Vedtekter til bygningsloven for Oslo by.

DatoFOR-0000-00-00-1
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-02-10-151
Endrer
Gjelder forOslo kommune, Oslo
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Oslo.

Kapitteloversikt:

Endret 22 okt 1986 nr. 2089, 7 juli 1989 nr. 722, 6 okt 1993 nr. 1089, 17 nov 1994 nr. 1039, 10 feb 1995 nr. 151.

30. aug. 1979
Til § 1 i lov 21. des. 1956 nr. 3.
1.Området ved Strømmen stadion.

Følgende eiendommer overføres fra Lørenskog kommune til Skedsmo kommune:

Gnr. 81 bnr. 4, 12, 36, 65, 80 og 126.

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner går ut fra et punkt i nåværende grense ved Strømsvegens sørøstre kant, som ligger ca. 100 meter vest for Strømmen stadion. Fra dette punkt går grensen i sørøstlig hovedretning, idet den følger vest- og sørgrensen for eiendommene gnr. 81 bnr. 4, 80, 4, 12, 36 og 126 fram til et punkt ved Vittenbergvegens nordkant, som ligger ca. 50 meter øst for vegkrysset Vittenbergvegen/Gamlevegen. Her svinger grensen og går i nordlig hovedretning, idet den følger østgrensen for eiendommen gnr. 81 bnr. 126, samt sør-, øst- og nordgrensen for eiendommen gnr. 81 bnr. 65, til den treffer den tidligere grense mellom kommunene, som den så følger videre nordover.

2.Området ved Steinbekk.

Følgende eiendommer overføres fra Lørenskog kommune til Skedsmo kommune:

Gnr. 107 bnr. 1011.

Del av gnr. 107 bnr. 8 og 1448.

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner går ut fra et punkt i den nåværende grense, som ligger ca. 110 meter nordvest for vegkrysset Steinbekkvegen/Bekkevegen, og som ligger på vestre kant av Steinbekkvegen. Grensen følger vestre kant av nevnte veg i sørøstlig hovedretning til et punkt vest for vegkrysset Steinbekkvegen/Bekkevegen. Herfra går grensen i østlig hovedretning etter nordre kant av Bekkevegen til den treffer den tidligere grense mellom kommunene som den så følger videre sørover.

3.Området ved Tangerud.

Følgende eiendommer overføres fra Skedsmo kommune til Lørenskog kommune:

Gnr. 80 bnr. 8, 13, 15, 20, 21, 22, 23, 40, 41, 45, 52, 53 og 54.

Del av gnr. 80 bnr. 1, 2 og 4.

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner går ut fra et punkt i den nåværende grense, som ligger ca. 650 meter nordøst for Lørenskog stasjon. Fra dette punkt går grensen i vestlig retning til et punkt i søndre kant av Europaveg 6, hvor Oslo kommune tilstøter. 

Følgende eiendommer overføres fra Skedsmo kommune til Oslo kommune:

Gnr. 80 bnr. 9, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39 og 50.

Del av gnr. 80 bnr. 1, 2, 4 og 51.

Den nye delen av grensen mellom Skedsmo kommune og Oslo kommune går fra det nevnte punkt i søndre kant av Europaveg 6 i nordvestlig hovedretning ca. 600 meter til et punkt. Her svinger grensen og går i sørvestlig retning til den treffer den tidligere grense mellom kommunene, som den så følger videre nordvestover.

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog kommune og Oslo kommune går ut fra det ovenfor nevnte punkt ved søndre kant av Europaveg 6, og går i sørvestelig hovedretning idet den følger sørgrensen for gnr. 80 bnr. 51 og 50 fram til et punkt i den tidligere grense mellom Oslo kommune og Skedsmo kommune som den så følger videre sørover.

De eiendomsoverføringer som omfattes av denne resolusjonen får virkning fra 1. januar 1980.

(II 1979 341)

6. okt. 1993 nr. 1089
Til § 10-2 fjerde ledd:

Også vedkommende byråd, vedkommende administrasjon/faglige leder i sentraladministrasjonen, direktøren for etat for eiendom og utbygging, byantikvaren, direktøren for vann- og avløpsverket, direktøren for miljøetaten og veisjefen skal delta i bygningsrådets (byutviklingskomitéens) møter på samme vilkår som nevnt i første og annet ledd.

(II 1993 710)

22. april 1983
Til 21, 1. ledd, bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Oslo kommune, vedtatt av Oslo kommunestyre 25. november 1976 og slik den ble godkjent ved kgl.res. av 17. mars 1978 og ved Miljøverndepartementets brev av 24. desember 1979.
II.Vedtekten gjelder for jord-, skog-, natur- og friluftsområder i Gjersrud og Stensrud som ligger i Oslo kommune og som er beskrevet under punkt III.

Vedtekten gjelder ikke for reguleringsplan stadfestet 6. august 1976 (S-2156).

III.De arealer som undergis vedtekt, ligger innenfor nedennevnte grenselinjer slik disse er avmerket på kartet i målestokk 5.000, datert 5. juli 1982 og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

Arealene hvor jord-, skog-, natur- og friluftsområdene inngår har følgende grensebeskrivelser:

Vedtektsområdet er avgrenset av Markagrensen (grense for byggesonen) i øst, Markgrensen mot Liåsen i nord og Europavegtraséen i vest. I sør: dels av kommunegrensen, dels av stadfestede reguleringsplaner: del av S-1977 (friluftsområde) og S-2317 (byggeområde for bensinstasjon og friluftsområde).

IV.Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. II og III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder i inntil 10 år.

(II 1983 s 328)

Til § 21, 1. ledd, bokstav b.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Oslo kommune, vedtatt av Oslo kommunestyre 25. november 1976 og slik den ble godkjent ved kgl.res. av 17. mars 1978 og ved Miljøverndepartementets brev av 24. desember 1979. Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vann-, forsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet jfr. pkt. II.
II.Vedtekten omfatter de planlagte byggeområder i Gjersrud og Stensrud som ligger i Oslo kommune og som er beskrevet nedenfor.

Vedtekten gjelder ikke for reguleringsplan stadfestet 6. august 1976 (S-2156).

De arealer som undergis vedtekt, ligger innenfor nedennevnte grenselinjer slik disse er avmerket på kartet i målestokk 5.000, datert 5. juli 1982 og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

Arealene hvor byggeområdene inngår har følgende grensebeskrivelser:

Vedtektsområdet er avgrenset av Markagrensen (grense for byggesonen) i øst, Markgrensen mot Liåsen i nord og Europavegtraséen i vest. I sør: dels av kommunegrensen, dels av stadfestede reguleringsplaner: del av S-1977 (friluftsområde) og S-2317 (byggeområde for bensinstasjon og friluftsområde).

III.Innenfor de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. II kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtaket.
IV.Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke ut over ti år.

(II 1983 s 329)

10. februar 1995 nr. 151
Til § 23 nr. 1 første og annen setning:

Det skal utarbeides reguleringsplan eller bebyggelsesplan for de områder i kommunen hvor det er bestemt i arealdelen av kommuneplanen at utbygging m.v. bare kan skje etter slik plan og for områder hvor det skal gjennomføres større bygge- og anleggsarbeider. Tillatelse etter § 93 kan ikke gis for større bygge- og anleggsarbeider før det foreligger reguleringsplan, eller bebyggelsesplan der det i arealdel av kommuneplan er fastsatt at reguleringsplan ikke kreves.

(II 1995 65)

10. februar 1995 nr. 151.
Til § 28: 

Til § 28-2 tredje ledd:

Bebyggelsesplan som utarbeides på grunnlag av reguleringsplan med hjemmel i reguleringsbestemmelsene kan behandles som bestemt i § 28-1 nr. 2 og nr. 4, forutsatt at betingelsene nevnt der for slik behandling er oppfylt. Vedtekten gjelder kun for bebyggelsesplaner som utarbeides på grunnlag av reguleringsplaner som er vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. 

Til § 28-2 siste ledd:

Mindre vesentlig endringer av bebyggelsesplan behandles som angitt i § 28-1 nr. 2 og 4.

(II 1995 65)

10. februar 1995 nr. 151.
Til § 30 annet ledd:

Før en slik sak legges frem for kommunestyret, skal den først legges ut til offentlig ettersyn. Kommer det inn bemerkninger til planutkastet skal saken forelegges det faste utvalg for plansaker (byutviklingskomiteen) på ny før den oversendes kommunestyret. Private reguleringsforslag som kommer inn etter at det for samme område er lagt reguleringsforslag ut til offentlig ettersyn, behandles som illustrerte bemerkninger.

(II 1995 65)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 63. 

Til § 63 nr. 2 første ledd:

Grunneier som vil fraskille tomter plikter å legge frem en samlet delingsplan over vedkommende eiendom eller del av den når kommunen (byutviklingskomiteen) krever det. Kommunen (byutviklingskomiteen) kan ved fradeling av små og vanskelig bebyggbare tomter kreve fremlagt illustrert bebyggelsesforslag som godtgjør at tomten kan bebygges på forsvarlig måte. 

Til § 63 nr. 3:

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan sette som vilkår for å gi delingstillatelse at eiendommer som har samme eier og som skal nyttes under ett, blir sammenføyd i grunnboka, jf lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 4-3.

(II 1994 s 289)

29. juni 1981
Til § 65.

Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er tilfredstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann og vann til brannslukking.

Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen.

Hvor det etter bygningsrådets skjønn vil være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad å gjennomføre bestemmelsen i annet ledd, eller hvor særlige grunner ellers tilsier det, kan bygningsrådet godkjenne en annen ordning.

Også i andre tilfelle enn dem som er nevnt i annet ledd kan bygningsrådet kreve at bygningen skal knyttes til offentlig vannledning når særlige hensyn tilsier det.

(II 1981 s 473)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 66: 

Til § 66 nr. 1 første ledd:

Skal atkomsten være kjørbar må dette angis særskilt, og minste bredde skal da være 3,5 meter ( 2,5 meter effektiv kjørebredde) 

Til § 66 nr. 2 første ledd:

Legges ledning gjennom naboeiendom, må rettigheten være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen (byutviklingskomiteen) godtar som tilfredsstillende. Plasseringen skal være angitt på tilfredsstillende måte.

(II 1994 s 289)

25. mars 2009 nr. 433
Til § 66a:
§ 1.Tilknytningsplikt

Kommunen kan kreve at bygninger som oppføres innenfor områder i Oslo som omfattes av konsesjon gitt etter lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), tilknyttes fjernvarmeanlegget.

§ 2.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 6. oktober 1993 nr. 1089 om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Oslo kommune, Oslo.

(II 2009 nr. 2)

29. juni 1981
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den etter bygningsrådets bestemmelse har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd. Hvor det er forskjell på det nåværende og det regulerte vegnivå, må bebyggelse og adkomst/avkjørsel tilpasses begge, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) skal holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

Formannskapet eller den det gir fullmakt kan gjøre unntak fra bestemmelsene i a, b og c. Det kan i den forbindelse stilles nærmere vilkår og kreves sikkerhetsstillelse. Vedkommende må ved tinglyst erklæring forplikte seg til, når kommunen forlanger det, å opparbeide veg eller å legge ledninger for kloakk og vann.

(II 1981 s 474)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 69.

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan kreve at verdifullt landskap og vegetasjon søkes bevart.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 69 nr. 3:

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan kreve at utkast til plan for bebyggelse, herunder søknad om byggetillatelse og bruksendring, skal omfatte plan i fastsatt målestokk for utforming av ubebygd areal og fellesareal. Når et areal som er større enn 5 dekar skal bebygges under ett, skal alltid slik plan innsendes. Utomhusplan skal alltid anvendes der hvor det er fastsatt i arealdel av kommuneplan.

Det kan kreves at denne plan omfatter terrengbearbeiding, vegetasjon og utomhusanlegg. Kommunen (byutviklingskomiteen) kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer kommunen (komiteen) trekker opp. Etter at planen er godkjent av kommunen (byutviklingskomiteen), plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

På arealer som omfattes av slike planer er det ikke tillatt å endre bruken vesentlig i strid med planen uten samtykke av kommunen (byutviklingskomiteen).

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan kreve snuplass opparbeidet på egen grunn.

II 1994 s 289

6. okt. 1993
Til § 69 nr. 4:

Bygningsrådet (byutviklingskomitéen) kan samtykke i at det i stedet for anordning av biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1993 711)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 70 nr. 1 første ledd:

Bygninger må plasseres minst 2 meter fra kommunens vann- og avløpsledninger.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 74 nr. 2

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan treffe bestemmelse om takform, fasademateriale og farge m.v.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 75 nr. 1.

Leilighet skal ha eget vannklosett og bad eller dusj. Kommunen (byutviklingskomiteen) kan også ellers påby at bygning skal forsynes med WC og fastsetter i tilfelle antallet.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 76.

For all boligbebyggelse og for andre kategorier bebyggelse som har fastsatte normer for parkeringsdekning skal det være sikret nødvendig garasjeplass i den utstrekning godkjent plan, jf. § 69, ikke viser tilstrekkelig biloppstillingsplass på den ubebygde del av tomta. I så fall skal, ved søknad om oppføring av bygning(er) garasje(r) være innpasset i planen selv om garasje(r) ikke bygges samtidig med den øvrige bebyggelse. Kommunen (byutviklingskomiteen) kan kreve at garasjer føres opp samtidig med bygningen(e).

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 78 nr. 1 tredje ledd.

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 79.

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan forby bebyggelse eller virksomhet som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket, når den etter kommunens (komiteens) skjønn vil hindre eller i særlig grad vanskeliggjøre en forsvarlig utvikling av strøket i fremtiden.

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan forby bruksendring fra bolig til næringsvirksomhet.

I boligområder tillates bare boliger med nødvendige anlegg så som garasjer for boligene o.l. I slike strøk tillates ikke innredet og drevet kontor, forretnings- og industrivirksomhet. Etter kommunens (byutviklingskomiteens) bestemmelse i det enkelte tilfelle kan det allikevel tillates virksomhet som skal tjene beboerne i strøket.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 85 første ledd.

Midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg må ikke plasseres slik at de hindrer allmenn ferdsel eller friluftsliv eller atkomst til kommunaltekniske anlegg i grunnen eller på annen måte fører til vesentlige ulemper for omgivelsene.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 87 nr. 2: 

Til pkt b:

b.endring eller reparasjon som etter kommunens (byutviklingskomiteens) skjønn medfører at enkelte deler av bygningen i det vesentligste vil bli fornyet, herunder installasjon av WC, bad og dusj. 

Til pkt d:

d.oppføring, endring eller reparasjon av pipe, fyringsanlegg, ildsted eller ventilasjonsanlegg.
17. november 1994 nr. 1039

(II 1994 s 289)

Til § 90:

Er innretning som nevnt i § 89 skadd på en slik måte at fare eller vesentlig ulempe kan oppstå for person eller eiendom, plikter eieren å sørge for at forholdet blir brakt i orden. Kommunen (byutviklingskomiteen) kan gi de pålegg som finnes nødvendig for at plikten blir oppfylt.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 91 a.

Det må foreligge tillatelse fra kommunen (byutviklingskomiteen) for:

a)å omdanne eller ta i bruk bolig til næringsvirksomhet,
b)å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1.er ekspropriert av det offentlige
2.ligger innenfor område som er regulert til fornyelse (§ 25 nr. 8) og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen,
c)å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler,
d)annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a eller c når ombyggingen fører til at leilighet må fravikes.

Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til d skal gis, tas hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan kommunen (byutviklingskomiteen) påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 92 første og annet ledd.

Reglene i § 65 annet til fjerde ledd, § 66 nr. 2 annet til tredje ledd om tilknytning til vann- og avløpsledning, § 68 for så vidt angår krav om avledning av grunn- og overvann, § 69 nr. 1 tredje punktum om fjerning og beskjæring av trær og beplantning, § 80 nr. 2 om bygning eller virksomhet som medfører fare eller særlig ulempe, § 103 om innhegning, § 105 om belysning og renhold m.v. og § 106 om fyringsanlegg, piper, ventilasjonsanlegg og kjøle- og fryseanlegg gjelder også i forhold til bestående bygning. Det samme gjelder § 75 om vannklosett, men slik at påbud etter § 75 nr. 2 annet punktum gis av kommunestyret og slik at kommunen (byutviklingskomiteen) kan godta at ett vannklosett installeres til felles bruk for flere leiligheter.

Når det på bebygd eiendom finnes ubebygd grunn som etter kommunens (byutviklingskomiteens) skjønn er egnet til å tjene de formål for bebyggelsen som er nevnt i § 69 nr. 1 og 3, kan kommunen (komiteen) kreve at grunnen blir utlagt og opparbeidet til slike formål, og videre at dette skjer i samsvar med godkjent utomhusplan, jf. § 69 nr. 3 med tilhørende vedtekt.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 93. 

Til § 93 første ledd

g.Oppsetting og endring av skilt og reklame o.l. som nevnt i § 107 første ledd med vedtekt. 

Til § 93 annet ledd:

Tillatelse må også innhentes før ubebygd areal brukes til lagervirksomhet. Tillatelse av kommunen må også innhentes før bygning eller del av bygning blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn bygningen eller vedkommende del av den tidligere har tjent. Tilsvarende gjelder for lagervirksomhet på ubebygd areal.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 94 nr. 3 første ledd første setning

I forbindelse med at søknad sendes inn skal naboer og gjenboere varsles hvis ikke disse skriftlig har sagt fra at de ikke har noe å merke til søknaden.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 96 første ledd annen setning:

Søknad om forlenget gyldighet i inntil 3 år kan innsendes før 3-årsfristen er utløpt. § 94 nr. 2 og 3 om samtykke og varsling gjelder tilsvarende.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 97.

Hører arbeidet under offentlig myndighet, kan kommunen (byutviklingskomiteen) bestemme at tilsynet overlates til vedkommende myndighet. I så fall kan kommunen (byutviklingskomiteen) også bestemme at godkjenning av konstruksjonstegninger med tilhørende beregninger overlates vedkommende myndighet.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 100 første ledd.

Ingen må utføre bygge- eller rivningsarbeid, graving, sprenging, eller fylling uten at de nødvendige tiltak på forhånd er truffet for å sikre mot at skade kan oppstå på person, eiendom, eller verdifull vegetasjon, og for å opprettholde den offentlige trafikk.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 103. 

Til § 103 nr. 1:

Også utenfor tettbygd strøk kan kommunen (byutviklingskomiteen) påby at tomt skal forsynes med gjerde mot veg og mot naboeiendom, dersom særlige grunner taler for det, f.eks. når gjerdet vil skjule en skjemmende innsikt eller forhindre inntrengning på farlig område.

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan også påby at del av eiendom innhegnes når det finnes nødvendig. 

Til § 103 nr. 2:

Dessuten kan kommunen (komiteen) forby innhegning.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 104:

Kommunen (byutviklingskomiteen) kan forby vesentlige endringer i utforming av utomhusareal og at ubebygd areal brukes til parkering.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 106 nr. 1:

Fyringsanlegg, piper og ventilasjonsanlegg og kjøle- og fryseanlegg skal føres opp og utstyres slik at omgivelsene ikke unødig blir utsatt for plager ved røyk, gass, støv, lukt, larm eller vibrasjoner.

(II 1994 s 289)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 107 første ledd:

Lysreklame, takreklame, gavlreklame, uthengsskilt, automater, reklame på støttemur eller innhegning, samt frittstående reklameskilt eller lignende innretning må ikke oppsettes uten at kommunen (byutviklingskomiteen) på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelsen kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

Forhåndstillatelse etter første ledd kreves ikke for mindre skilt flatt på vegg og mindre reklame direkte på vegg, samt for lykt eller reklameflagg.

I boligstrøk, og blandede strøk der det er boliger, skal det tas særlig hensyn til beboerne på eiendommen eller nærliggende eiendommer, og stilles skjerpede krav til reklamens omfang, plassering og utseende. I særlige tilfeller kan reklame forbys.

I boligstrøk er takreklame, lysreklame og større reklamearrangement ikke tillatt. Mindre skilt/reklame på forretning/næringsvirksomhet som tjener strøket, kan tillates.

På skoler, kirker og bygninger av historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi, tillates ikke reklame.

Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau og annen offentlig grunn, må være anbrakt slik at de ikke hindrer ferdselen eller kan innebære fare for omgivelsene på annen måte. De må ikke være anbrakt slik at de kommer i veien for trafikkstolper eller andre offentlige innretninger som ellers blir satt opp.

I området på sjøsiden av Drammensveien, Sjølystveien, Frognerstranda fra bygrensen til Hjortnes kai er oppsetting av lysreklame forbudt.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen (byutviklingskomiteen) gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første eller tredje til syvende ledd, når den etter kommunens (komiteens) skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen (komiteen).

(II 1994 s 289)

22. oktober 1986
Til § 117.

Oslo bystyre vedtok 22. oktober 1986 følgende forskrift:

I Oslo kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes iverk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling til slike formål, uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling; som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

(II 1986 s 711)

7. juli 1989 nr. 722.
Til § 117.

Oslo kommunestyre har 28. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 22. oktober 1986 nr. 2089 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oslo har 7. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 223)

17. november 1994 nr. 1039
Til § 121 Overgangsbestemmelser:
1.Oslo kommunes vedtekter til plan- og bygningsloven av 1985 får anvendelse på alle arbeid og tiltak som settes i gang etter at vedtektene trer i kraft.
2.Vedtektene gjelder også for arbeid og tiltak som er satt i gang før vedtektene trer i kraft, dersom de nye reglene ikke vil virke forstyrrende på den del av arbeidet som er utført.
3.Når disse vedtektene trer i kraft, vil Oslo kommunes vedtekter til bygningsloven av 1965 opphøre å gjelde i den utstrekning denne vedtektens pkt. 1-2 anviser.