Straffutmåling og oppreisningserstatning ved voldtekt til samleie

Høyesterett har i to avgjørelser avsagt 19. mai 2011 behandlet spørsmålet om straffutmåling ved voldtekt til samleie, og har justert den veiledende normen for oppreisningserstatning til fornærmede.

Avgjørelse    24. mai 2011    👤Lovdata

Høyesterett har i to avgjørelser avsagt 19. mai 2011 behandlet spørsmålet om straffutmåling ved voldtekt til samleie, og har justert den veiledende normen for oppreisningserstatning til fornærmede.

 

Høyesterett la til grunn at for straffbare handlinger begått etter endring av straffeloven 1902 ved lov 25. juni 2010 nr. 46, som trådte i kraft samme dag, skal domstolene fullt ut bygge på de forhøyde straffnivåer som er forutsatt i motivene til lovendringen. I mellomperioden mellom vedtakelsen av straffeloven 2005 og ikrafttreden av lovendringen av straffeloven 1902 25. juni 2010 skal det skje en gradvis skjerping av straffenivået.

 

HR-2011-1015-A

Saken gjaldt straffutmåling ved voldtekt til et ubeskyttet og fullbyrdet samleie, der elementer av grove trusler og frihetsberøvelse var fremtredende. De straffbare handlinger ble begått i gjennomføringstiden for en tidligere dom på samfunnsstraff for vold og det ble utmålt fellesstraff. Ettersom de straffbare handlinger fant sted i slutten av juli 2010, ble straffen fastsatt på grunnlag av straffeloven 1902 etter lovendringer 25. juni 2010 nr. 46, som trådte i kraft samme dag. Høyesterett understreket at siktemålet med endringen av straffeloven 1902 i 2010 var å forsere innføringen av et forhøyet normalstraffenivå for en del alvorlige forbrytelser, herunder seksuallovbrudd, i påvente av at straffeloven 2005 trådte i kraft. Den gradvise skjerpingen som er skissert i Høyesteretts storkammerdom i Rt-2009-1412, må skje raskere enn opprinnelig forutsatt. For straffbare forhold begått etter at endringsloven trådte i kraft i 2010, må domstolene fullt ut bygge på de forhøyde nivåer som er forutsatt i lovmotivene. Dette rokker ikke ved domstolenes plikt til å fastsette en forsvarlig straff i det enkelte tilfellet, basert på et bredt spekter av hensyn. Høyesterett bekreftet lagmannsrettens straffutmåling på fengsel i fem år og forkastet anken.

 

HR-2011-1016-A

Saken gjaldt straffutmåling ved voldtekt til samleie og utmåling av oppreisningserstatning til fornærmede. Det var tale om to samleier med ei jente på 17 1/2 år. Overgrepene var smertefulle for fornærmede, fremsto som planlagte og tiltalte truet med kniv. De straffbare handlinger fant sted i november 2009, fem måneder etter vedtakelsen av straffeloven 2005 og sju måneder før ikrafttreden av de straffskjerpende endringer av straffeloven 1902 som ble vedtatt ved lov 25. juni 2010 nr. 46. Høyesterett la til grunn at det i denne mellomperioden skal skje en gradvis skjerping av straffen. Høyesterett bekreftet lagmannsrettens idømte straff på fengsel i 4 år og 9 måneder og forkastet anken over straffutmålingen. Høyesterett justerte den veiledende normen for oppreisningserstatning ved voldtekt til 150000 kroner. Høyesterett la til grunn at den veiledende normen bare bør fravikes der det foreligger særlige grunner, eksempelvis fornærmedes alder. Ettersom fornærmede i denne saken var 17 1/2 år da voldtekten fant sted ble hun tilkjent 175000 kroner i oppreisning.