Foto: Flickr/Andreas Åkre Solberg

Studiestart? Studentsamskipnader = studentenes ve og vel

Universiteter og høyskoler er en viktig del av samfunnets utdanningssystem og tiltrekker seg studenter fra Norge og andre land. For å ivareta studentenes velferdsbehov er det opprettet studentsamskipnader, som tilbyr studentene forskjellige tjenester.

Artikkel    5. august 2014    👤Knut Davidsen

Foto: Flickr/Andreas Åkre Solberg (endret)

Studentsamskipnadene har som oppgave å ta seg av studentenes velferdsbehov ved det enkelte lærested, og er en egen virksomhetsform. Studentsamskipnadene er ikke en del av staten, men studentene, universitetene og høyskolene og staten har interesser i virksomheten. Som organisasjonsform kan studentsamskipnadene sammenlignes med stiftelser, se lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven), og har også visse fellestrekk med foreninger.

 Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) § 1 angir virkeområde for loven, den gjelder for læresteder som omfattes av lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). Forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader har mere detaljerte regler om hva en studentsamskipnad skal gjøre. Blant oppgavene er å støtte opp om de særskilte behov studentene har som f.eks. kantinedrift, drift av boliger, drift av treningsanlegg, tilbud om helse- og sosialtjenester, rådgivning og drift av barnehager. I tillegg skal samskipnadene støtte studentsosiale, faglige og kulturelle tiltak. Studentpolitikken blir ivaretatt av de lokale velferdstingene.    

For å være med i studentsamskipnadene må studentene betale en semesteravgift, dette er en lovpålagt avgift, se studentsamskipnadsloven § 10 og forskriften § 15.