Verneting

Verneting er betegnelsen på den rettskrets hvor en sivil rettssak kan eller skal reises. Normalt er dette saksøktes hjemting, dvs. der saksøkte har sin bolig hvis det er snakk om en fysisk person.  Dette kalles også alminnelig verneting.

Søketips    31. oktober 2012    👤Lovdata

Verneting er betegnelsen på den rettskrets hvor en sivil rettssak kan eller skal reises. Normalt er dette saksøktes hjemting, dvs. der saksøkte har sin bolig hvis det er snakk om en fysisk person.  Dette kalles også alminnelig verneting.

Alle søksmål kan anlegges ved saksøktes hjemting når ikke særlig verneting er påbudt i loven. Slike særlige verneting gjelder blant annet for søksmål vedrørende fast eiendom, der saken må reises i den rettskrets eiendommen ligger. Virksomhet registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens hovedkontor ligger. Søksmål om erstatningansvar kan anlegges i den rettskrets hvor den skadevoldende handling fant sted. Søksmål fra arbeidstakere mot arbeidsgivere om individuelle arbeidsforhold kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted der arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting.

For juridiske personer gjelder det særlige regler: Staten har verneting i Oslo. De enkelte kommuner vil ha alminnelig verneting i den rettskrets der kommunen ligger. Offentlige foretak  vil ha verneting der styret sist hadde sitt sete.

Dessuten kan saksøkte dersom lovens regler ikke er til hinder for det, vedta annet verneting. Dette gjelder enten det er snakk om et bestemt søksmål eller  søksmål som springer ut av et bestemt rettsforhold.

Regler om verneting i sivile saker finnes i tvisteloven §§ 4-3 til 4-8.

Det gjelder særlige regler om internasjonale verneting. Slike saker kan bare anlegges for norske domstoler når saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge.