Vedtekter til bygningsloven for Gol kommune

DatoFOR-0000-00-00-108
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2005-04-05-1331
Endrer
Gjelder forGol kommune, Buskerud
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Gol

Kapitteloversikt:

Endret ved forskrifter 10 mars 1995 nr. 294, 5 april 2005 nr. 1331.

14. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendomer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlagt til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsattt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1607)

14. okt. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1607)

14. okt. 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygingsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

Fra bestemmelsene i a og b kan formannskapet gjøre unntak etter at bygningsrårdet og helserådet har uttalt seg. Vedkommende må i såfall, ved tinglyst erklæring forplikte seg til når kommunen forlanger det, å opparbeide gate og legge kloakk.

(I 1966 s 1607)

14. mai 1973
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Bestemmelser om lekeplaser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og regulerigsplaner for boliger:

1.Barnehager og daghjem plasseres sentralt i boligområder med 1000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt skal anlegges for boligområder med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 meter. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plasekdam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn skal anlegges for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opptil 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller fellesareal for flere tomter med fra 25 leieligheter og mer.
5.Sandlekeplass for små barn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 kvadratmeter med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under nr. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygingsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjenomføres.
7.Når særlige grunner foreligger, kan bygigsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene under nr. 1-5.

Bestemmelser om avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,5 bil pr. bolig for besøkende. Ved bygging av garasje kan kravet om oppstillingsplass eventuelt bortfalle. Det skal imidlertid alltid være minst 1,5 bilplass pr. leilighet eller bolig, garasjer og liknende inklusive. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstilligsplass for 1 bil pr. 100 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldene, skal ha tilfredsstillende ut- og innkjørselsforhold samt oppstillingsplass for biler etter bygningsrådets nærmere bestemmelse.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter etter bygningsrådets nærmere bestemmelse.
6.I de sentrale deler av tettbebyggelsen kan bygningsrådet treffe bestemmelse om flere oppstilligsplasser enn nevnt under nr. 1-3 når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.
7.Når særlige grunner foreligger, kan bygningnsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene under nr. 1-3.

(I 1973 s 522)

14. mai 1973
Til § 76.

For boligbebyggelse skal det avsettes plass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 garasje pr. leilighet. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel.

(I 1973 s 522)

14. mai 1973
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplegg og lager av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunes område eller del av dette.

(I 1973 s 522)

18. feb. 1972
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten bygningslovens kapitler III, IV og § 65 også gjelde §§ 74 nr. 2, 90, 91, 93, 94, 95, 100, 101, 102 og 109, samt kapitlene XV og XVI.

(I 1972 s 241)

9. mai 1985 nr. 1036.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommarhus, kolonihagehus o.l. bygningar som berre skal nyttast til å bu i for kortare tidsrom samt tilhøyrande uthus kan berre skje etter reguleringsplan.

Det same gjeld frådeling og bortfesting av tomt til slikt formål.

2.Bygning som nemnt i nr. 1 må ikkje førast opp nærare vassdrag enn 50 meter, og tomt for slik bygning må ikkje delast frå nærare vassdrag enn 20 meter. Avstand til vassdrag blir målt horisontalt frå normal flomvasstand.

Slik bygning må ikke førast opp nærare veg som er open for allmenn ferdsel enn 30 meter målt frå midtlina på vegen.

3.For bygning som nemnt skal bygningslova gjelde fullt ut.
4.Når særlege grunnar ligg føre kan bygningsrådet gjere unntak frå føresegnene i denne vedtekt.
5.Denne vedtekta tek til å gjeld straks. Frå same tid vert tidlegare vedtekt til § 82 i bygningslova for Gol kommune, stadfesta 1. desember 1981, oppheva.

(II 1985 s 301)

10. mars 1995 nr. 294
Til § 93 første ledd bokstav g:

Oppsetting av reklameinnretninger med eksponeringsflate over 0,5 kvm.

(II 1995 126)

5. april 2005 nr. 1331
Til § 107:

I

Kapittel 1. Formål og definisjoner

§ 1.Formålet med denne forskriften er å regulere bruken av skilt og reklameinnretninger tilknyttet næringslivet innenfor Gol kommune.

De materielle bestemmelser i denne forskrift gjelder også for de skilt og reklameinnretninger som ikke er søknadspliktige.

§ 2.I denne forskriften menes med:
a)Reklameinnretning: All form for reklame som ikke kan defineres som skilt.
b)Gatebukk: Mobile og/eller sammenleggbare reklameinnretninger som plasseres utenfor forretninger eller langs veg som tilvisningsskilt.
c)Tilvisningsskilt: Skilt eller reklameinnretninger som viser til virksomheter som ikke er tydelig synlige fra veg. Er det tvil om et skilt er et tilvisningsskilt, er det formålet med skiltet som er avgjørende.
d)Innerste røde området av fortauet: Definisjon på avstand fra forretningsbygg. Store deler av fortau langs Sentrumsvegen i Gol er belagt med stein. Den innerste delen er belagt med stein med rød farge. De deler av Gol der det ikke er fortau eller denne stein med rød farge, skal gatebukker plasseres innenfor tilsvarende avstand fra forretning.

Kapittel 2. Søknad

§ 3.I Gol kommune kan ikke skilt, reklameinnretninger og lignende som er større enn 3,0 m² settes opp uten at kommunen har gitt samtykke eller tillatelse etter søknad etter plan- og bygningsloven § 93. Tillatelse kan bare gis inntill videre eller for et avgrenset tidsrom. Søknad om oppføring av skilt skal inneholde målbeskrivende tegning eller foto av skiltet, fargeforslag og plassering på bygning.

Kapittel 3. Skilt - generell del

§ 4.Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse og ikke være over 5,0 m². Større skilt kan aksepteres på større fasader, maksimalt 20% av en butikkfasade inkludert vindusreklame. Utforming, farge og plassering skal harmonere med bygningen og miljøet ellers. Hver virksomhet kan ha ett veggskilt og ett uthengsskilt på bygningsfasade. Det kan gjøres unntak for virksomhet som disponerer flere fasader.
§ 5.Skilt på bygninger skal plasseres på veggflate og utenfor viktige motiv i fasaden. Skilt skal ikke kunne settes opp på møner eller takflater. Skilt på gesims aksepteres der det kan gjøres på en estetisk god måte.
§ 6.Skilt- og reklameinnretninger tillates ikke plassert på stolper, trær eller gjerder. Skilt på egen reklamevegg kan tillates dersom det estetisk får en god utforming som samsvarer med hovedbygget/gatefasaden generelt.
§ 7.Det skal ikke brukes skilt med sammenhengende bokstaver, med mindre dette er en del av bedriftens eller logo.

Kapittel 4. Lysskilt

§ 8.Lysskilt er tillatt og skal utformes i tråd med bestemmelsene i punkt 1-4. Dominerende lyskasser er ikke tillatt. Ved bruk av lyskasser skal ikke annet enn teksten og eventuelt logo gi lys.
§ 9.Blinkende og bevegelige skilt er ikke tillatt.

Kapittel 5. Uthengsskilt

§ 10.
a)Uthengsskilt skal ha størrelse og farger som er tilpasset huset og annen skilting. Plassering av uthengsskilt fra ulike forretninger på samme fasade skal samordnes. Skiltet skal ikke være til fare eller hinder for gående.
b)Flagg på vegg over 0,3 m² regnes som uthengsskilt.
§ 11.Uthengsskilt kan ha største bredde 1,0 m og størrelse inntil 1,0 m² . Fri høyde over fortau skal være minst 2,7 m. Avstand fra fortauskant skal ikke være mindre enn 0,5 m.

Kapittel 6. Markiser

§ 12.Markiser skal være like over hele bygningen. De skal passe til vinduene, dører og husfarge.

Kapittel 7. Gatebukker

§ 13.Det er kun tillatt med en gatebukk for hver forretning, og maksimalt to for en forretningsgård. Det kan gjøres unntak i spesielle tilfeller.
§ 14.Gatebukker skal plasseres slik at de ikke er til hinder for funksjonshemmede, gående, syklende, svaksynte og for vedlikehold av fortau. Gatebukker skal ikke være til hinder for fri sikt for motorkjøretøy. Plassering er kun tillatt innenfor det innerste røde område av fortauet, også vinterstid. Gatebukker skal bare stå ute i forretningens åpningstid.

Kapittel 8. Plakater

§ 15.Plakater på vegg som er større enn 0,5 m² er å rekne som skilt. Plakater skal ikke være dominerende og ødelegge helhetsinntrykket av bygningen.
§ 16.Det er ikke tillatt å sette opp plakater for arrangement og kampanjer på stolper, gjerder eller husvegger. Disse skal settes opp på spesielle tavler.
§ 17.Plakater, transparenter og vimpler skal fjernes når de er foreldet.

Kapittel 9. Miljøhensyn

§ 18.Det kan ikke oppføres frittstående reklameskilt i naturlandskap, kulturlandskap eller parker. Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen dersom det er preserende behov for et skilt med tanke på informasjon og henvisningsansvar overfor publikum. Forutsetningen for unntak vil være at det stilles store krav til den estetiske utformingen av skiltet og at dette står i forhold til en eventuell omliggende bebyggelse og landskap. Denne type skilt er søknadspliktig.
§ 19.Innenfor særpregede og historisk interessante miljø, skal det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie. Det faste utvalg for plansaker kan kreve at det blir utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
§ 20.I rene boligområder er det ikke tillatt å oppføre reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker og liknende kan oppføres i den grad dette ikke sjenerer boligområdene.
§ 21.Turskilt og liknende som settes opp ved turveger, skiløyper og turstier skal være i tre med pregede symbol og bokstaver.
§ 22.Eier har plikt til å vedlikeholde skilt eller reklameinnretning som er omtalt i denne vedtekten. Dersom vedlikehold ikke gjennomføres kan kommunen gi pålegg om fjerning som omtalt i forskriftens § 23.

Kapittel 10. Fjerning

§ 23.Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre innretninger som er i strid med disse vedtektene. Unntak fra denne regelen kan likevel gjøres dersom det er gitt tidsavgrenset samtykke.

Innretning som kan medføre fare kan i alle tilfeller kreves fjernet.

Kommunen kan gi pålegg om å fjerne skilt som er satt opp uten nødvendig tillatelse eller vedtektene.

II

Forskriften opphever forskrift 10. mars 1995 nr. 294 om vedtekt til plan- og bygningslova § 107, Gol kommune, Buskerud.

(II 2005 hefte 6)

28. mai 1986 nr. 1206.
Til § 117.

I Gol kommune kan det i tre år frå ikrafttreden av lov nr. 77, plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikkje settast i verk arbeid eller tiltak som nemnt i §§ 84 og 93 i same lov utan etter samtykke frå bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det same gjeld andre tiltak, herunder frådeling, som vesentleg kan vanskeleggjere planleggingen.

Anlegg som vert fremja etter godkjent vegplan etter veglova er unnateke frå desse bestemmelsane.

(II 1986 s 404)