trygg skolevei

Trygg skolevei

Norske skoleveier er forskjellige, både når det gjelder standard, bredde, oversiktlighet og antallet trafikanter. Mange steder oppleves skoleveien som lang og farlig, spesielt for de minste barna. Skoleveien er et offentlig ansvar, trygg skolevei er et ansvar for alle, både kjørende og gående.

Artikkel    8. august 2014    👤Jon D. Bech

Lov om vegtrafikk av 18. juni 1965 nr. 4 (vegtrafikkloven) bestemmer i § 3 at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom, så det ikke oppstår fare eller voldes skade  -  slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Bestemmelsen slår også fast at veifarende skal vise hensyn mot de som befinner seg ved veien.

Etter § 6 skal fører av kjøretøy avpasse farten etter sted, sikt, føre-  og trafikkforhold slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre. Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t.

Vegtrafikklovens § 4 fastsetter at det kan gis trafikkregler for kjørende og gående trafikk samt særlige trafikkbestemmelser for en kommune eller en del av en kommune. Egne trafikkregler er gitt ved forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler). Trafikkreglene gjelder all trafikk på vei. I forskriftens § 9 er det gitt bestemmelser om særlig plikt overfor gående, blant annet at kjørende skal la gående få tilstrekkelig plass på veien. I § 13 blir det understreket at kjørende i særlig grad plikter å holde tilstrekkelig lav fart og om nødvendig stanse ved passering av skolepatruljer og barn som oppholder seg på eller ved veien. 

Etter vegtrafikklovens § 9 kan politiet regulere trafikken slik forholdene i hvert enkelt tilfelle krever det, og kan i slike tilfeller fravike flere av bestemmelsene i loven.