Vedtekter til bygningsloven for Hadsel kommune.

DatoFOR-0000-00-00-117
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1985-07-31-1536
Endrer
Gjelder forHadsel kommune, Nordland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Hadsel

Kapitteloversikt:

24. febr. 1983
Til § 7 nr. 2.

Bygningsrådet kan når særlige grunner foreligger, etter grunngitt søknad gi dispensasjon fra følgende bestemmelser:

1.Bygningsloven: § 63 nr. 3 første punktum, §§ 67,69, 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76, 78, 79, 80, 81, 83, 84, 85, 87, 96 og 103 samt eventuelle vedtekter til disse bestemmelser.
2.Byggeforskriftene: kap. 26, kap. 31, 32, 33, kap. 34:1, 34:2, 34:3, kap. 37, 38, 39, kap. 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, kap. 53 og kap. 54.
3.Vedtekt til § 82: i den utstrekning den gjør bestemmelsene under nr. 1 og 2 gjeldende for sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt for tilhørende uthus.

Før rådet gjør vedtak, skal naboer og gjenboere varsles på den måte som er nevnt i § 94 nr. 3.

Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknaden fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter § 93 eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser.

Bygningsrådet kan sette vilkår for dispensasjon.

(II 1983 s 383)

18. feb. 1980
Til § 10 nr. 1.

Bygningsrådet skal ha 11 medlemmer med varamedlemmer som velges av kommunestyret.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 79)

31. juli 1985 nr. 1535.
Til § 21, første ledd, bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt kommunestyret 27. oktober 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 31. juli 1985.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger reguleringsplaner stadfestet etter 1. januar 1970.

III

Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:50.000 og 1:5.000, gitt Miljøverndepartementets påtegning 31. juli 1985.

1.Byggeområder.

Områdene U1 Stokmarknes, U2 Melbu, U3 Sandnes, U4 Grytting/Gjerstad, U5 Fiskebøl og U6 Stokmarknes Lufthavn disponeres til byggeformål etter detaljert plan på kart M 1:5.000.

2.Landbruks- og naturområder.

Disse omfatter de arealene i kommunen som ikke er avgrenset for formål nevnt under pkt. 1.

IV

Innenfor de områder som er beskrevet under punkt II og III kan grunn ikke tas til bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI

Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1985 s 556)

31. juli 1985 nr. 1536.
Til § 21, første ledd, bokstav b.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 27. oktober 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 31. juli 1985.

II

Vedtekten gjelder for grunn som i generalplanen forutsettes bebygget, områdene U1 Stokmarknes, U2 Melbu, U3 Sandnes, U4 Grytting - Gjerstad, U5 Fiskebøl og U6 Stokmarknes Lufthavn, men hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet. Utbyggingsområdene er vist på kart i målestokk 1:5.000, gitt Miljøverndepartementets påtegning 31. juli 1985.

III

I de planlagte områder som er beskrevet under pkt. II ovenfor kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vanskeliggjør arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV

Denne vedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke utover 10 år.

(II 1985 s 557)

19. mars 1982 nr. 564.
Til § 21 annet ledd.
I.Denne generalplanvedtekt gjelder for hele Hadsel kommune, med unntak for de områder hvor det foreligger stadfestet reguleringsplan, godkjent strandplan og de områder hvor det foreligger disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen i medhold av vedtekt til bygningslovens § 82.
II.De arealer hvor denne vedtekt gjelder kan ikke nyttes på annen måte enn vanlig der arealene ligger, og heller ikke tas i bruk på en annen måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføringen av planen.
III.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
IV.Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1982 s 165)

15. sept. 1967
Til § 49. nr. 2.

I vedtekten er lagt til grunn utgiftsoverslag etter faste priser ved utlikning av refusjon for utgifter til veg og kloakk i henhold til normalvedtektens tabell 1 og 2 klasse I.

(I 1967 s 1654)

6. juni 1972
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1972 s 734)

16. november 1983
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de enkelte anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

For plass til avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende regler:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal på flere tomter etter følgende fordeling:
A.For forretningsareal - en bil pr. 50 m² brutto golvflate i bebyggelsen.
B.For kontorareal - en bil pr. 75 m² brutto golvflate i bebyggelsen.

Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.

3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² brutto golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle krever.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

(II 1983 s 626)

Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

(II 1983 s 626)

6. april 1983
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus o.l. bygninger som er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan bare foretas etter endelig reguleringsplan eller disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen. Det samme gjelder deling av grunn til nevnte formål.
2.I kommunen er det ikke tillatt å oppføre bygninger som nevnt under pkt. 1 nærmere enn 100 m fra strandlinjen i vassdrag målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand eller nærmere enn 30 m fra veger som er åpne for allmenn ferdsel målt horisontalt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som nevnt under nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III og IV, §§ 65 og 68 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 69 , 70, 71, 87, 88, 89, 90, 91, 93, 94, 95, 96, 97 og kap. XV og XVI.

For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal dessuten bygningslovens § 66 nr. 6 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om ansamling av hytter er av en slik størrelseorden at det foreligger hyttegrend - hyttekonsentrasjoner, etter denne vedtekt.

4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om fritidsbebyggelse jfr. bygningslovens § 74.2.
5.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet dispensere fra bestemmelsene ovenfor.
6.Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Hadsel kommune, stadfestet den 30. september 1975.

(II 1983 s 238)