Vedtekter til bygningsloven for Haugesund kommune

DatoFOR-0000-00-00-128
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1998-08-05-790
Endrer
Gjelder forHaugesund kommune, Rogaland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Haugesund

Kapitteloversikt:

Endret 12 juni 1986 nr. 1459, 18 jan 1993 nr. 71, 5 aug 1998 nr. 790.

22. desember 1983
Til § 21, 1. ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Haugesund kommune, vedtatt av Haugesund kommunestyre den 23. september 1982, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.
II.Vedtekten omfatter hele kommunen med unntak av de områder hvor det foreligger stadfestet reguleringsplan. Dessuten unntas øygruppen Røvær fra vedtektsområdet.
III.Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:10.000 datert mai 1980 og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

Avgrensingen mellom de forskjellige arealbruksformål fremgår av ovennevnte kart.

IV.Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
IV.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
V.Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1983 s 831)

Til § 21, 1. ledd, bokstav b.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Haugesund kommune, vedtatt av Haugesund kommunestyre den 23. september 1982 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag, og gjelder for de byggeområder hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet.
II.De byggeområder som undergis vedtekten, ligger innenfor de grenselinjer som er avmerket på vedtektskart i mål 1:10.000, datert mai 1980 og gitt Miljøverndepartementets påtegning datert i dag.
III.I de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. II, kan grunnen for tiden ikke bebygges.

Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre en tilfredsstillende byggemodning av vedkommende byggeområde i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV.Denne vedtekten trer i kraft fra stadfestingsdatoen og gjelder inntil kommunikasjons-, vann-, forsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke ut over 10 år.

(II 1983 s 832)

18. januar 1993 nr. 71
Til § 69 nr. 3:

I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og søknad om byggetillatelse skal det gjøres rede for plassering av utendørsanlegg som nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må det dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

Etter at planen eller tiltaket er godkjent av bygningsrådet, plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med godkjenningen uten unødig opphold. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

For parkering av biler for bebyggelsens eget behov gjelder følgende regler:

A.Del av sentrum:

For den del av sentrum som i kommunedelplanen (utarbeidet i 1989) er utlagt til forretning/kontor, offentlig bygning eller blandet formål (1/3 boligareal ved nybygg), gjelder følgende:

1.Nybygg:

Boligdel i bygg: 1 bilplass pr leilighet, hybler 0,5 bilplass pr enhet. Øvrige deler av bygg (næringsdel m.m); 1 bilplass pr 100 m² bruksareal.

2.Øvrige deler av kommunen:

Boliger:

1.Blokker og rekkehus 1,25 bilplass pr leilighet.
2.Hybler, småleiligheter (mindre enn 30 kvm) 1 bilplass pr leilighet
3.Enebolig 2 bilplasser, tomannsbolig 3 bilplasser. 

Øvrig bygg:

1.Industribygg1,2bilplasspr.100 m²br. areal
2.Forretningbygg2bilplasspr.100 m²br. areal
3.Kontorbygg2bilplasspr.100 m²br. areal
4.Lager0,5bilplasspr.br. areal
5.Kino, teater0,2bilplasspr.sitteplass
6.Kirker, forsaml.
hus0,2bilplasspr.sitteplass
7.Restaurant20bilplasspr.100 m²br. areal
8.Hotel0,35bilplasspr.gjesterom
9.Skoler0,5bilplasspr.ansatt
10.Skoler el.o/18 år0,2pr.elev
11.Sykehus, sykehj.0,6bilplasspr.seng
12.Idrettsanlegg0,1bilplasspr.tilskuerplass
13.Bensinstasjon9bilplasspr.enhet
B.Bygnigsrådet kan godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller delvis blir anordnet på et annet sted i rimelig nærhet.
C.Bygningsrådet kan for den enkelte tomt fastsette skjerpelser eller lempninger i ovennevnte krav, hvor forholdene gjør det særlig nødvendig.

(1993 34)

18. januar 1993 nr. 71
Til § 78 nr. 1 tredje ledd:

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette. Likeledes kan bygningsrådet forby at det på den enkelte eiendom blir lagt bedrifter, anlegg, opplag og lagre dersom disse vil medføre forhold som er til vesentlig ulempe.

(1993 34)

18. januar 1993 nr. 71
Til § 93 første ledd:
g.Oppsetting av skilt og reklame o.l. som nevnt i § 107 første ledd.

(1993 34)

18. januar 1993 nr. 71
Til § 104:

Ubebygd areal skal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

(1993 34)

5. august 1998 nr. 790
Til § 107:
1 Alminnelige bestemmelser
1.1 Søknad
1.11 Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen etter søknad har gitt tillatelse. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.
1.12 Søknaden skal ha en fagmessig visuell presentasjon som klart viser skiltets eller reklameinnretningens størrelse og utforming både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
1.13 Med unntak av lysreklame kreves ikke søknad for ett enkelt skilt eller en enkelt reklameinnretning med eksponeringsflate under 0,7 m² som settes opp flatt på byggverk eller innretning og som ikke bryter med andre bestemmelser i vedtekten eller for bevaringsverdige bygninger eller bygningsmiljøer.
1.2 Definisjoner

Reklame

omfatter tekst, bilder, symboler, figurer etc. som reklamerer for varer, tjenester og arrangementer.

Reklameinnretning

er standardtavle/-søyle vesentlig beregnet for oppklistring av reklameplakater med tidsbegrenset varighet. Tilsvarer bl.a. «boards» som bransjen selv ofte bruker. Reklameinnretning er også master, ballonger, vimpler, flagg, lys, seil, transparenter m.v.

Tilfeldig reklame

er reklameinnretninger og plakater som klistres eller henges på vegger, stolper, gjerder m.v.

Variabel reklame

er reklameinnretning hvor budskapet endres mer enn en gang i døgnet, uansett om vekslingen skjer mekanisk, elektronisk, optisk eller på annen måte.

Lysreklame

er samlebetegnelse for alle typer skilt- og reklameinnretninger som har lys eller som er belyst.

Løsfotreklame

er flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering m.v.

Skilt

i vedtektenes forstand omfatter informasjons- og virksomhets-skilt som ikke inneholder reklamebudskap.

Visuell eksponeringsflate

er flaten innenfor en tenkt omramming av ytterpunktene til reklameinnretningen alene eller i kombinasjon med andre reklameinnretninger som visuelt virker sammen. Bakgrunnsplater m.v. og andre markerte festeinnretninger er en del av eksponeringsflaten.

Samfunnsinformasjon

er generell informasjon av allmennyttig karakter.

Gesims

er front på takutstikk eller utbygde bånd på fasader.

1.3 Fjerning av skilt- og reklameinnretninger

Kommunen kan gi pålegg om å fjerne skilt- og reklameinnretninger som er i strid med denne vedtekt.

1.4 Dispensasjon

Kommunen kan gi dispensasjon fra denne vedtekt når det foreligger særlige grunner.

2 Reklameinnretninger og områdehensyn

Kommunen kan selv utarbeide eller kreves utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område eller en bygning. Kommunen kan definere bestemte områder eller soner hvor vedtektenes forskjellige bestemmelser gjøres gjeldende.

2.1 Generelle krav
2.11 Skilt- og reklameinnretninger som ikke er direkte knyttet til virksomheten som drives på eiendommen, er ikke tillatt.

Det kan gjøres unntak for helt bestemte områder og bygninger, hvor stedlige forhold tillegges stor vekt, og hvor det ikke er til sjenanse for omgivelsene.

2.12 Lysreklame - belyste skilt- og reklameinnretninger - samt variabel reklame tillates bare i forretningsstrøk, næringsområder, bydelssentere og sentrale byområder. Lysreklame som er til sjenanse for boliger, tillates ikke.
2.13 Samfunnsinformasjon kan oppføres i alle områder, og kan være belyst - forutsatt at innretning ikke virker dominerende eller skjemmende på omgivelsene.
2.2 Naturlandskap og friområder
2.21 I naturlandskap, landbruksområder, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres reklameinnretninger.
2.22 Det samme forbud gjelder for skilt og reklame som er rettet mot slike områder, dersom innretningen virker sjenerende eller skjemmende for området. For samfunnsinformasjon gjelder bestemmelsen i punkt 2.13 ovenfor.
2.3 Bevaringsverdige og særpregede miljøer
2.31 Innenfor særpregede eller historisk interessante miljøer kan det bare gjøres skilt- og reklameinnretninger som i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger er underordnet og tilpasset miljøets karakter. Dette gjelder uansett innretningens størrelse. Det skal også tas hensyn til innbyrdes forhold og skala mellom de aktuelle skilt- og reklameinnretningene.
2.32 Reklametavler (boards) med skiftende reklame for varer, produkter og tjenester tillates ikke oppsatt innenfor disse områdene.
2.33 Skilt og reklame fra områder som retter seg mot bevaringsverdige og særpregede miljøer, tillates ikke dersom innretningene virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet.
2.4 Boligområder
2.41 I boligområder tillates ikke reklameinnretninger. Mindre reklameinnretninger på forretninger, kiosker o.l. kan likevel settes opp dersom dette ikke sjenerer boligene.
2.42 Skilt og reklame fra områder - som retter seg mot boligmiljøer - tillates ikke dersom det virker sjenerende og skjemmende for dette miljøet.
2.5 Områder for forretning og kontor - senterområder

De generelle kravene gjelder. Dersom slike områder kommer inn under område for bevaring, gjelder retningslinjer for bevaringsområder i tillegg, jf pkt. 2.1 og 2.3.

2.6 Industriområder

De generelle kravene gjelder. Dersom slike områder kommer inn under område for bevaring, gjelder retningslinjer for bevaringsområder i tillegg, jf pkt. 2.1 og 2.3.

3 Formingskriterier
3.1 Generelt
3.11 Skilt- og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelig skjønnhetshensyn både for seg selv og i forhold til bygningen/bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende utførelse og farger er ikke tillatt og kan kreves endret.
3.12 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke hindre fri ferdsel for bil, fotgjengere, syklister og bevegelseshemmede, eller være til fare for omgivelsene på annen måte.
3.13 I områder der reklametavler tillates, må det ikke oppføres innretninger med større sammenhengende areal enn 7,0 m². Ved flere tavler nær hverandre regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt.
3.14 I industri- og næringsområder hvor det er flere virksomheter, skal informasjons- og henvisningsskilt så langt det er mulig, være samlet i en felles presentasjon. Skilt skal ikke være dominerende og skal ikke benyttes for vare- eller tjenestetilbud.
3.15 Reklameinnretninger skal tilfredsstille kravene til mekaniske påkjenninger, og de skal vedlikeholdes. Tavler som ikke er i bruk, skal fjernes.
3.16 Byggeplasskilt skal utføres som en felles enhet for alle deltakende firmaer. Skiltet skal ikke vende ut mot riks- og fylkesveg.
3.17 Frittstående søyler og innretninger skal ved sin utforming, størrelse og plassering passe sammen med stedets miljø. Frittstående plakatsøyler beregnet for lokale oppslag, skal avpasses og stå i forhold til omgivelsene og eventuell annen reklame i området.
3.2 Lysende og variabel reklame

Lysreklame og lysende variabel reklame som plasseres på utsatte steder, skal utformes som åpne bokstaver eller symboler slik at de ikke bryter bygningssilhuetten om dagen. Lyskasser tillates i forretningsstrøk, næringsområder, bydelssentre og sentrale byområder dersom det tas særlige hensyn til omgivelsene og bygningens form.

3.3 Skilt og reklame på bygninger og faste innretninger
3.31 På byggverk skal skilt- og reklameinnretninger være underordnet og harmonere med bygningens utforming, proporsjoner, materialer og farger, og det skal tas hensyn til nabobebyggelse. Det foretrekkes frittstående bokstaver og symboler. Dersom det av grafiske hensyn må brukes bakgrunn, skal denne være minst mulig.
3.32 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 100 cm. Fri høyde over grunnen/fortauet og fri horisontal avstand til fortauskant skal være i h.h.t. gjeldende politivedtekter - p.t. henholdsvis 2,25 m og 70 cm.
3.33 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Antallet kan økes for større eiendommer og for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.
3.34 Skilt eller reklame må ikke plasseres på møne, takflate eller takutstikk. Utvalg for teknisk drift kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver o.l.
3.35 Markiser skal avpasses etter bygningens oppdeling og skal ha samme bredde som vinduer og døråpninger. Markiser som vender mot offentlig sted, skal ha fri høyde over grunnen/fortauet og fri horisontal avstand til fortauet i h.h.t. gjeldende politivedtekter - p.t. henholdsvis 2,25 m og 70 cm.

Normalt tillates ikke reklame på markiser. Etter en helhetsvurdering kan markiser påføres virksomhetens logo/firmanavn eller reklame. Utforming, farge og størrelse skal ikke være dominerende.

3.4 Diverse reklameinnretninger
3.41 Løsfotreklame skal ikke være til hinder eller fare for fotgjengere, syklister og bevegelseshemmede.
3.42 Transparenter, seil, flaggstenger, flagg, vimpler, bannere, ballonger m.v. omfattes av vedtektene. For særlige eller kortvarige tilfeller kan det etter søknad gis unntak fra vedtekten.
3.43 Skilt og reklame på kjøretøy som er langtidsparkert eller ikke i bruk, samt fartøy som er fortøyd, omfattes av vedtektene.
3.44 Arenareklame som orienteres inn mot selve arenaen, omfattes ikke av vedtekten. 

Vedtektene trer i kraft 15. september 1998.

(II 1998 587)

12. juni 1986 nr. 1459.
Til § 117.

I Haugesund kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i lovens §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller i reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Forskriften gjelder fra ikrafttredelsen av den nye plan- og bygningsloven.

(II 1986 s 503)