Vedtekter til bygningsloven for Asker kommune, Akershus

DatoFOR-0000-00-00-10
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1996-08-01-772
Endrer
Gjelder forAsker kommune, Akershus
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Asker

Kapitteloversikt:

Endret 15 okt 1986 nr. 2019, 12 juli 1989 nr. 727, 6 feb 1991 nr. 1009, 14 sep 1992 nr. 656, 20 feb 1995 nr. 193, 1 aug 1996 nr. 772.

25. mars. 1977
Til § 7 nr. 2.

Bygningsrådet kan, når særlige grunner foreligger, etter begrunnet søknad gi dispensasjon fra reguleringsplan og fra lovens §§ 63 nr. 3 første punktum, 67, 69-76, 78-81, 83-85, 87, 96 og 103 og vedtekter til disse bestemmelser.

Bygningsrådet kan på samme måte gi dispensasjon fra byggeforskriftenes kapitler 26, 31-33, 34:1, :2 og :3, 37-39, 42-49, 53 og 54.

Før bygningsrådet gjør vedtak, skal naboer og gjenboere varsles på den måte som er nevnt i § 94 nr. 3.

(II 1982 s 216)

2. jan. 1968
Til § 8.

Midlertidige unntak fra bestemmelsene i loven, byggeforskriftene, eller fra reguleringsplan kan tillates av bygningsrådet, når dette finner unntakene ubetenkelige, og forholdene uten for store vansker vil kunne rettes. Før rådet gjør vedtak skal naboer og gjenboer varsles på den måte som er nevnt i § 94 nr. 3.

Midlertidig unntak kan til enhver tid tas tilbake og er betinget av at søkeren ved tinglyst erklæring har forpliktet seg til, uten utgift for kommunen, etter pålegg når som helst å fjerne eller endre det utførte eller opphøre med midlertidig tillatt bruk og hvis det kreves, å gjenopprette den tidligere tilstand. Rådet kan også sette andre vilkår for dispensasjonen. Slike erklæringer er bindende for panthaver og andre rettigheter i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet.

(I 1968 s 149, II 1982 s 216)

25. august 1983
Til § 21, 1. ledd, bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Asker kommune, vedtatt av Asker kommunestyre 16. mars 1982, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 25. august 1983.
II.Vedtekten omfatter hele Asker kommune, med unntak for områder som omfattes av stadfestet reguleringsplan.
III.Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:20.000, datert 16. mars 1982, og gitt Miljøverndepartementets påtegning 25. august 1983.
IV.Innenfor vedtektsområdet kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Vår særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekt trer i kraft ved stadfesting og gjøres gjeldende for 4 år fra stadfestingsdato.

(II 1983 s 511)

17. okt. 1979
Til § 21 annet ledd.

I. Denne generalplanvedtekt gjelder for det området i Asker kommune som er beskrevet under pkt. II.

II. Det området som undergis vedtekt, har slik avgrensning:

Grensen går ut fra Gamle Drammensvei i delet mot Lier kommune, følger grensen mot Lier i nordlig retning til delet mot Jerpåsen, følger eiendommen Brattums nordgrense i østlig retning til delet mot Kampaug, følger eiendommen Kampaugs i østlig retning til delet mot gnr. 13, bnr. 7 og 11, går i nord-østlig retning til denne eiendoms nordre hjørne, går videre i nord-østlig retning over gnr. 13, bnr. 5, Finsrud, til delet mot gnr. 14, bnr. 2, Vassås, følger denne eiendoms nord-nordvestgrense til bekken i Kvernhusdalen, følger bekken i sydlig retning til Hogstadveien, i sydlig retning til Høgåsveien, følger denne vei i sydlig retning til Gamle Drammensvei og følger Gamle Drammensvei i vestlig retning til utgangspunktet.

Området vist på kartutsnitt i målestokk 1:10.000, datert Asker reguleringsvesen, 21. november 1978, rettet 21. mars 1979.

III. Innenfor nevnte område kan arealene ikke uten bygningsrådets samtykke nyttes på annen måte enn vanlig der arealet ligger, og heller ikke tas i bruk på en måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjenomføringen av planen, herunder omfattende gravings- og fyllingsarbeide m.m.

IV. Når særlige grunner froreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V. Denne vedtekt trer i kraft ved stadfestingen og gjelder i inntil 10 år.

(II 1979 s 417)

19. april 1982 nr. 730
Til § 38:

Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, kloakk og felles areal.

Hvor det ved vedtekt i henhold til § 67, jfr. § 63 nr. 3, er bestemt at deling eller bebyggelse ikke må skje med mindre vei, hovedkloakk eller hovedvannledning er lagt, kan grunneieren (festeren) med samtykke av formannskapet foreta ekspropriasjon til disse formål.

På samme måte kan grunneier (fester) i kvartal hvor det er regulert til felles avkjørsel, felles gårdsplass og annet felles areal for flere eiendommer, gis samtykke til å foreta ekspropriasjon til hel eller delvis gjennomføring av reguleringen.

(II 1982 s 216)

2. jan. 1968
Til § 39 nr. 1.

For å få hensiktsmessige tomter kan kommunen etter vedtak av formannskapet ekspropriere ubebygde grunnstykker som etter reguleringsplan ikke kan bebygges selvstendig.

(I 1968 150)

2. jan. 1968
Til § 41.

Når forslag til reguleringsplan er vedtatt av bygningsrådet, kan formannskapet kreve skjønn til fastsetting av erstatning for tilfelle av ekspropriasjon etter § 35. For å begjære kjennelse etter § 53 i lov av 1. juni 1917 om skjønn, ekspropriasjonssaker og odelsløsning, kreves at planen er stadfestet, og at departementets samtykke til ekspropriasjon er gitt i tilfelle hvor slikt samtykke trengs.

(I 1966 150)

25. mars 1977
Til § 48 nr. 6.

Eiendom som får anlagt vei, vann eller kloakk langs en del av sin grense mot vei, deltar i refusjonen bare med en forholdsmessig andel av grunn og tillatt utnytting som tilsvarer forholdet mellom lengden av grensen mot opparbeidet vei, vann eller kloakk og hele eiendommens grense mot veien.

(II 1977 118)

12. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 1519)

14. september 1992 nr. 656
Til § 63 nr. 2 første ledd.

De som er nevnt i § 3-1 tredje ledd bokstavene a til h i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) kan søke om tillatelse til deling av eiendom. Søkeren plikter å angi hvordan delingen ønskes utført ved grenseforløp inntegnet på kartet. Forslaget skal vise hvordan delingen på en hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området, herunder også hvordan de krav som er nevnt i § 69 nr. 1 med vedtekt kan oppfylles både for hovedbølet og den fradelte tomt.

Bygningsrådet kan i slike tilfeller i forbindelse med gjennomføringen av delingen stille vilkår om at kravene sikres og stille vilkår om opparbeidelse.

Bestemmelsene i § 94 nr. 3 om varsel til naboer og gjenboere m v gjelder tilsvarende så langt de passer.

(II 1992 320)

14. september 1992 nr. 656
Til § 63 nr. 3:

Eiendom må ikke deles på en slik måte at det ved delingen oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrifter eller vedtekt. Heller ikke må eiendom deles slik at det dannes tomter som etter bygningsrådets skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form.

Bygningsrådet kan sette som vilkår for å gi delingstillatelse at eiendommer som har samme eier og som skal nyttes under ett, blir sammenføyd i grunnboka, jf. lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 4-3. Før tillatelse gis, skal bygningsrådet dessuten påse at det foreligger nødvendig samtykke til deling etter annen lovgivning, jf. § 95, som gis tilsvarende anvendelse så langt den passer.

(II 1992 320)

14. september 1992 nr. 656
Til § 65 første ledd:

Tomt for bebyggelse må ikke fradeles og bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er tilfredstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann og tilstrekkelig vann til brannslukking.

(II 1992 320)

2. jan. 1968
Til § 66.
1.Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomt(ene) enten er sikret lovlig atkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel og som etter bygningsrådets skjønn tilfredsstiller de tekniske krav som stilles til atkomstvei for strøket, eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret veiforbindelse som bygningsrådet godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig vei må være godkjent av vedkommende veimyndighet, jfr. veiloven av 21. juni 1963 §§ 39-43.

(I 1968 151)

25. mars 1977
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk. Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelse, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Vei og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a. bredde etter første ledd, a.

(II 1977 120)

14. september 1992 nr. 656
Til § 69 nr. 1.

Kommunestyret kan fastsette normer for parkeringsdekning, grøntanlegg og lekeareal for de enkelte kategorier bebyggelse. Bygningsrådet kan hvor det finnes påkrevet kreve snuplass på egen grunn.

(II 1992 320)

20. februar 1995 nr. 193
Til § 69 nr. 3:

Om krav til antall parkeringsplasser for forskjellige bygg/virksomheter gjelder parkeringsnorm for Asker som fremgår av tabell 3 i Asker kommune Veinormaler av februar 1994 vedtatt av Asker kommunestyre 12. oktober 1994. 

Forskriften trer i kraft 1. april 1995.

(II 1995 81)

6. feb. 1992 nr. 1009.
Til § 69 nr. 4:

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

(II 1992 329)

31. okt. 1973
Til § 74 nr. 1

Bygning hvor entregolv i en eller flere etasjer ligger mer enn 10 meter over eller under terreng ved hovedinngang skal ha heis. Hvert rom, eventuelt hver familieleilighet, skal ha uhindret adgang til heis når heis eller denne regel er påbudt. Bygningsrådet kan bestemme hvor mange heiser en bygning skal ha og størrelsen på heisene samt at heisens størrelse og øvrige innretninger utformes under hensyn til bruk også av funksjonshemmede.

For øvrig skal de til enhver tid gjeldende bestemmelser om innretning, drift og kontroll av heisanlegg i Oslo gjelde for Asker kommune.

(I 1973 1241)

14. september 1992 nr. 656
Til § 74 nr. 2.

Bygningsrådet kan i særskilte tilfeller fastsette takform, takbelegg, vindusutforming, fasademateriell og farge.

(II 1992 320)

14. september 1992 nr. 656
Til § 75 nr. 1.

For hver leilighet - også 1-roms leilighet - skal det være eget vannklosett og bad eller dusj.

Bygningsrådet kan gjøre unntak for denne bestemmelse.

(II 1992 320)

14. september 1992 nr. 656
Til § 76.

Hver leilighet skal ha eller være sikret adgang til nødvendig rom for vask og tørring av klær, oppbevaring av sykler, barnevogner o.l. Hver leilighet skal videre ha nødvendige rom til oppbevaring av klær, matvarer og brensel. Bygningsrådet kan kreve at nødvendige garasje- og biloppstillingsplasser er sikret for eiendommens behov.

Ved søknad om oppføring av boligbygg og andre større bygg skal det på planen avsettes plass for garasje. Bygningsrådet kan kreve at garasje(r) føres opp samtidig med den øvrige bebyggelse.

(II 1977 121)

14. september 1992 nr. 656
Til § 78.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller deler av dette. I uregulert strøk må eksisterende bygning ikke tas i bruk til industri, lager eller salg uten bygningsrådets samtykke.

(II 1992 320)

25. mars 1977
Til § 79.

Bygningsrådet kan forby bebyggelse og virksomhet som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket.

I boligområder tillates bare boliger med nødvendige anlegg, som garasjer og uthus for boligene. I slike strøk tillates ikke innredet og drevet kontor, forretnings- eller industrivirksomhet.

(II 1992 320)

25. mars 1977
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk, herunder drivhus, skal bygningsloven og dens vedtekter i sin helhet gjelde.

Bygningsrådet kan gjøre unntak herfra.

Husvær for skogsdrift blir å behandle etter § 82 med vedtekt.

(II 1977 122)

14. april 1977
Til § 82.

Sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, tillates ikke oppført i kommunen. Det samme gjelder fradeling av tomt for slik bebyggelse og oppføring av tilbygg, endringer og reparasjonsarbeider som nevnt i § 87.

Bygningsrådet kan, når særlige grunner gjør det ubetenkelig, gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd.

For bygninger som nevnt i første ledd gjelder hele bygningsloven med vedtekter.

(II 1977 149)

25. mars 1977
Til § 84.

For kaianlegg, moloer, dokker, bruer, transformatorer, tank- og beholderanlegg, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell, tribuner, idrettsanlegg og andre varige konstruksjoner og anlegg, gjelder bygningslovens og vedtektenes bestemmelser.

Bygningsrådet kan gjøre unntak herfra.

(II 1977 122)

14. september 1992 nr. 656
Til § 87 nr. 2 d.

Det som er bestemt i eller i medhold av denne loven om oppføring av bygning, gjelder også for oppføring, endring eller større reparasjon av pipe, fyringsanlegg, ildsted, sanitæranlegg eller ventilasjonsanlegg.

(II 1992 320)

6. feb. 1992 n. 1009
Til § 91 a.

Det må foreligge tillatelse fra bygningsrådet for:

a)å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller herberge,
b)å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen:
1.er ekspropriert av det offentlige
2.ligger innenfor område som er regulert til fornyelse (§ 25 nr. 8) og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen.
c)å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.
d)annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a eller c når ombyggingen fører til at leilighet må fravikes.

Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

(1992 329)

14. september 1992 nr. 656
Til § 92 tredje ledd:

Ved endring av bestående bygning og ved oppussing av fasade gjelder § 74 nr. 2 tilsvarende. For bygning som i seg selv eller som en del av et bygningsmiljø i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares, kan bygningsrådet kreve at det tas hensyn til disse verdier ved ovennevnte arbeider. Med sikte på bevaring av husets karakter kan bygningsrådet kreve at husets takform, fasader, vinduer, dører, materialbruk og farger opprettholdes.

(II 1992 320)

25. mars 1977, 1. august 1996 nr. 772.
Til § 93.

Følgende arbeid - herunder graving og fylling - må ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet, og dette deretter har gitt tillatelse:

a.Oppføring av bygning og slike konstruksjoner og anlegg som nevnt i vedtekt til § 84.
b.De arbeider som nevnt i § 87 med vedtekt og endring og vesentlige reparasjoner og konstruksjon og anlegg som nevnt i vedtekt til § 84.
c.Endring av fasade.
d.Ominnredning av bygning, når bygningen er i strid med reguleringsplan.
e.Oppføring av forstøtningsmur og av innhegning mot veg.
f.Riving av bygning, konstruksjon og anlegg.
g.Oppsetting og endring av skilt og reklameinnretninger o.l. som nevnt i vedtekt til § 107.
h.Oppføring av haller av duk eller folie. For haller som skal stå kortere tid enn 3 måneder, kreves byggetillatelse bare når arealet er større enn 100 m².
i.Større antenneanlegg.
j.Vesentlige sprengnings-, gravings- og fyllingsarbeider.

Tillatelse av bygningsrådet må også innhentes før bygning og anlegg helt eller delvis blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn innredningen eller vedkommende del av den tidligere har tjent.

Tillatelse av bygningsrådet må videre innhentes før ubebygd areal tas i bruk til lagervirksomhet.

Byggetillatelse vil ikke bli krevd for oppføring av hobbyveksthus på inntil 10 m² når dette plasseres minimum 4,0 meter fra nabogrense.

(II 1977 s 122, II 1982 s 216, II 1996 269)

25. mars 1977
Til § 96.

Er arbeidet ikke satt i gang senest 1 år etter at søknad om byggetillatelse er approbert, faller approbasjonen bort. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 1 år. Søknad om fornyelse kan innsendes før ettårsfristen er utløpt.

Blir et arbeid stående stille i lengre tid enn 1 år, skal stillasene fjernes og anlegget bringes i slik stand at det virker minst mulig skjemmende. Varer dette lenger enn 2 år, kan bygningsrådet forlange at anlegget helt skal fjernes og grunnen ryddiggjøres. Avbrytes et forandringsarbeid, bestemmer bygningsrådet i hvilken utstrekning bygningen skal bringes tilbake i sin opprinnelige stand.

Innstilles et arbeid i lengre tid enn 3 måneder, kan det kreves at stillas og innhegning som støter mot vei som er åpen for offentlig trafikk fjernes, og at vei og fortau settes i stand.

(II 1977 123)

14. september 1992 nr. 656
Til § 103 annet ledd.

Bygningsrådet kan påby innhegning for å avverge eller unngå fare og betydelig ulempe som følge av utbygging. Også utenfor tettbygd strøk kan bygningsrådet påby at tomt skal forsynes med gjerde mot vei.

(II 1992 320)

14. september 1992 nr. 656
Til 103 fjerde ledd:

Dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsbestemmelser eller andre offentlige bestemmelser, skal gjerde ikke ha større høyde enn 1,2 meter. Hvor trafikksikkerhetsmessige grunner tilsier det, tillates bare gjennomsiktig gjerde.

(II 1992 320)

14. september 1992 nr. 656.
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd areal holdes i ryddig og ordentlig stand.

Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

Før ubebygd areal tas i bruk til lagring, må det foreligge tillatelse fra bygningsrådet. Bestemmelsene i §§ 94 og 95 gjelder tilsvarende i slike saker.

(II 1992 320)

25. mars 1977
Til § 106 nr. 1.

Fyringsanlegg, piper, ventilasjonsanlegg og lignende anlegg skal føres opp og utstyres slik at omgivelsene ikke unødig blir utsatt for plage ved røyk, gass, støy, lukt eller larm.

(II 1977 124)

1. august 1996 nr. 772.
Til § 107:
1. Søknadsplikt
1.1 Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kap. XVI. Tillatelse kan bare gis inntil videre, eller for et begrenset tidsrom.
1.2 Skilt og reklameinnretninger o.l., som etter kommunens skjønn virker skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene, eller for trafikken, tillates ikke.
1.3 Kommunen kan selv utarbeide skiltplan og plan for reklameinnretninger for et avgrenset område. Kommunen kan kreve utarbeidet planer for enkelteiendommer.
2. Definisjoner
2.1 Anvisningsskilt - Skilt benyttet til stedsanvisning.

Almen nytteskilt - Informasjonsskilt knyttet til stedlig almennyttig bruk.

Skiltbånd - Reklame og dekorelementer montert på fasader i kontinuerlig felt.

Løse bokstaver - Innretninger med budskap i form av enkeltbokstaver eller -symboler, som ikke er festet på en bakgrunnsplate, men direkte på fasaden.

Skiltplan - Plan og fasader som viser områder for skiltplassering, og skiltenes utforming, størrelse, materialbruk og eventuell belysning.

3. Områdehensyn
3.1 LNF-områder m.fl.

Innenfor områder avsatt som LNF-områder i til enhver tid gjeldende kommuneplan, samt strand- og sjøområder, er skilt, reklame o.l. ikke tillatt. Alment nytteskilt, vedrørende bruken av gjeldende område, tillates i henhold til en på forhånd godkjent skiltplan. Unntak fra dette kan gis i særområder, pkt. 3.31, 3.32 og 3.33.

3.2 Byggeområder

Med byggeområder menes områder avsatt til bebyggelse i til enhver tid gjeldende kommuneplan. Generelt gjelder følgende bestemmelser:

-Det tillates bare ett veggskilt, og ett uthengsskilt, pr. virksomhet. Det kan gjøres unntak dersom virksomheten disponerer flere innganger, eller det foreligger skiltplan, godkjent etter en estetisk og arkitektonisk vurdering. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal det foreligge skiltplan.
-Skilt, reklameinnretninger o.l. skal bare plasseres på bygning. Takreklame er ikke tillatt. Markiser o.l. skal avgrenses til vindusåpning. Løsfotreklame er ikke tillatt.
-Skilt, reklameinnretninger o.l. skal tilpasses det stedlige miljø med hensyn til størrelse, form, farge, belysning og plassering. Skiltbånd og lysende kasser er ikke tillatt. Annen belysning som tilpasses stedlige omgivelser kan tillates. Maksimumsstørrelse på skilt og reklame er 0,90 m² . Ved bruk av løse bokstaver, kan dette arealet økes ut fra en estetisk vurdering. Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1,0 m. De skal ha fri høyde på minst 2,20 m. Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det minst er 0,50 m fri horisontal avstand til fortauskant.
3.21 Boliger

For områder avsatt i til enhver tid gjeldende kommuneplan for boliger, gjelder følgende spesielle bestemmelser:

-Reklameinnretninger o.l. er ikke tillatt. Anvisningsskilt mindre enn 0,3 m² kan tillates, og kan plasseres ved atkomst.
3.22 Forretninger, sentra

For områder avsatt i til enhver tid gjeldende kommuneplan, til forretning, sentra, som ligger innenfor forretnings- og sentra-avgrensning som fremgår av områdekart for vedtekt til plan- og bygningsloven § 107 (skiltvedtekter), datert 6. desember 1994, gjelder følgende spesielle bestemmelser:

-Det skal utarbeides skiltplan.
-Skilt- og reklameinnretninger o.l. tillates bare plassert i tilknytning til bygningens 1. etasje. Frittstående felles informasjonstavler kan tillates. Skilt og reklameinnretninger o.l. skal rettes mot sentrumsområdet.

For områder utenfor den avgrensningen som fremgår av områdekart som nevnt ovenfor gjelder områdebestemmelsene for tilstøtende områder i henhold til gjeldende kommuneplan.

3.23 Industri, erverv

For områder avsatt i til enhver tid gjeldende kommuneplan, til industri og erverv, som ligger innenfor avgrensningen som fremgår av kart, gjelder følgende spesielle bestemmelser:

-Det tillates frittstående felles informasjonstavle ved atkomst til området.
-Skilt og reklameinnretninger o.l. kan tillates innenfor et areal på maksimum 2,0 m². Ved bruk av løse bokstaver, kan arealet økes ut fra en estetisk vurdering. Skilt og reklameinnretninger o.l. skal rettes mot ervervsområdet.
-For områder utenfor den næringsområdeavgrensning som fremgår av områdekart som nevnt ovenfor, gjelder bestemmelsene for tilstøtende område i henhold til gjeldende kommuneplan.
3.3 Særområder

Særområder er områder definert i til enhver tid gjeldende kommuneplan, reguleringsplan, annet lovverk eller av bygningsrådet, som bevaringsområde, gårdsanlegg, idrettsanlegg og bensinstasjon. For disse områder gjelder bestemmelser nedfelt i pkt. 3.1 og 3.2, i tillegg til følgende spesielle bestemmelser:

3.31 Bevaringsområder

Skilt og reklameinnretninger o.l. innenfor bevaringsområder skal være i henhold til en på forhånd godkjent skiltplan. Skilt og reklameinnretninger o.l. kan tillates med en størrelse på maksimum 0,6 m² , og utformingen skal tilpasses det historiske, arkitektoniske og landskapsmessige miljø.

3.32 Gårdanlegg/landbrukseiendommer

Det tillates 1 stk. anvisningsskilt/felles informasjonstavle ved avkjørsel til gård. Det tillates 1 stk. veggskilt pr. virksomhet. Veggskilt skal utformes i henhold til bestemmelsene i pkt. 3.2, og når eiendommen ligger i LNF-område. Plassering skal være i henhold til godkjent skiltplan.

3.33 Idrettsanlegg

Skilt og reklameinnretninger o.l. tillates bare rettet inn mot arena, og montert på anleggets konstruksjoner. Overkant kan maksimum plasseres 1,5 m over terreng.

3.34 Bensinstasjoner

I tillegg til skiltbestemmelsene for gjeldende område, kan det tillates 1 stk. identifikasjonsmast med høyde på maksimum 6,5 m, og skiltflate på maksimum 5,0 m² . Skiltbånd er ikke tillatt.

4. Vedlikehold

Skilt og reklameinnretninger o.l. skal holdes i slik stand at fare eller annen vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom, og at innretningen ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.

5. Fjerning

Kommunen kan gi pålegg om fjerning av skilt og reklameinnretninger o.l., når de etter myndighetenes vurdering strider i mot bestemmelsene i denne vedtekt. Innretninger som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg.

Forskriften trer i kraft 9. september 1996.

Fra samme tid oppheves forskrift om eldre vedtekt til plan- og bygningsloven av 1985 § 107, stadfestet 14. september 1992.

(II 1996 772)

25. juni 1986 nr. 1373.
Til § 117.
§ 1.I Asker kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86 a og b, og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet, før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan.

Anlegg som fremmes etter godkjent veiplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

§ 2.Forskriften trer i kraft 18. desember 1986.

(II 1986 s 483)

12. juli 1989 nr. 727.
Til § 117.

Asker kommunestyre har 24. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 25. juni 1986 nr. 1373 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Akershus har 12. august 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 227)