Vedtekter til bygningsloven for Gjøvik kommune.

DatoFOR-0000-00-00-106
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1998-12-10-1362
Endrer
Gjelder forGjøvik kommune, Oppland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Gjøvik

Kapitteloversikt:

Endret 3 juli 1986 nr. 1664, 21 juni 1989 nr. 485, 8 nov 1991 nr. 1214, 10 nov 1993 nr. 1267, 10 des 1998 nr. 1362.

4. februar 1981
Til § 21, 1. ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Gjøvik kommune, vedtatt av Gjøvik kommunestyre den 14. februar 1979, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.

II. Generalplanvedtekten gjelder for hele Gjøvik kommune, med unntak for områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan eller disposisjonsplan i medhold av vedtekt til § 82 i bygningsloven og godkjent av fylkesmannen, og som samsvarer med generalplanen, jfr. pkt. III nedenfor.

III. Arealanvendelsen fremgår av følgende kart, datert 20. april 1978:

-Generalplankart for hele kommunen, mål 1 : 50.000
-Soneplan for Gjøvik byområde, mål 1 : 10.000
-Soneplan for Biri sentrum , mål 1 : 10.000
-Soneplan for Snertingdal sentrum, mål 1 : 10.000

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert i dag.

IV. Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. II og III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Innenfor de områder som i generalplanen er forutsatt nyttet som jord-, skog- og naturområder er det således forbudt å sette i verk nor bygge- eller anleggsarbeid som ikke har direkte tilknytting til tradisjonelt jord- og skogbruk.

V. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI. Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

4. okt. 1966
Til § 49 nr. 1.
1.Av de utgifter eier (fester) plikter å refundere i medhold av § 46 nr. 1, fordeles to tredjedeler i forhold til eiendommenes grunnareal og én tredjedel i forhold til eiendommenes tillatte utnytting (brutto golvareal).

Fordelingsreglene i § 48 nr. 3 og 4 gjelder likevel for eiendommer som ligger innenfor området begrenset av jernbanelinja - A/S Hunton Bruks jernbanesidespor - Hunnselva - Haakons gate - vegen fra Nybrua til Hans Mustads gate - Hans Mustads gate - Marcus Thranes gate - Ibsens gate - Strandgata - Kirkegaten - Jernbanelinja. For så vidt gjelder fordeling av utgifter til arbeider i de gater som etter dette ledd danner grense, plikter eier (fester) av tilstøtende eiendommer innenfor området å betale refusjon etter reglene i første ledd.

(I 1966 s 1485)

26. januar 1967
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2 klasse I og II.

(I 1967 s 309)

4. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1485)

4. okt. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1485)

4. okt. 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, litra a.

(I 1966 s 1485)

8. november 1990 nr. 1214
Til § 69
1.Bygningsrådet kan kreve at det som bilag til søknad om byggetillatelse følger situasjonsplan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og felles areal. Det kan kreves at planen omfatter bl.a. adkomst, biloppstillingsplasser, private kjøre- og gangveger, terrasering, planering, beplantning, forhager, lekeplasser, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ o.l. Bygningsrådet kan påby endring i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Det kan bl.a. kreve at verdifullt landskap og vegetasjon skal bevares. 

Opparbeidelse/brukstillatelse/ferdigattest

2.Etter at situasjonsplan etter pkt. 1 er godkjent av bygningsrådet, plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten utsettelser. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

Bygningsrådet kan sette som vilkår for brukstillatelse/ferdigattest at den ubebygde del av tomt og fellesarealer blir opparbeidet i overenstemmelse med den plan rådet etter pkt. 1 har godkjent, herunder kan rådet fastsette frist for arbeidets utførelse. 

Biloppstillingsplasser

3.Ved nybygg, ombygging, tilbygg, påbygg, underbygg eller ved endret bruk av eksisterende bygninger, kreves det biloppstillingsplasser (parkerings- eller garasjeplasser), beregnet i forhold til boligenheter eller bruksareal, på egen grunn eller på areal regulert og godkjent til parkering. Eventuell tidligere bebyggelse som er fjernet innvirker ikke på beregningen. Areal avsatt til kjøretrafikk medregnes ikke.
a)Frittliggende boligenheter, blokkbebyggelse, rekkehusbebyggelse og annen tett/lav boligbebyggelse, skal ha biloppstillingsplass etter følgende norm:
-Bysenteret:

1 biloppstillingsplass pr. boenhet

(Begrensning: ny riksveg 4 i øst og syd, Hans Mustadsgt. - Marcus Thranesgt. i vest og Holtermann Knutsensgt. i nord)

-Øvrige områder:

1.25 biloppstillingsplasser pr. boenhet t.o.m. 2 rom

2.0  biloppstillingsplasser pr. boenhet større enn 2 rom

b)Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplasser tilsvarende 1 bil pr. 75 m² bruksareal i bebyggelsen. Til dette kommer nødvendig lasteareal for vare- og lastebiler.
c)Industri og lagerbebyggelse skal ha biloppstillingsplasser for minst 1 bil pr. 150 m² bruksareal i bebyggelsen.
d)Hoteller og restauranter o.l. skal ha biloppstillingsplasser for minst 0,75 bil pr. overnattingsrom eller for minst 1 bil pr. 8 sitteplasser.
e)Institusjoner, sykehus, kiosker/gatekjøkken, forsamlingslokaler, undervisningssteder, idrettsanlegg og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold, samt biloppstillingsplasser etter bygningsrådets nærmere bestemmelser.

Biloppstillingsplassene skal være lett tilgjengelige, og inntil 30 % kan være merket/reservert. Løsning av parkeringskravet skal være godkjent og gjennomføringen sikret før byggetillatelse gis.

Bygningsrådet kan for den enkelte tomt fastsette lempinger eller skjerpelse i kravene gitt under bokstav a) - e) når det foreligger særlige grunner.

Frikjøp

4.Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på areal regulert og godkjent til parkering innbetales et beløp pr. manglende plass til kommunen som frikjøp. Frikjøpet gjennomføres etter følgende alternativer:
a)Innbetaling pr. plass til kommunalt parkeringsfond. Dette gir ingen rettigheter til parkeringsplass, men kommunen forplikter seg til å styrke det offentlige parkeringstilbudet for beløpet, enten gjennom utbygging av offentlige anlegg eller ved kjøp av offentlige plasser i private anlegg.
b)Kjøpe plasser, for inntil 30 % av frikjøpskravet, i kommunale parkeringsanlegg for en høyere pris enn a). Dette medfører full disposisjonsrett over plassen, mot en årlig leie.

Biloppstillingsplasser som er nødvendig for eiendommens drift skal avsettes på egen grunn, dog må minst 10 % av kravet etter pkt. 3 tilrettelegges for funksjonshemmede.

Ved inngåelse av frikjøpsavtale må byggherre underskrive erklæring som angir vilkårene for frikjøp og at disse godtas. Erklæring vedlegges byggesøknaden. Det aktuelle beløp innbetales eller avtales innbetalt til kommunen før byggearbeidet tillates igangsatt. I særlige tilfelle kan bygningsrådet godkjenne at innbetaling skjer på et senere tidspunkt mot at det stilles betryggende sikkerhet.

Kommunestyret bestemmer hvilke betalingssatser som til enhver tid gjelder. Formannskapet har fullmakt til å fatte enkeltvedtak om avvik fra betalingssatsene og dispensere fra frikjøpsbestemmelsene når det foreligger særlige grunner.

Vedtekten trer i kraft fra kunngjøringsdato.

(II 1991 91)

4. okt. 1966
Til § 76.

For åpen bebyggelse skal det ved søknad om byggetillatelse vises garasjeplassering på situasjonsplan som skal følge vedlagt.

(I 1966 s 1485)

4. okt. 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1485)

4. okt. 1966
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- eller skogbruk skal gjelde reglene i bygningslovens kapitler III og IV, §§ 65, 74 nr. 2, 93, 94 og kap. XV og XVI.

(I 1966 s 1485)

29. januar 1981
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan i områder som er avsatt til dette i godkjent genralplan bare skje etter stadfestet reguleringsplan. Det samme gjelder der det er gitt unntak fra stadfestet generalplanvedtekt etter bygningslovens § 21 for 2 eller flere hytter. Rent unntaksvis kan det godtas disposisjonsplan behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere elv, vann eller innsjø enn 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand eller nærmere veg åpen for allmen ferdsel enn 20 m målt horisontalt fra vegens midtlinje. For avstand til riksveg gjelder veglovens bestemmelser.
3.For bygninger som nevnt i nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 første ledd og § 68 også gjelde §§ 63, 66, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94, 95, 97, 109 og kap. XV og XVI.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging.
5.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.
6.Denne vedtekt trer i kraft straks.

(II 1981 s 74)

10. nov. 1993
Til § 84. (10.11.1993 - 01.04.1994)

Innenfor de områder som er vist på kartskisse datert 23. september 1993, er det ikke for noe tidsrom tillatt å plassere midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner/bobiler, telt over 50 m², brakker, salgs- og reklameinnretninger m.m.

Forbudet gjelder ikke for allerede godkjente camping- og oppstillingsplasser, for vanlige rigg- og driftsanlegg på bygge- og anleggstomter, for vogner/brakker til bruk i skogsdrift, samt for plassering av inntil 2 campingvogner/bobiler på boligeiendom som er bebygd med småhus, og som er helårsbolig.

Etter søknad kan det på vanlig måte gis dispensasjon fra vedtekten i henhold til plan- og bygningsloven § 7.

Opplysning om vedtektens virkeområde, kfr. 2. avsnitt, fås ved henvendelse til teknisk etat, tlf. 61 18 97 60.

(II 1993 729)

10. desember 1998 nr. 1362
Til § 107:
1.Søknad
1.1 Innen Gjøvik kommune må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelse kan gis for et bestemt tidsrom.
1.2 Kommunen kan sette en nedre grense for størrelse på skilt, reklameinnretninger o.l. som trenger tillatelse når de monteres flatt på vegg.
1.3 For lysskilt kreves søknad uansett størrelse.
1.4 Det kan søkes om dispensasjon fra vedtektenes enkelte bestemmelser. Slik søknad skal begrunnes. 
2.Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt.
2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres frittstående reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger som ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6 På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame kan ikke oppføres med unntak av i områder med forretninger, industri og ellers i områder som kommunen kan bestemme. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
2.8 Skilt og reklame må ikke være til sjenanse for trafikken.
3.Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge, skal harmonere med bygningsmiljøet forøvrig og ta nødvendige arkitektoniske hensyn. Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger tillates ikke.
3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte. Løsfotreklame tillates som hovedregel ikke.
3.3 Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims, stolpe, støyskjerm eller innhegning. Kommunen kan gjøre unntak for spesielt velutformete skilt, og åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims.
3.4 Skilt og reklame i form av lyskasser kan bare benyttes på bygninger som utfra form, farge, materialer og områdehensyn kan forsvares. Gesimser utformet som lysende kasser samt skiltbånd tillates ikke.
3.5 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer fasader langs flere fortau eller gater, eller hvor den bygningsmessige utstrekning er omfattende.
3.6 Innen kommunen må det ikke oppføres unødig store skilt eller reklameinnretninger. Monteres flere skilt eller reklameinnretninger nær hverandre, regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt.
3.7 Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden, og skal ikke dekke mer av bygningens horisontale fasadelengde enn en rimelig del av fasaden som virksomheten disponerer.
3.8 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1 meter, og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 meter. Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 meter fri horisontal avstand til fortauskant.
3.9 Markiser skal følge vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo skal ikke brukes.
3.10 På utstillings-, kontor- og verkstedvinduer tillates tekst av moderat størrelse med frittstående bokstaver.
4.Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som etter kommunens skjønn er i strid med denne vedtekt.

Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

Vedtekten trer i kraft 11. januar 1999.

(II 1998 900)

3. juli 1986 nr. 1664
Til § 117.

I Gjøvik kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelser.

(II 1986 s 563)

21. juni 1989 nr. 485
Til § 117.

Gjøvik kommunestyre har 16. desember 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 3. juli 1986 nr. 1664 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oppland har 21. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1989 147)