Vedtekter til bygningsloven for Hemnes kommune.

DatoFOR-0000-00-00-131
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-09-12-907
Endrer
Gjelder forHemnes kommune, Nordland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Hemnes

Kapitteloversikt:

Endret 20. juni 1986 nr. 1484, 12. september 1989 nr. 907.

8. feb. 1984 nr. 272
Til § 52 nr. 1 første ledd:

Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

(II 1984 s 65)

8. feb. 1984 nr. 272
Til § 67:

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c.hovedvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannsledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1984 s 65)

8. feb. 1984 nr. 272
Til § 69 nr. 3:

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal. Bygningrådet kan kreve at det som bilag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal følge plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og fellesareal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrassering, planering, beplantning, forhager, tørkestativ, søppelkasser, private kjøre- og gangveier o.l. samt lekeplasser, oppstillingsplasser for motorkjøretøyer og sykler som nevnt nedenfor. Bygningsrådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Bygningsrådet kan herunder bl.a. kreve at verdifullt landskap og vegetasjon skal bevares.

Etter at planen er godkjent av bygningsrådet plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike. 

Bestemmelser om lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplan for boliger: 

1.Lekeplass for større barn skal anlegges for minst hver 100 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 meter fra bolig.

Det skal så langt det er praktisk mulig gis mulighet for variert aktivitet som ballspill, skirenn, lek i naturterreng og byggelek. Lekeplassen bør derfor inneholde flate områder, bakker, åpne områder og områder med skog.

2.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for minst hver 15 boliger. Den skal ligge ikke mer enn 50 meter fra bolig. Den skal ha en adkomst som etter bygningsrådets skjønn er tilstrekkelig trafikksikker, ha god solbelysning og utstyres med sandkasse og bord og benker for barn og voksne.

Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter.

3.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 og 2, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres. 

Bestemmelser for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov: 

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel. Krav til antall biloppstillingsplasser bortfaller i den utstrekning garasjeplass trer i stedet, jfr. vedtekt til § 76.
2.Forretningsbebyggelse og kontorbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 kvm. golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 kvm. golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal etter bygningsrådets skjønn ha tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for biler og anlegge tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.
6.Bygningsrådet kan godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller delvis blir anordnet på et annet sted i rimelig nærhet.

Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i pkt. 1-5 og kan sette vilkår for slike unntak.

(II 1984 s 65)

8. feb. 1984 nr. 272
Til § 76:

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasje være innpasset i planen selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen.

(II 1984 s 65)

8. feb. 1984 nr. 272
Til § 78 nr. 1:

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område.

(II 1984 s 65)

8. feb. 1984 nr. 272
Til § 81:

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten reglene i § 81 første ledd også gjelde reglene i §§ 74 nr. 2, 89, 90, 91 og kapitlene XV og XVI.

Senest 2 uker før det settes i gang byggearbeid på nybygg eller tilbygg til driftsbygninger for jord- og/eller skogbruk skal det sendes melding til bygningsrådet. Meldingen skal være vedlagt situasjonsplan og tegninger etter bygningsrådets nærmere bestemmelser.

(II 1984 s 65)

4. des. 1979
Til § 82.
a.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan bare skje etter stadfestet reguleringsplan, eller etter disposisjonsplan behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. Det samme gjelder der det er gitt unntak fra stadfestet generalplanvedtekt etter bygningslovens § 21 for 2 eller flere hytter, som nevnt i pkt. C3 (sone 14).

Hytteområdene er vist på kart i målestokk 1:1.000.000, stemplet Miljøverndepartementet i dag, og har følgende grensebeskrivelse: 

Sone 5 - Nesan

Områdegrensen følger fra Gangvikelva forlengelsen av nordøstgående eiendomsgrense mellom gnr. 62/2 og 63/8 til nordre grensepunkt for gnr. 62/2, der den vinkler og følger i syd-sydøstlig retning eiendomsgrensen mellom gnr. 62/6 og 62/2. Herfra går den videre i samme retning til Grønvikneset der den avskjæres av nordøstgående områdegrense gjennom vestre grensepunkt for gnr. 61/2 og vestre grensepunkt for gnr. 59/4. Fra sistnevnte punkt går områdegrensen til vestre grensepunkt for gnr. 59/2+3 - og går videre i samme retning 250 meter, der den vinkler og går i syd-sydøstlig retning til grensepunkt mellom gnr. 59/2+3 og gnr. 53/6 i strandkanten. Herfra følger områdegrensen Sørfjorden, Gangvika og Gangvikelva tilbake til utgangspunktet. 

Sone 6 - Mulaområdet

Områdegrense mot sydøst følger eiendomsgrensen mellom gnr. 42/3 og 42/11 fra sjøen til den krysser jernbanelinjen, hvorfra den går i rett linje nordvestlig retning mot Tp. Mulklubben, 87,0 m.o.h., til den krysser Rislanddalbekken. Herfra går områdegrensen i rett linje i vest-sydvestlig retning til jernbanelinjens kryssing med Storvikbekken som den følger til sjøen. For øvrig avgrenses området av Sørfjorden. 

Sone 8 - Tustervatn

Området avgrenses mot vest av Tustervatn. Øvrige grenser er rettlinjet mellom følgende koordinater (unntatt mellom pkt. 5 og 6):

1.X = 871684  Y = 31266
2.X = 871372  Y = 32414
3.X = 872808  Y = 32175
4.X = 873448  Y = 31500
5.X = 872728  Y = 30914

Fra pkt 5 følger grensen Tustervassvegen, vest- og nordover til pkt. 6.

6.X = 873232  Y = 30460
7.X = 873038  Y = 30194 

Sone 9 - Valberg

Områdegrensen følger i vest Kongselva fra utløpet i Røsvassbukt til vegen Røsvassbukt-Nymoen, samme veg østover til Stabbursvikbekken, videre sydover langs bekken til strandkanten som den følger vestover tilbake til utgangspunktet. 

Sone 9 b - Holmvika

Området grenser i øst og nord til Røsvatn. For øvrig rettlinjede grenser mellom følgende koordinater:

1.X = 877492  Y = 42786
2.X = 876724  Y = 42264
3.X = 876030  Y = 42888 

Sone 9 c - Skarelva

Området er delvis avgrenset mot øst og syd til Røsvatn. Øvrige grenser er rettlinjet mellom følgende koordinater:

1.X = 881320  Y = 45276
2.X = 881745  Y = 45240
3.X = 881690  Y = 44624
4.X = 881374  Y = 44116
5.X = 879992  Y = 44036
6.X = 880036  Y = 44454
7.X = 879970  Y = 44726 

Sone 10 - Nord-Røsvatn

Området begrenses i syd av Røsvatn og Storelva. Videre følger grensen mot øst og nord eiendomsgrensene til gnr. 161/4, 161/1, 161/5, 160/5, 160/4, 160/1, 159/1, 158/6, 158/3 og 158/5. Mot øst avskjæres området av koordinatene:

1.X = 881264  Y = 46800
2.X = 881896  Y = 46800

Området grenser mot øst og nord til Bleikvatn. For øvrig rettlinjede grenser mellom følgende koordinater:

1.X = 884215  Y = 29945
2.X = 883785  Y = 29690
3.X = 883605  Y = 29985
b.I kommunen tillates ikke bygning som er nevnt under a oppført nærmere vassdrag enn 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand eller nærmere veg åpen for almen ferdsel enn 30 m målt horisontalt fra vegens midtlinje.
c.For bygninger som nevnt under a gjelder foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 første ledd også §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 74 nr.2, 89, 93, 94 samt kap. XV og kap. XVI.
d.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.
e.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om de bygninger som er nevnt under a.

(II 1979 s 525)

20. juni 1986 nr. 1484.
Til § 117.

I Hemnes kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplanen. Det samme gjelder tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Forskriftene trer i kraft fra den dag den kunngjøres i Norsk Lovtidend.

(II 1986 s 513) w

Til § 117.

Hemnes kommunestyre har 27. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 20. juni 1986 nr. 1484 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Nordland har 12. september 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 311)