Vedtekter til bygningsloven for Grimstad kommune, Aust-Agder.

DatoFOR-0000-00-00-113
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2008-10-27-1243
Endrer
Gjelder forGrimstad kommune, Aust-Agder
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Grimstad

Kapitteloversikt:

Endret 17 juli 1987 nr. 650, 3 juli 1989 nr. 718, 18 sep 1992 nr. 723, 31 jan 2002 nr. 116, 27 okt 2008 nr. 1243.

3. april 1971
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) kraver det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgangen og med adgang til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1971 s 521)

3. april 1971
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1971 s 521)

3. april 1971
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1971 s 521)

27. oktober 2008 nr. 1243
Til § 69 nr. 3 og 4.

Parkering

I bebyggelses- og reguleringsplaner, samt ved byggesøknad/-melding skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i pbl. § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg søkes dekket på tilstøtende areal eller utenfor de respektive eiendommer, må dette dokumenteres. Løsning av parkeringsbehovet som her nevnt krever særskilt godkjenning av kommunen mht. beliggenhet, egnethet mv. Hvert tiltak skal framskaffe parkeringsplasser iht. nedenforstående krav.

All arealangivelse refererer seg til bruksareal (BRA) etter NS-3940, hvor bl.a. fellesarealer inngår. 

Normal størrelse på parkeringsplass:

Standard bilparkering: 2,5 m x 5,0 m

P-plass for funksjonshemmede: 4,0 m x 5,0 m

Sykkelparkering: 0,75 m x 1,75 m

Areal til parkering inngår i beregning av utnyttelsesgrad. Dette gjelder uavhengig av om parkeringsbehovet dekkes ved oppføring av garasjeanlegg, carport eller om parkering skjer på terreng uten overbygning. Parkeringsanlegg som etableres i bygningers kjeller/underetasje skal ikke regnes med i grad av utnytting. 

Innenfor kommunedelplan for Grimstad byområde (byplanen) gjelder:

I sone A tillates ikke ny parkering etablert som parkering på bakkeplan. Parkering skal løses som garasjeanlegg i underetasje eller lignende. For fortettingsprosjekter inntil 4 boenheter kan kommunen vurdere andre hensiktsmessige løsninger når spesielle forhold taler for det.

I sone B bør parkering løses som garasjeanlegg i underetasje eller lignende.

1.Boligbebyggelse skal ha parkeringsplasser på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter tilsvarende:
-Boenheter mindre enn 65 m ² : 1,0 plass pr. enhet
-Boenheter mellom 65 og 85 m² : 1,5 plasser pr. enhet
-Boenheter over 85 m² : 2,0 plasser pr. enhet

Ved konsentrert bebyggelse (mer enn 4 boenheter) skal det avsettes areal til sykkelparkering. Det beregnes 1 sykkelparkeringsplass pr. boenhet.

Dersom det bygges åpent felles parkeringsanlegg for flere enn 10 boenheter, kan overnevnte behov reduseres med inntil 20 %, dog skal hver boenhet ha min. 1 plass.

2.Fritidsbebyggelse skal ha parkeringplasser på egen tomt, fellesareal for flere tomter eller være tinglyste plasser på annen eiers grunn tilsvarende:
-Fritidsenhet inntil 120 m² : 3 plasser pr. enhet
-Fritidsenhet over 120 m² : 1 plass pr. 25 m²

Overstående bestemmelse gir grunnlag for å kreve parkeringsplass på fastlandet for fritidsbebyggelse på øyer.

3.Næringsbebyggelse: Arealgrunnlaget er bruksareal etter NS-3940 inkl. fellesareal. I tillegg til nedenstående behov kommer av- og pålastingsplasser.
a.Bensin- og servicestasjoner: kommunen fastsetter antall plasser etter skjønn.
b.Forretnings- og kontorbebyggelse skal ha 1 parkeringsplass pr. 50 m².
c.Industri- og lagerbebyggelse skal ha 1 parkeringsplass pr. 100 m².
4.Institusjoner, hoteller, forsamlingslokaler med mer: I tillegg til nedenstående behov kommer av- og pålastingsplasser.
a.Institusjoner og lignende skal ha:
-0,2 parkeringsplasser pr. sengeplass
-0,6 parkeringsplass pr. ansatt.
b.Hoteller og lignende skal ha:
-1,0 parkeringsplass pr. gjesterom inkl. behov for ansatte.
c.Restauranter, kafeer og lignende skal ha:
-0,15 parkeringsplasser pr. sitteplass, inkl parkering for ansatte. (Antall sitteplasser fastsettes til 0,5 pr. m² )

For restauranter og lignende i hoteller fastsettes kravet enten etter pkt. 4 b eller 4 c alene etter det alternativ som gir høyest krav.

d.Forsamlingslokale, teater, kino og lignende skal ha:

- 0,3 parkeringsplasser pr. sitteplass. (Antall sitteplasser fastsettes til 0,5 pr. m² dersom det ikke er faste seter.)

5.Skoler, barnehager, idrettshaller/anlegg:
a.Grunnskoler og barnehager skal ha:
-0,6 parkeringsplasser pr. ansatt
-50  % dekning for sykkelparkering for ansatte og elever
-Det må vises plass for foreldreparkering
b.Videregående skoler og høgskole/universitet skal ha:
-0,6 parkeringsplasser pr. ansatt
-0,4 parkeringsplasser pr. elev/student over 18 år.
-50 % dekning for sykkelparkering.
-Idrettshaller og -anlegg skal ha bil- og sykkelparkeringsplasser for ansatte og tilskuere. Antallet fastsettes etter vurdering i hvert enkelt tilfelle.
6.Båthavner:
-For opp til 50 båtplasser: 0,7 parkeringsplasser pr. båtplass
-50-100 båtplasser: 0,5 parkeringsplasser pr. båtplass
-For mer enn 100 båtplasser: 0,3 parkeringsplasser pr. båtplass
7.Andre varige konstruksjoner og anlegg iht. plan- og bygningsloven § 84 skal ha parkeringsplasser fastsatt etter kommunens skjønn. 

Vedtekt til plan- og bygningsloven § 69 nr. 4 - frikjøpsordning fra parkeringskravet

1.De grunneiere/tiltakshavere som etter vedtekt til pbl. § 69 nr. 3 plikter å skaffe parkeringsplasser til veie, og som ikke har tilstrekkelig plass på egen tomt, kan etter særskilt godkjenning fra kommunen kjøpe seg fri fra denne plikten ved å innbetale til det kommunale parkeringsfondet et beløp pr. plass.
2.Beløpet som til enhver tid gjelder, jf. pkt. 1, fastsettes av kommunestyret, og reguleres i takt med prisstigningen etter SSB's indeks for boligblokker. Beløpet fastsettes til kr 150 000 pr. parkeringsplass.
3.Frikjøpsbeløpet skal være betalt før byggetillatelse utstedes og oppstart av arbeidene i marken finner sted.
4.Det kommunale parkeringsfondet skal benyttes til bygging av offentlige parkeringsplasser. Parkeringsplasser som blir opparbeidet ved hjelp av fondet skal være åpne for alle. Kommunen kan kreve avgift for bruk av plassene.
5.Det faste utvalg for plansaker gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler med grunneiere/tiltakshavere om gjennomføringen av ordningen. 

Vedtekt til plan- og bygningsloven § 69 nr. 3

Uteoppholdsareal

§ 1.Grønnstrukturplan

Som vedlegg til reguleringsplan skal det lages en overordnet analyse/grønnstrukturplan som viser forholdet mellom boliger og ulike typer «grønne» områder, sammenhengen i de «grønne» områdene og avstander mellom dem. Eksempelvis avstand fra bolig til sandlekeplass og fra bolig til balløkke, stier til andre friområder, badeplasser osv.

Grønnstrukturplanen skal dokumentere et rimelig forhold mellom antall boliger og uteareal innenfor planområdet. Uteoppholdsareal skal regnes ut fra egen tomt og fellesarealer og tilfredsstille kvalitetskriteriene i § 3. Dersom det kan dokumenteres at tilgrensende friområder er egnet og vil kunne inngå i grønnstrukturen på en tilfredsstillende måte, kan dette til en viss grad erstatte utearealer på egen grunn. Kommunen kan i så fall kreve at en tilsvarende opparbeidelse//opprusting skjer på friområdet.

§ 2.Utomhusplan

Innenfor områder som er avsatt til byggeformål i reguleringsplan eller bebyggelsesplan, skal det utarbeides detaljert utomhusplan for det aktuelle området som søknad om tiltak gjelder. Utomhusplan skal inngå som vedlegg til søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven og skal være i målestokk 1:200, eventuelt 1:500, avhengig av detaljnivå og områdets størrelse.

Utomhusplan skal utarbeides av foretak godkjent for utforming av utomhusanlegg.

Terrengbehandling, beplantning og annen opparbeiding i samsvar med godkjent utomhusplan må være utført før midlertidig brukstillatelse gis.

For mindre tiltak som ikke endrer utomhusarealet vesentlig kan kommunen forenkle kravet til dokumentasjon.

Det skal vedlegges 2 snitt som viser terreng og bygninger på naboeiendommen, samt tilknytning til veg.

Eksisterende situasjon dokumenteres ved fotos.

Dersom stedsanalysen for Grimstad sentrum viser kvaliteter som bør bevares innen temaene landskap, natur, plantet vegetasjon eller andre utendørs kulturhistoriske elementer, skal utomhusplanen ta utgangspunkt i at disse kvalitetene skal bevares.

Planen skal vise følgende:

-Bygningers plassering med høydeangivelse (kote overkant golv).
-Terrengforhold (eksisterende og prosjekterte koter).
-Vegetasjon (eksisterende og nyplanting), og hvordan vegetasjon og markdekke skal beskyttes i byggeperioden.
-Plassering og utforming av lekeplasser (gjelder kun boliger).
-Adkomst for gående, syklende, kjørende og for funksjonshemmede.
-Varelevering (gjelder kun næringsbygg og offentlige bygg).
-Parkering for bil og sykkel.
-Bortledning av overvann/slukplassering.
-Areal for snøopplag.
-Belegg/markdekke, renovasjonsstativer, postkasser, belysning og gjerder.
-Skilt, reklame, flaggstenger m.m.
-Høyder og plassering av eventuelle murer, trapper, ramper og rekkverk (maks. høyde på forstøtningsmur angis).
-Eventuelle utelagringsplasser.
-Andre forhold vedrørende den ubebygde delen av tomta og fellesareal.

For mindre tiltak kan en del av disse punktene utgå.

Søker skal ved beskrivelse, beregning eller liknende dokumentere at krav til parkering, lekeplass og minste uteoppholdsareal oppfylles.

§ 3.Definisjoner og kvalitetskrav til uteoppholdsareal

Uteoppholdsareal er de deler av tomta som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering og som er egnet til uteopphold. Ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal. Inntil 10 m² av overbygd terrasse kan erstatte deler av krav til uteoppholdsareal.

Det skal konkret vises til de arealene som skal tas med i beregningen av uteoppholdsareal. Disse arealene skal være egnet til formålet, ha gode lysforhold, og ev. opparbeides med tanke på formålet. Eksempelvis skal striper på få meters bredde, spesielt mot bilveg og mot N/NØ ikke tas med i beregningene. Arealene som inngår i beregningen skal være skjermet mot støy over grenseverdiene i hht retningslinjer fra Miljøverndepartementet, og skal være slakere enn 1:5.

Sandlekeplass for de minste på egen tomt, samt en forholdsmessig del av felles sandlekeplass og felles uteoppholdsarealer, kan regnes inn i uteoppholdsareal. Alle enheter skal ha et privat uteoppholdsareal. Felles uteoppholdsarealer skal ha tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser. Uteoppholdsareal angis i m² per boenhet.

Ved nye prosjekter innenfor planområdet skal minimum 30 % av utearealet tilfredsstille krav til universell utforming.

§ 4.Arealkrav til uteoppholdsareal

For alle boligprosjektene skal følgende arealkrav til uteoppholdsareal tilfredsstilles:

Krav til m² /boenhetGrimstad sentrum - sone AØvrig del av sentrum og kommunen for øvrig
Frittliggende småhusbebyg. (en- og tomannsboliger)50100
- tillegg pr. hybel/leil inntil 65 m²1520
Konsentrert småhusbebyggelse (tre- og firemans, kjede/rekke mv.)2550
Blokkbebyg. (horisontalt- og vertikaltdelt mer enn 4 enh.)2550
Hybel i hybelbygg1520
Institusjoner pr. pasientrom1515

For boliger tilpasset beboere med spesielle behov (omsorgsboliger og lignende) fastsettes uteoppholdsareal ved skjønn.

Størrelse og utforming av uteoppholdsarealer for barnehager skal minimum følge veiledende norm til barnehageloven, og for skoler Utdanningsdirektoratets veiledning for skoleanlegg.

Lekeplasser

§ 1.Avstands- og arealkrav

Før nye boenheter kan tas i bruk må det være avsatt areal til og opparbeidet lekeplass enten på egen boligtomt eller på fellesareal i den utstrekning tilgang til følgende tre typer lekeplasser med tilhørende krav til avstand, arealer, kvalitet og utstyr ikke allerede er etablert og innehar fastsatte kvalitetskrav:

Type lekeplassMaksimal gangavstand fra boligMinimum areal* og maks. antall boenheter
Sandlekeplass for de minsteSynsavstand, 50 m50 m² /10 boenheter
Nærlekepl./ballplass150 m**1500 m² *** /150 boenheter
Strøkslekepl. for større barn500 m5000 m² /500 boenheter. Ev. 2 á 2500 m²
*Det tas ikke med i arealberegningen arealer som er skjermbelter eller brattere enn 1:3, såfremt ikke arealet er avsatt til akebakke.

Innenfor kommunedelplan for Grimstad byområde (byplanen) gjelder:

**For nærlekeplass/ballplass i sone A kan avstanden økes til 250m. I så fall skal det legges større vekt på sandlekeplassen enn det bestemmelsen tilsier mht størrelse og kvalitet.
***Nærlekeplass/ballplass i sone A kan erstattes av ulike møteplasser for barn og unge fordelt på flere steder, men med samlet samme areal.

Ulike typer lekeplasser kan anlegges sammen dersom forholdet tilsier det. I slike tilfeller skal det laveste avstandskravet benyttes. Ved sammenslåing av sandlekeplass for de minste og nærlekeplass eller strøkslekeplass, må en sørge for en viss skjerming mellom disse.

I planleggingen skal det legges vekt på at lekeplasser legges i direkte tilknytning til større sammenhengende naturområder.

§ 2.Kvalitetskrav
-Lekeplassene skal plasseres lett tilgjengelig fra boligene med trygg og trafikksikker adkomst.
-Lekeplassene skal ha tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser og for 30 % av anlegget skal tilfredsstille universell utforming.
-Lekeplassene skal ha tilfredstillende sol- og lysforhold.
-Lekeplassene skal være beskyttet mot biltrafikk.
-Lekeplassene skal være skjermet mot støy over grenseverdiene i retningslinjer fra Miljøverndepartementet.
-Lekeplassene skal gi mulighet for variert lek til forskjellige årstider.
-Lekeplassene skal gi mulighet til samvær mellom barn og voksene og for fellesarrangementer.
-Utformingen skal være slik at lekeplassene oppfattes å være et trivelig sted å være mht. estetikk og funksjonalitet.
-Lekeplassene skal ha beplantning. Giftige planter og planter som er kjent for å gi allergiske reaksjoner skal unngås.
§ 3.Utstyr
-Gjeldende forskrifter om lekeplassutstyr skal overholdes.
-På lekeplassene skal det være noe fast dekke (grus, stein, asfalt og lignende) for (trehjuls)sykkel, barnevogn, rullestol osv.
-På sandlekeplassene skal det være sandkasse og utstyr beregnet på små barn og sitteplass for voksene.
-Nærlekeplass/ballplasser skal være utstyrt med egnet utstyr (fotballmål, basketmål, husker og lignende) som er tilstrekkelig sikret.
-Et område på minimum 20x30m skal planeres og gruses eller asfalteres. Dette området bør kunne islegges.

(II 2008 nr. 5).

3. april 1971
Til § 76.

Bygningsrådet kan kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1971 s 521)

3. april 1971
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1971 s 521)

3. april 1971
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65 også §§ 93, 94 og 95.

(I 1971 s 521)

29. aug. 1973
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i kommunen ikke tillatt å fradele tomt for eller å oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger samt tilhørende uthus bare beregnet på å bebos i kortere tidsrom.

Enkelttomt i allerede eksisterende hytteområder kan, når særlige grunner foreligger, etter bygningsrådets skjønn fradeles og tillates bebygget med hytte.

2.Bygninger som er nevnt i nr. 1, kan i områder hvor generalplan med vedtekter foreligger bare oppføres etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
3.For bygninger som er nevnt under nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94, 109 og kap. XV og XVI.

For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal bygningslovens § 66 nr. 2 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om ansamling av hytter er av en slik størrelsesorden at det foreligger hyttegrend, hyttekonsentrasjon, etter denne vedtekt.

4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.

(II 1973 s 547)

31. januar 2002 nr. 116
Til § 107
§ 1.Søknad

Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger og lignende ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven kapittel XVI. Reklameinnretning montert flatt på vegg, uten lys og som har en samlet størrelse på inntil 1 m² er unntatt fra denne søknadsplikten utenfor Grimstad sentrumsområde.

Grimstad sentrumsområde har følgende avgrensning:

Avgrensningen tar sitt utgangspunkt i sjøen innerst i Grømbukta, går herfra frem til Vesterled, følger så Vesterled opp til Groosebekken, følger denne frem til Storgaten, videre langs Frivollveien til Jappa, derfra over til Levermyr og Levermyrveien frem til Arendalsveien og tar av til høyre ned til Hasseldalen og ut i sjøen mellom mølla og rederiet.

For flyttbare reklameinnretninger som plakater, snurreskilt og vippeskilt kreves ikke tillatelse etter plan- og bygningsloven kapittel XVI dersom reklameinnretningen er begrenset til et areal på 0,5 m² . Slike innretninger må plasseres slik at de ikke er til hinder for gang- og sykkeltrafikken og til ulempe for bevegelseshemmede og svaksynte/blinde.

Reklameinnretninger som henvender seg mot riks- og fylkesveier skal i tillegg godkjennes av Statens Vegvesen.

§ 2.Reklameinnretninger/områdehensyn
2.1. I åpent naturlandskap og kulturlandskap må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger i disse områdene må det ikke oppføres reklame som virker dominerende.
2.2. I parker, rekreasjonsområder og strandområder må det ikke oppføres reklameinnretninger. Det må heller ikke oppføres reklameinnretninger som retter seg mot slike områder.
2.3. I sentrumsområdet tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i miljøet.
2.4. I rene boligområder, herunder også langs vei som støter opp til eller går gjennom boligstrøk, må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker og lignende kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
§ 3.Formingskriterier
3.1. Størrelse og antall: Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse. Uthengsskilt skal ikke ha størrelse over 0,5 m2 og ikke større uthengsbredde enn 1,0 meter. Uthengsskilt skal ha fri høyde over fortau på minst 2,50 meter. Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 meter fri horisontal avstand til fortauskant.

Hver virksomhet kan ha et veggskilt og et uthengsskilt. Antall skilt kan økes dersom virksomheten disponerer flere fasader på eiendommen langs fortau eller gate, og der det er naturlig at det settes opp skilt også mot disse.

Transparenter kan tillates over et kortere tidsrom i forbindelse med spesielle arrangementer.

3.2. Utforming: Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret. Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse som er tilpasset bygningen/bygningsmiljøet.

Skilt og reklameinnretninger må ikke virke sjenerende ved sin plassering eller bruk av belysning. Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. Tynne lyskasser kan likevel godkjennes, med unntak i spesialområde bevaring, dersom de er utført med lukket front, slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst.

3.3. Plassering: Fasadeskilt skal primært plasseres på forretningsfasaden nær dør eller vinduer til angjeldende virksomhet. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samordnes slik at det oppnås en god helhetsvirkning (oppslagstavle). Denne kan være frittstående.

Reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates ikke plassert på mønet, takflater, gesims eller vesentlige deler av vindusflater. Plassering til forringelse av verdifulle motiver på fasaden er ikke tillatt. Reklameinnretninger tillates ikke plassert på gjerder eller stolper.

3.4. Markiser: Markiser skal i hvert tilfelle avpasses bygningens oppdeling, vinduenes og dørenes formater og fasadens farge. Markiser skal utføres i refleksfritt materiale. Det tillates ikke reklame på markiser. Unntak kan gjøres for virksomhetens egen logo eller firmanavn dersom den ikke er dominerende og utførelsen for øvrig er tilpasset bygningens form og farge.
§ 4.Fjerning av skilt, reklameinnretninger mv.

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretninger som antas å medføre fare, kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

§ 5.Ikraftsetting

Vedtekten trer i kraft ved kunngjøring.

(II 2002 hefte 1).

26. mai 1986 nr. 1449.
Til § 117.

Grimstad kommunestyre har 26. mai 1986 gjort vedtak om at det i Grimstad kommune i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke kan settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planlegging.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 500)

3. juli 1989 nr. 718.
Til § 117.

Grimstad kommunestyre har 8. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 26. mai 1986 nr. 1449 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Aust-Agder har 3. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1990.

(II 1989 222)