Statsråd 7. juni 2013

I statsråd 7. juni 2013 ble endringer i arbeidsmiljøloven, lov om merking av forbruksvarer m.v., pasient- og brukerrettighetsloven og sjøloven samt ny lov om Norsk kulturråd (kulturrådsloven) sanksjonert. Les statsrådslisten her.

Lovtidend    7. juni 2013    👤Lovdata

I statsråd 7. juni 2013 ble endringer i arbeidsmiljøloven, lov om merking av forbruksvarer m.v., pasient- og brukerrettighetsloven og sjøloven samt ny lov om Norsk kulturråd (kulturrådsloven) sanksjonert. Les statsrådslisten her.

  • Lov nr. 27 om endringer i arbeidsmiljøloven (lønn under ammefri) innebærer at yrkesaktive kvinner som ammer barn under ett år har rett til lønn fra arbeidsgiver under ammefri inntil én time på dager der den avtalte arbeidstiden er sju timer eller mer. De fleste arbeidstakere som er dekket av tariffavtaler har rett til lønn under ammefri i sin avtale. Lovendringen vil være en minimumsløsning for de arbeidstakere som ikke er dekket av en tariffavtale som gir slik rett. Den nye lovbestemmelsen griper ikke inn i kollektive eller individuelle avtaler i arbeidslivet der disse gir bedre rettigheter enn den nye bestemmelsen. Formålet med lovendringen er å legge til rette for at mødre som går ut i arbeid i barnets første leveår skal kunne fortsette å amme uten vesentlig inntektstap. Dette vil både legge til rette for at flere kvinner kan amme sitt barn og for økt yrkesdeltakelse blant kvinner som ammer. Høyere yrkesaktivitet blant mødre i barnets første leveår åpner for at fedre kan ta en større del av foreldrepermisjonen og bidrar dermed til mer likestilte foreldreskap. Les forarbeidene her.
     
  • Lov nr. 28 om endringer i lov om merking av forbruksvarer m.v. innebærer at forordning (EF) nr. 66/2010 av 25. november 2009 om EU-miljømerket gjennomføres i norsk rett. Forordningen erstatter rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en EØS-ordning for tildeling av miljømerke. Foruten å implementere ny forordning i lov om merking av forbruksvarer, endres  loven for å synliggjøre at enkelte bestemmelser i loven gjelder pliktig merking av varer, mens enkelte bestemmelser gjelder også frivillig miljømerking av varer og tjenester i henhold til forordningen. Endringsloven medfører også at loven får ny offisiell korttittel («forbrukermerkeloven»). Les forarbeidene her.
     
  • Lov nr. 29 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.) skal legge til rette for at pasienters, brukeres og pårørendes stilling styrkes i tilsynssaker og ved uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Det åpnes for at pasienter, brukere og pårørende får innsyns- og uttalerett i utredningsfasen, dvs. i tilsynssaker som behandles av Fylkesmannen og i saker hvor Statens helsetilsyn mottar varsel om alvorlige hendelser etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a. Retten til å anmode om vurdering av pliktbrudd skal også gjelde for systemfeil, og ikke bare individfeil slik loven legger opp til i dag. Les forarbeidene her.
     
  • Lov nr. 30 om endringar i sjøloven (reglar om passasjeransvar, m.a. gjennomføring av forordning (EF) nr. 392/2009) gjennomfører i norsk rett Aten-konvensjonen om transport av passasjerar og deira reisegods til sjøs, 1974, som endra ved protokoll 1. november 2002 (heretter: 2002 Aten-konvensjonen), med visse atterhald, som for ansvar ved terrorhendingar og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 392/2009 av 23. april 2009 om erstatningsansvar for transportørar ved ulykker under sjøtransport av passasjerar (heretter: Aten-forordninga), i samsvar med EØS-komiteens avgjerd nr. 17/2011 av 1. april 2011. Forordninga gjer både utvalde delar av 2002 Aten-konvensjonen og IMOs atterhald og retningsliner for gjennomføringa av Aten-konvensjonen til EU-rett. I tillegg har forordninga reglar om rett til erstatning for utstyr til passasjerar med funksjonshemmingar.  Les forarbeida her.
  • Lov nr. 31 om Norsk kulturråd (kulturrådloven) er en rammelov hvor kun det ytre rammeverket for Kulturrådets virksomhet fastsettes. Formålet med loven er å oppdatere og presisere det grunnleggende, organisatoriske regelverket om Kulturrådet og avklare og tydeliggjøre rådskollegiets faglige selvstendighet. Loven tar utgangspunkt i Kulturrådet slik det er i dag, rådet skal fortsatt være et statlig forvaltningsorgan med hele landet som virkefelt, delt i to enheter, et rådskollegium og en administrasjon. Administrasjonen skal være underlagt overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet. Regler om fordeling av tilskudd og tilskuddsordninger skal fortsatt reguleres i forskrifter og retningslinjer for de enkelte tilskuddsordningene, dette gjelder også den interne organiseringen. Les forarbeidene til loven her. Loven trer i kraft straks.