulighet til å ta ut hele eller deler av kvoten. Loven gjelder fra 1. juli 2014. Les forarbeidene her

I tillegg ble det blant annet vedtatt forskrift om endringer i forskrift 21. mars 2014 nr. 301 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas integritet, suverenitet og uavhengighet og forskrift om endring i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten. 

Endringen i Ukraina-forskriften er et ledd i samordnede internasjonale reaksjoner og i samsvar med EUs utvidede tiltak som Norge har sluttet opp om. Ifølge statsrådsforedraget er bakgrunnen for endringene de russiske myndigheters vedvarende folkerettsstridige handlinger overfor Ukraina, som representerer en alvorlig og dyptgripende trussel mot europeisk fred og stabilitet. Til tross for gjentatte protester og anmodninger fra det internasjonale samfunn har Russland unnlatt å deeskalere konflikten og redusere spenningsnivået. 

Tiltakene omfatter reiserestriksjoner samt påbud om frys og forbud mot å gjøre tilgjengelig penger eller formuesgoder til en gruppe listeførte personer og foretak. Ved endringsforskriften innarbeides forordning (EU) nr. 476/2014 og forordning (EU) nr. 477/2014 i norsk rett. Disse endrer forordning (EU) nr. 269/2014 som allerede er innarbeidet i forskriften. 

Forskrift om endring i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten opphever kravet om eierfellesskap ved tildeling av strukturkvote i havfiskeflåten. Ifølge statsrådsforedraget er tanken bak endringene å spare rederier i havfiskeflåten for administrative kostnader knyttet til gjennomføring av eierendringer og omorganisering ved strukturering. Endringene er også ment å gjøre regelverket mer forutsigbart ved at det ikke lenger vil knytte seg usikkerhet til når vilkårene for eierfellesskap er oppfylt.

Les statsrådslisten her.