Vedtekter til bygningsloven for Hamar kommune

DatoFOR-0000-00-00-120
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2003-03-26-1940 (i kraft FOR-2006-04-30)
Endrer
Gjelder forHamar kommune, Hedmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Hamar

Kapitteloversikt:

Endret 8 des 1993 nr. 1276, 26 mars 2003 nr. 1940 (fra 30 april 2006).

30 jan. 1980
Til § 10 nr. 1.

Bygningsrådet skal ha 11 medlemmer med varamedlemmer som velges av kommunestyret.

(II 1980 s 46)

25. mars 1985 nr. 720.
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet fellesareal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i henhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsettingen av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjørelse ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1985 s 230)

29 sept. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 566)

8 juni 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn forutsatt i § 47 nr. 1, første ledd og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(I 1966 s 668)

8 juni 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Bestemmelser om lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger:

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt bør ikke være mer enn 400 m. Feltet bør være 6-7 mål, har variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toiletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det bør ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den bør ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opptil 2 mål. Plassen bør være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den bør være opp til 100 m² med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I den utstrekning bygningsrådet finner det formålstjenlig kan det kreves at planene for de oppstillingsplasser for biler som er nevnt i det foregående skal vise garasjeanlegg. I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i punkt 1-5 og kan sette vilkår for slik godkjenning.

Bestemmelser om avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på felles areal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i punkt 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndig hold før godkjenning av planene.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

(I 1966 s 668)

26. mars 2003 nr. 1940
Til § 74 nr. 2.

I kraft 30 april 2006.

Estetikk: læren om det vakre.

Visuelle kvaliteter i byggverk og omgivelser. 

1. Dokumentasjon
1.1. Generelt

I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og dokumentasjon og vurdering av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og fjernvirkning. (PBL § 74 nr. 2) PBL: plan- og bygningsloven.

Dette kan oppfylles ved utarbeidelse av plan, snitt og fasadetegninger av bygningen, perspektivtegninger, fotomontasje e.l. og snitt-tegninger som viser hvordan eksisterende og nytt terrengnivå tilpasses tiltaket.

En enkel og meget god dokumentasjon får man med sammenlimte foto av nabolaget, med ny fasade eller endring innmontert på rett sted og i riktig målestokk.

I større/komplekse byggesaker vil det være aktuelt å utarbeide perspektiver, modeller og liknende.

Forslag til belysning, farger og materialer skal vedlegges byggesøknaden.

Hamar kommune kan stille krav om at en stedsanalyse utarbeides for å få fram hva som er viktig i den aktuelle saken. En stedsanalyses konklusjon skal være førende for tiltak i det aktuelle området (om stedsanalyse se NBI Byggforskserien 312.008).

For nærmere avklaring av hvilken dokumentasjon som er nødvendig i den konkrete sak kan dette avklares med kommunen i en dialog eller i tilknytning til en forhåndskonferansen (PBL § 93a).

Estetiske retningslinjer kommer i tillegg til andre bestemmelser som kommunen har vedtatt i plan- og forskriftsverk. 

2. Landskap
2.1. Tettstedsgrense

Tiltak skal plasseres slik at tettstedsgrensen vist i Fylkesdelplanen SMAT: (Samordnet Miljø, Areal og Transportplan) godkjent av Miljøverndepartementet 6. juli 2001, bidrar til å gi Hamar stortettsted (Hamar by, Ridabu, Ingeberg, Hjellum, Ottestad og Stavsberg/Nydalen) en visuelt klar form og markert avgrensing.

2.2. Sammenhengende grønnstruktur

Bygg og anlegg skal utformes slik at de underordner seg landskapet i størst mulig grad og tilpasser seg eksisterende terreng og vegetasjon. Tiltak skal forholde seg til kommuneplanens arealdel og SMAT som viser viktig grønnstruktur og «Gamle Hamar» kommuneplanens arealdel - temakart Vegetasjon. Det er et mål for kommunen å videreføre og forsterke sammenhengende grøntstrukturer ytterligere.

2.3. Vassdrag og strandsonen

Nye bygg og anlegg skal lokaliseres og utformes slik at arealer langs vassdrag og strandsonen ikke deles opp uten inngående redegjørelse for og virkning av tiltakets estetiske sider.

Mjøsgløtt, dvs. utsikt til Mjøsa fra tverrgater i sentrum, må opprettholdes og skal gjenskapes der det er gått tapt. Dette gjelder både i forhold til byggverk og vegetasjon.

Det sentrale Mjøsrom, dannet av Høiensalodden, Lille Strandgate, Strandgata og Tjuvholmen bør med forskjellige virkemidler utvikles slik at det fremstår klart avgrenset. 

3. Horisonter og silhuetter
3.1. Horisont

I sentrum kan bebyggelsen utformes og plasseres slik at den fremhever de naturgitte landskapsformene.

Utenfor sentrum skal landskap og viktige naturelementer fra nært og langt hold bevares i størst mulig grad. 

4. Naturelementer
4.1. Geologiske forekomster og enkeltstående naturelementer

Tiltak skal lokaliseres og utformes slik at de ikke bryter med den estetiske verdien som er knyttet til geologiske forekomster i området.

Ved lokalisering og utforming av tiltak skal det tas hensyn til naturelementer i området, i forhold til for eksempel større trær, skogholt, koller og bekkedrag som har estetisk verdi.

4.2. Parker

Enhver park skal i seg selv være en estetisk berikelse og til anvendelse for allmennheten.

Hamars frodige og innholdsrike urbane parkkultur må bevares, tapte parkelementer bør gjenskape og nye kan tilføres.

4.3. Forhagebelter (areal mellom regulert byggegrense og regulert veg)

Ved utbygging i forhagebelter, kan bare mindre bygninger i en etasje (garasje, uthus eller lignende) tillates. Det skal stilles krav om beplantning og avstanden til regulert veg skal ikke være mindre enn 2,0 m. 

5. Utbyggingsmønster
5.1. Naturgitte mønster

Nye byggverk skal lokaliseres slik at de koples bevisst til eksisterende elementer som elver, strandlinjer og terrengformasjoner.

5.2. Tomtestruktur

Kvartalstrukturen i Hamar sentrum skal følges opp, jf. kommunedelplan for sentrum.

Oppdeling av store tomter i utbygde områder må følge eksisterende tomtestruktur ellers i området. Med tomtestruktur menes størrelse og form m.m.

Hvis dette ikke ivaretas må det utarbeides reguleringsplan/bebyggelsesplan.

I områder med særlig synlige/eksponerte tomter skal det stilles strenge krav til tomtestruktur som igjen vil stille strenge krav til arkitektonisk utforming av byggverk.

5.3. Bebyggelsesstruktur

Med bebyggelsesstruktur menes bygningsvolumer, høyder, takvinkel, bygningenes plassering i forhold til hverandre, byggelinjer m.m.

Kommunedelplan for sentrum har bestemmelser og retningslinjer for byggestrukturen.

I «Gamle Hamar» kommuneplanens arealdel, er det definert områder med ensartede områder.

I områder med spesiell karakter, med det menes f.eks. tidsperiode, karakter/særpreg, volum, byggelinje, materialbruk, tomteopparbeidelse, -form eller -størrelse, kan kommunen avslå nybygg selv om tomteutnyttelsen teknisk sett gir rom for det. Det skal stilles strenge krav for arkitektonisk utforming av byggverk.

Dette gjelder for eksempel enhetlige områder med særlig karakter og kvaliteter, som Sagatun, deler av Holset, Store og Lille Prestrudveg mfl. Dette kan også gjelde områder med nyere villabebyggelse, tett/lav bebyggelse, rekkehusområder eller blokkområder.

5.4. Gårdstun, gårdsbebyggelse

Tundannelse skal videreføres og gjenopprettes der den er gått tapt.

5.5. Historiske elementer

Ved planlegging av nye tiltak skal det tas hensyn til eksisterende kulturminner, fredet eller bevaringsverdig bebyggelse. Har kulturminnet lokal arkitektonisk verdi, skal de søkes innarbeidet i prosjektets hovedgrep som et estetisk identitetsskapende element. 

6. Byggverkets forhold til terreng og uteareal
6.1. Eksisterende terreng og vegetasjon

Ved gjennomføring av tiltak skal disse lokaliseres, utformes og opparbeides slik at det oppnås et godt samspill med eksisterende terreng og vegetasjon.

6.2. Terreng

Bygg skal utformes og høydeplasseres slik at den i størst mulig grad følger terrengets form. Synlige skjæringer som følge av sprenging skal unngås.

Skjæringer og fyllinger, små eller store, skal opparbeides på en naturlig og god måte og avrundes mot eksisterende terreng.

Forstøtningsmurer skal planlegges sammen med bygg og skal utføres i varig materiale som er vanlig å benytte på stedet og som ivaretar de estetiske krav.

Ved gjennomføring av estetisk uheldige terrenginngrep kan kommunen innenfor lovens rammer kreve avbøtende tiltak for å oppnå et godt estetisk resultat. 

7. Tiltak på eksisterende bygg og anlegg
7.1. Bevaringsverdig bebyggelse og andre spesielle bygg

For alle endringer av eksisterende byggverk som kan være bevaringsverdige, skal det innhentes uttalelse fra antikvariske myndigheter før søknaden behandles. Tiltakene kan gjennomføres under forutsetning av at antikvariske og arkitektoniske kvaliteter opprettholdes eller tilbakeføres til tidligere utførelse.

7.2. Tilbygg/ombygging/påbygg

Tilbygg til boliger skal som hovedregel lokaliseres og utformes slik tilbygg historisk sett har vært utformet for den aktuelle bygningstypen. Tilbygg skal underordne seg hovedbygget i volum og utforming.

Tilbygg og/eller ombygging av andre større bygninger og anlegg må sees i et helhetlig arkitektonisk uttrykk og tilpasses omgivelsene.

7.3. Farge

For større bebyggelse kan det stilles krav om tillatelse til å endre farger. I søknaden skal det angis fargekoder og gjøres rede for orginalfarger. Det bør utarbeides fargelagte fasadetegninger som tilnærmet viser den aktuelle fargebruk.

Farger på byggverk må avstemmes med omgivelsene.

På eiendom med enhetlig sammenhengende bebyggelse skal det benyttes samme farge.

7.4. Belysning

Lyssetting skal skape oppmerksomhet om de viktige bygg, plasser m.m. og skal utføres på en estetisk god måte. 

8. Oppføring av nye bygg og anlegg
8.1. Nybygg

Nye byggverk i etablerte områder/kvartaler skal ved lokalisering og utforming på den enkelte tomt videreføre eksisterende tomte- og byggestruktur volumer, takformer og materialbruk mv.

Balkonger og verandaer skal styrke det estetiske uttrykket i tillegg til de funksjonelle krav. De bør være helt eller delvis inntrukket i bygningen og ikke virke dominerende.

Det kan stilles krav om godkjenning av fargebruk på nye større bygg og anlegg.

8.2. Fortetting i villahager

I områder der historisk særpreg hovedsakelig er intakt i forhold til byggelinjer, volumer, materialer og ubebygde områder/hager som f.eks. områdene Sagatun og Holset skal av estetiske årsaker fortetting med nye boliger og tomter ikke finne sted (se vedlegg 1).

8.3. Fritidsbebyggelse

Byggverk skal tilpasses landskapet. Møne skal følge høydekoter der det er et markert landskapstrekk og bygningene skal tilpasse seg de stedlige forhold slik at terrenginngrepet blir minst mulig.

Verandaer skal tilpasses bygningens størrelse og i størst mulig grad tilknyttes eksisterende terrengnivå. 

8.4. Trafokiosker, masteanlegg og antenner

Trafokiosker i sentrum bør plasseres i bygninger. Frittliggende trafokiosker skal utformes og plasseres i forhold til bygningsmiljøet og ha skjermbeplantning.

Masteanlegg skal ikke tillates i tettbebyggelse og skal ellers følge naturlige landskapsformer slik at eksponeringen mot omgivelsene reduseres.

Ved oppførelse av masteanlegg skal det sammen med orienteringen til kommunen sendes inn dokumentasjon på hvordan de estetiske forhold er ivaretatt. Dette gjelder både anlegget i seg selv og forholdet til omgivelsene. Valg av mastetyper, materialvalg og farger skal inngå som en naturlig del av dokumentasjonen.

Antenner skal oppføres slik at de er minst mulig skjemmende med hensyn til plassering, farge, materialbruk og størrelse.

Det skal legges fram for kommunen og dokumenteres om estetiske tiltak er tatt hensyn til.

8.5. Gjerder

Inntil friområder, lekeplasser, parker og lignende, skal det oppføres gjerde i maks. 1.0 m høyde eller annen synlig markering, fortrinnsvis beplantning, som viser eiendomsgrensen.

Langs hovedveger, i tettbygde områder, skal det fortrinnsvis oppføres flettverksgjerde med toppbeslag med maks 1.0 m høyde. I områder med eldre bevaringsverdig bebyggelse skal gjerder utformes på tradisjonelt vis (stakitt).

8.6. Levegger

Levegger skal fortrinnsvis knyttes til uteplasser og ha en estetisk utforming tilpasset tilhørende bygning.

8.7. Andre byggverk

I plan- og byggesaker skal det gjøres rede for plassering og utforming av sekundære bygg og anlegg som garasjer, boder, søppelanordninger, sykkelstativ, «småsamlere» m.m.

Markiser skal i form og farge tilpasses bygningsmiljø. 

9. Veger og gater
9.1. Lokalisering

Veg og transporttiltak skal i størst mulig grad lokaliseres i overgang mellom forskjellige arealbruksformål og landskapsrom. Landbruksveger skal tilpasse seg naturlandskapet. 

9.2. Utforming

Nye tiltak eller utbedring av gamle skal bidra til å skape visuelt klare uterom med hensyn til avgrensing, sammenbinding, overganger mellom ulike veger, gater, friområder, parkeringsarealer og liknende.

Veger og gater skal tilpasses de omgivelsene de føres gjennom, og standard og materialbruk skal gjenspeile vegen/gatas funksjon.

Busslommer, leskur m.m. skal utføres på en måte som styrker den estetiske kvaliteten på rom knyttet til gater og veganlegg.

For alle hovedinnfartsårer bør det satses på en sammenhengende «høy grønn standard» med trær og busker i rabattene og dette skal etableres samtidig med opparbeidelse av gate/gangveg og rabatt.

Alleer er en sterk identitet for Hamar og skal reetableres der de er gått tapt.

Ensartet standard i et gateløp bør kunne gi gjenkjennelsespreg.

9.3. Støyskjermer

Støyskjermer skal oppføres slik at de gir kvalitet og berikelse for rom knyttet til veg og gate og skal bare oppføres for flere eiendommer. Enkelteiendommer kan støyskjermes ved hjelp av fasadeisolering og/eller med støyskjermet uteplass.

Støyskjermer langs samme hovedveg skal utformes slik at de gir et gjenkjennelsespreg og skal oppføres i kombinasjon med lommer med beplantning. Der det er plass skal nedre delen av støyskjermingen utføres med beplantet voll.

9.4. Pullerter

Det skal for varig og ved midlertidig behov for fysisk oppdeling brukes pullerter av kvalitet og på en slik måte at det styrker den estetiske kvaliteten på rom knyttet til veg og gater.

9.5. Parkeringsplasser i tettbebygde strøk

Større parkeringsplasser skal merkes og brytes opp med rabatter, beplantning og nødvendig skilting og pullerter. Areal for primært gående skal tilrettelegges gjennom parkeringsanlegget.

Mot andre eiendommer skal det rundt parkeringsanlegg foretas beplantning med min. 2-5 m sammenhengende vegetasjonsbelte med en trerekke.

9.6. Parkering i spredt bebyggelse

Ved opparbeidelse eller utvidelse av parkeringsplasser skal kommunens skriftlig orienteres om tiltaket og det skal redegjøres for hvordan tiltaket får en god tilpasning til omgivelsene.

Fyllinger og skjæringer skal ha god avslutning mot eksisterende terreng og beplantes.

Ved fyllinger skal det vurderes behov for å markere avslutningen på parkeringsplassen med rabatt/gjerde eller lignende.

9.7. Bensinstasjoner

Bensinstasjoner må tilpasses stedlige forhold slik at det styrker den estetiske kvaliteten på rom knyttet til veg og gater.

ID-master (identifikasjonsmaster) skal i tettbebyggelse ikke ha en høyde over 5.0m og en bredde på mer enn 1.0 m.

Mellom stasjonen og vegen bør det etableres rabatter med beplantning.

9.8. Autovern

Det er et mål i flest mulige tilfeller å unngå autovern (kjøresterke rekkverk) i tettbebyggelse med hastighet maks 50 km/t. I de tilfeller det er påkrevet, søkes det å bruke løsninger som passer inn på det aktuelle stedet.

Før autovern settes opp skal kommunen orienteres om tiltaket og hvordan de estetiske hensyn er ivaretatt. 

10. Henvisninger

Plan- og bygningsloven (PBL) § 2, § 20-1, § 74 nr. 2 og § 93.

Forskrift til PBL om saksbehandling og kontroll, med veiledning.

Rundskriv H-7/97 om endringer i estetikkbestemmelser i plan- og bygningsloven (Kommunal- og arbeidsdepartementet, KAD, og Miljøverndepartementet, MD)

Veileder: Estetikk i plan- og byggesaker (KAD og MD).

Byggforskserien:

Planløsning.

321.011 Byggeskikk, definisjoner og virkemidler.

321.011 Vurdering av byggeskikk med byggeskikksirkelen.

Byggforvaltning:

612.010 Stilarter i arkitekturen - hovedtrekk og eksempler.

612.011 Stilarter i arkitekturen etter 1945.

612.012 Bygningsvern. Definisjoner, verneverdier og råd om bygningspleie.

612.015 Bygningsvern. Lover og vernemyndigheter.

Estetisk plan for Hamar. Håndbok 1994.

Strandpromenaden i Hamar. Sentrumplan rapport nr. 7 - 1991.

Bymiljø i Hamar. BYFORM 1991.

Volumutredning. Sentrumsrapport 2B 1994.

Forskrift 8. desember 1993 nr. 1276 om vedtekter til plan- og bygningsloven § 107, Hamar kommune, Hedmark.

Gatebruksplan for rådhuskvartalet og sidegater. Estetisk standard.

Rapport 16-1998 fra NVE. Estetiske hensyn ved valg av kraftledningsmaster.

Statens Byggeskikksutvalg. Mitt hus er din utsikt. 1998. 

11. Vedlegg
1.Del av område Sagatun og Holset med bevaringsverdig tomte- og byggestruktur
2.Vurderingsskjema byggeskikk
3.Hovedprinsipper/eksempler på byggemiljø og utemiljø i Hamar. 

lf-20030326-1940-01-01.gif 

lf-20030326-1940-02-01.gif 

lf-20030326-1940-03-01.gif

(II 2006 nr. 2).

8. juni 1966
Til § 76.

Bygninger med mer enn en leilighet skal ha nødvendig rom for vask og tørring av klær, oppbevaring av sykler, barnevogner o.l. Hver leilighet skal videre ha nødvendig rom til oppbevaring av klær, matvarer og brensel, likesom nødvendig oppstillingsplass for biler under iakttagelse av bestemmelser i vedtekt til bygningslovens § 69 nr. 3, skal være sikret for eiendommen.

(I 1966 s 668)

8 juni 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 668)

8 juni 1966
Til § 82.

Det er forbudt å føre opp sportshytter, sommerhus eller kolonihagehus o.l. innenfor kommunens område.

Bygningsrådet kan når spesielle forhold tilsier dette gjøre unntak fra denne bestemmelse.

(I 1966 s 668)

23. okt. 1984 nr. 2306.
Til § 91 a.

Det må foreligge tillatelse fra bygningsrådet for:

a.Å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge.
b.Å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1.er ekspropriert av det offentlige
2.ligger innenfor område som omfattes av stadfestet fornyelsesvedtak og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelser.
c.Å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler.

Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav a til c skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

Forskriften trer i kraft 1. januar 1985.

(II 1985 s 123)

8. des. 1993
Til § 107. (Opphevet. Kommunen har vedtatt nye bestemmelser som er en del av kommuneplanens arealdel. På den bakgrunn er vedtekt til § 107 fjernet.)