Vedtekter til bygningsloven for Askim kommune, Østfold

DatoFOR-0000-00-00-11
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-01-25-138
Endrer
Gjelder forAskim kommune, Østfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Askim

Kapitteloversikt:

Endret 5 mai 1993 nr. 401, 25 jan 1995 nr. 138.

24. mars 1988 nr. 850
Til § 11-1 nr. 2.

Delegerings-delingssaker:

Delingssaker som sendes inn til bygningsrådet og som i alle forhold tilfredsstiller gjeldende lover, forskrifter, vedtekter og reguleringsplaner, behandles og avgjøres av bygningssjefen.

(II 1988 s 473)

30. april 1986 nr. 1041.
Til § 21 første ledd bokstav a.
I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Askim kommune, vedtatt av Askim kommunestyre den 15. desember 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 30. april 1986.

II

Vedtekten gjelder for hele kommunen, med unntak av områder som omfattes av reguleringsplan stadfestet etter 1. mai 1983. Vedtektsområdet er vist på følgende kart, som er datert 11. mai 1983 og gitt Miljøverndepartementets påtegning 30. april 1986.

* Oversiktskart over hele kommunenM:20.000

* Soneplan for Askim tettsted (kart A)M: 5.000

* Soneplan for Solbergfoss (kart B)M: 5.000

* Soneplan for Vamma (kart C)M: 5.000

Arealbruken er slik:

1.Byggeområder

Detaljert arealbruk som vist på ovennevnte soneplankart.

2.Jord-, skog- og naturområder

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset til formål nevnt under pkt. 1.

III

Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. II ovenfor kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekten trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1986 s 347)

17. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 pkt. f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som er nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 mnd. etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1625)

28. nov. 1979
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeid i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeid til full bredde etter første ledd a.

(II 1979 s 511, II 1982 s 229)

25. januar 1995 nr. 138
Til § 69 nr. 3:

I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og ved søknader om byggetillatelse skal det på tomta vises areal for tilfredsstillende opphold i det fri, som f.eks. lekeplass for barn og avkjørsel samt parkering for biler, motorsykler og sykler. Detaljplaner for opparbeidelse av lekeplasser og felles trafikkarealer skal innsendes samtidig med søknad om byggetillatelse. Disse anleggene skal ferdigstilles etter godkjent plan før bebyggelsen tas i bruk. Fellesareal for parkering/garasjer skal ferdigstilles med asfalt eller annet fast dekke før bebyggelsen tas i bruk.

I den grad enkelte behov kan dekkes på naboeiendom, må dette dokumenteres. Arealet og anleggene som blir bygd, skal holdes forsvarlig vedlike.

Ved planlegging og gjennomføring av utbygging skal følgende regler for parkeringsbehov legges til grunn: 

Bebyggelse:Parkeringsplasser:
1-roms leilighet1G/leilighet
2- og 3-roms leilighet1,5P/leil. (derav 1G)
4-romsleilighet eller større2P/leil. (derav 1G)
Enebolig3P/leil. (derav 1G)
Enebolig m/fellesparkering2P/leil. (derav 1G)
Enebolig m/tilleggsleilighet4P/leil. (derav 2G)
Offentlige og private trygdeboliger0,5P/leilighet
Forretningsbebyggelse3P/100 m² bruksareal
Kontorer2P/100 m² bruksareal
Bilverksted3P/100 m² bruksareal
Verksted/produksjonslokale1,2P/100 m² bruksareal
Lager0,5P/100 m² bruksareal
Forsamlingslokale, kirke, kino,
restaurant0,3P/sete
Hotell1P/rom + 0,5 P/ansatt
Idrettsanlegg0,3P/tilskuer
Barneskole0,6P/ansatt
Skole m/elever over 18 år0,4P/elev over 18 år +
0,6P/ansatt
Sykehus0,2P/seng +
0,6P/ansatt
Bensinstasjon6-18P-plasser

Bruksareal defineres i samsvar med byggeforskriftene og NS-3940.

I sentrale deler av tettstedet kan det treffes bestemmelser om færre eller flere oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter kommunens vurdering tilsier det.

Oppstillingsplasser for motorsykler og sykler kan kreves etter antatt behov.

Ved bruksendring iht. § 93 gjøres bestemmelsene også gjeldende for bestående bebyggelse.

(II 1995 89)

24. mars 1988 nr. 850
Til § 69 nr. 4

Bygningsrådet kan samtykke i at det istedenfor parkeringsplasser på egen eller felles grunn vist i reguleringsplan, blir betalt inn en sum pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret avgjør de satser som skal benyttes til enhver tid.

(II 1988 s 473)

3. nov. 1988 nr. 878
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov og at garasjeplasseringen skal være avmerket på situasjonsplanen som følger søknaden om oppføring av bolig, også om garasjen ikke skal bygges samtidig med boligen.

(II 1988 s 492)

3. nov. 1988 nr. 878
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1988 s 492)

17. okt. 1966
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65, følgende §§ 93 a og siste ledd i paragrafen, samt 94 og 97, og kap. XV og XVI.

(I 1966 s 1625)

17. okt. 1966
Til § 82.
1.Hyttebyging m. v. kan bare foretas etter disposisjon som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. Fylkesmannen kan etter forslag fra bygningsrådet frita for eller gi utsettelse med disposisjonsplan for bestemte områder.
2.For bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94 og kap. XV og XVI.
3.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging.

(I 1966 s 1625)

24. mars 1988 nr. 850
Til § 91a.

Bruksendring:

Det er ikke tillatt å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale uten at bygningsråd har gitt slik tillatelse. Det samme gjelder for riving av bolig unntatt der boligen er ekspropriert av det offentlige eller regulert som fornyelsesområde.

Det er heller ikke tillatt å slå sammen flere boliger til en, eller dele opp en leilighet til hybler uten etter bygningsrådets tillatelse.

(II 1988 s 473)

24. des. 1976
Til § 93.

Oppføring av hobbyveksthus med grunnflate inntil 10 m² skal på forhånd meldes til bygningsrådet, men kan oppføres uten søknad om byggetillatelse. Forutsetningen er at hobbyveksthuset plasseres på tomten i samsvar med avstandsbestemmelsene i bygningslovens § 70. Bygningsrådet kan etter søknad og etter at nærmest tilliggende naboer har hatt anledning til å uttale seg, tillate at slike bygg plasseres nærmere nabogrense enn 4,0 m.

(II 1976 s 471)

5. mai 1993 nr. 401
Til § 107 første ledd:
1)Innen Askim kommune må ingen skilt, reklameinnretninger o.l. over 0,6 m² settes opp uten at bygningsrådet på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et begrenset område.

Frittstående reklameinnretninger tillates ikke satt opp i gang-/kjøreareal.

2)Skilt/reklame i form av lyskasser kan tillates på bygninger der slike skilt ikke dekker mer enn en rimelig del av fasaden.
3)Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og monteres slik at underkanten er minst 3,0 m over trafikkareal.
4)Takskilt tillates ikke plassert på mønet. Skilt på gesims eller takflate kan tillates dersom det lages av frittstående bokstaver.
5)Skilt skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningen og miljøet for øvrig.

Blinkende eller bevegelig lysskilt tillates ikke.

6)Antall skilt skal vurderes i forhold til bygningens størrelse.
7)I industriområder tillates det oppsatt frittstående skilt. Høyden må tilpasses bebyggelsen.
8)På fredede eller bevaringsverdige bygninger tillates ikke skilt/reklame i form av lyskasser.

Uthengsskilt skal ha en maksimum størrelse på 0,6 m².

Skilt på gesims eller takflater tillates ikke på fredede eller bevaringsverdige bygninger.

9)Flagg/vimpler med reklameinnslag skal ikke dominere bebyggelse/miljø. Plassering skal ikke være til hinder for ferdselen.

Vedtekten trer i kraft 10. juni 1993.

(II 1993 217)

29. mai 1986 nr. 1321.
Til § 117.

I Askim kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent veiplan etter veiloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 432)