Vedtekter til bygningsloven for Hol kommune, Buskerud.

DatoFOR-0000-00-00-141
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2003-06-26-1208
Endrer
Gjelder forHol kommune, Buskerud
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Hol

Kapitteloversikt:

Endret 26 juni 1986 nr. 1650, 22 juni 1989 nr. 846, 26 juni 2003 nr. 1208.

9. des. 1976
Til § 21, 1. ledd bokstav A.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Hol kommune, vedtatt at Hol kommunestyre 7. august 1973 og godkjent av Miljøverndepartementet 28. mai 1975. Vedtekten gjelder for arealer i Hol kommune som ifølge generalplanen skal utnyttes som jord-, skog- og naturområder og som er beskrevet under pkt. II.

II

Arealet som undergis vedtekt er hele kommunen med unntak av følgende områder:

A.Hol sentrum i samsvar med grenselinjer slik de er inntegnet på flyfoto i M ca. 1:10.000, datert 17. november 1975, stemplet Miljøverndepartementet 9. desember 1976.

Området grenser i syd til Holsfjorden og følger denne, fra Vestre eiendomsgrense til eiendommen Myro gnr. 13 bnr. 1, i øst til og med idrettsplassen. Herfra følger den riksveg 288 vestover til Tverråni, følger denne nordvestover til 20 kW kraftlinje krysser åni, herfra rett linje til foten av steinura under Husaraberget i den østre eiendomsgrense til Bergheim, gnr. 19 bnr. 36, følger eiendomsgrense sydover til eiendommen Nerol gnr. 19 bnr. 1. Herfra i østlig retning til eiendommen Smedsplass gnr. 19 bnr. 11, følger den søndre eiendomsgrense til denne vinkler rett i syd. Går derfra i nordøstlig retning forbi gardsvegen til Smedsplass i eiendomsgrensa mot Rudningen gnr. 19 bnr. 15 til bolt nr. 2 i steingjerde vest for avkjøring til Rudningen. Herfra i østlig retning langs gardsvegen på nordsiden til den østlige grense for eiendommen gnr. 19 bnr. 15. Går videre i eiendomsgrensa for gnr. 19 bnr. 10 i vest og nord til det punkt i østgrensa hvor 20 kW kraftlinje krysser eiendomsgrensa. Følger kraftlinja østover til trafo syd for grensehjørne for eiendommen Øvre-Myro gnr. 13 bnr. 3, og derfra rett syd i den vestre eiendomsgrense til eiendommen Myro gnr. 13 bnr. 1 til utgangspunktet.

B.Hovet sentrum i samsvar med grenselinjer slik de er inntegnet på vedlagte flyfoto i M=1:10.000, datert 17. november 1975, stemplet Miljøverndepartementet 9. desember 1976 og med følgende grensebeskrivelse:

Området grenser i syd mot Storåni og følger denne fra vestgrensa til eiendommen «Hagamyr» grn 32. bnr. 71 i øst til den vestre grense for skogstykke tilhørende eiendommen «Søndre Berg» gnr. 36 bnr. 1. Herfra følger den eiendomsgrensa nordover mot eiendommen «Lilleslett» gnr. 38 bnr. 2, derfra sydøstover etter eiendomsgrensa til den møter Tiurgrovi og følger denne til den vestre eiendomsgrensa til eiendommen «Myrvold» gnr. 33 bnr. 5, langs denne grensa mot nord til den krysser 20 kW kraftlinje, følger kraftlinja østover til kryssende kraftlinje og sørover til trafo. Går videre østover og følger den nordre eiendomsgrensa til Hovet skole gnr. 35 bnr. 21/22 og 24, og den østre grensa til samme eiendom til og med riksveg 288. Følger riksvegen på sydsiden vestover til den vestre grense til eiendommen «Hagamyr» gnr. 32 bnr. 71, og denne sydover til utgangspunktet.

C.Geilo sentrum, i samsvar med grenselinjer slik de er inntegnet på vedlagte flyfoto i M=1:10.000, datert 17. november 1975, stemplet Miljøverndepartementet 9. desember 1976 og med følgende grenselinjer:

Utgangspunktet er Ustaelva der Taajegrove har sitt utløp. Herfra langs grove i sydlig retning til bolt nr. 2 i fjellnabb, koordinat Y=-7.129,63, X=-282.061,02. Herfra mot vest til bolt nr. 3 i stor jordfast stein ved Gjeilogrove Y=-8.644,045, X=281, 115, 24. Følger Gjeilogrove i nordvestlig retning til bolt nr. 4 i stor jordfast stein Y=-9020,17, X=281479,32. Derfra mot vest til bolt nr. 5 i stein, Y=-9715,39, X=281202,67 og videre i retning mot syd til bolt nr. 6, Y=-9690,09, X= 280,853,78. Går herfra vestover til bolt nr. 7 i stor stein sydøst for Uthusslåtta Y=-10517,68, X=280353,37. Videre mot nord på østsiden av Uthusslåtta til bolt nr. 8 i stor flat stein ved strandkanten til Ustedalsfjorden og vestover til den vestre eiendomsgrensa til Gullstein gnr. 67 bnr. 5, følger eiendomsgrensa nordover til og med jernbanelinja og følger denne østover til plankryss ved Rønsgård gnr. 65 bnr. 1. Herfra på nordsiden av ny veg langs jernbanelinja og til den østre eiendomsgrensa til Rønsgård gnr. 65 bnr. 1. Følger så denne nordover til bolt nr. 9 i steingjerde Y= -10415,23, X=282268,47, vinkler og går rett øst til 20 kW høgspentlinje krysser cote 828. Følger høgspentlinja nordøstover til adkomstvegen fra Timbrehaugvegen (ved Stokkenes gnr. 65 bnr. 78) og til eiendommen gnr. 64 bnr. 350, og følger nevnte veg fram til sistnevnte eiendom. Herfra mot nord til bolt nr. 10 i stor stein Y=-9669,91, X=282128,49 og videre til Havsdøla hvor den nye Havsdalsvegen krysser elva. Følger elva i sydlig retning til Ustaelva og utgangspunktet.

D.Kleivi industriområde i samsvar med grenselinjer slik de er inntegnet på vedlagte kart i målestokk 1:1.000, datert 15. november 1976, stemplet Miljøverndepartementet 9. desember 1976 og med følgende grensebeskrivelse:

I nord, øst og syd grenser området mot kommunegrensen Hol-Ål, i vest eiendomsgrense til eiendommen Odden gnr. 2 bnr. 1 i Hol kommune.

Videre er unntatt områdene 1 til 9 i samsvar med grenselinjer slik de er inntegnet på vedtektskartet i målestokk 1:50.000, datert 17. november 1976, stemplet Miljøverndepartementet 9. desember 1976. Grensene går slik: 

Område 1

I vest hvor Bjordalsbekken renner ut i Heinelva går grensen i nordøstlig retning til oset på Orsjøtjern. Herfra i øst til Naustehovda (1090), går videre nordøstover til Simonsæternutane (1078), videre sørøstover til triangelpunkt 297 ved Smiubekkollen, så nordøstover til jordfast stein nr. 16 (regnet fra Lågen) i grenselinje mellom gnr. 102 bnr. 1 og gnr. 103 bnr. 1. Fra dette punkt går grensen i østlig retning til grensemerke nr. 1311 (ca. 900 m.o.h.) i kommunegrensa til Nore og Uvdal. Grensen følger så kommunegrensa til Mosehovda (1244). Videre vestover til Heinelvas utløp i Numedalslågen og følger så Heinelva til utgangspunktet. 

Område 2

Fra Gravarhøgda (1151) går grensen i nord til Baklistølen, så vestover til Halvorstølen, videre nordvestover til Mysen, videre i samme retning til vegkrysset Pålgarden/Skurdal. Fra vegkrysset går grensen sydøstover til Bekkestølen (nedl.), så sydøstover til Halvorshovda (1077). Herfra sydover til Hallingsætren (984), videre østover til Grostølen og nordøstover til utgangspunktet. 

Område 3

Fra Ørterdammen går grensen nordøstover til høgda (1216), videre nordover til dammen ved Nygårdsvann. Fra dammen følger grensa elva østover til riksveg 7 og følger riksveg 7 nordover og nordøstover til bekken fra Tjørngravtjørn krysser riksvegen. Videre følger den bekken nordover til oset på Tjørngravtjørn. Fra oset østover til oset på Karistøltjern og Åkerstøltjern. Fra oset på Åkerstøltjern går grensen i rett linje østover til krysset mellom riksveg 7 og gamlevegen øst for Øyestøl, videre nordøstover til Eima hvor denne krysser riksveg 7. Herfra går grensen sydvestover til pkt. 968 syd for Bekreholt, videre sydøstover til pkt. 1114 og til pkt. 1258 som ligger sydøst for Usteberget. Herfra nordvestover til triangelpunkt 199 sør for Sløtfjorden. Fra triangelpunkt 199 går grensen nordvestover til punkter hvor Ørteråni renner ut i Sløtfjorden, følger så Ørteråni vestover til riksveg 7 og riksveg 7 tilbake til utgangspunktet. 

Område 4

Fra Ørneberget (1016) går grensen nordvestover til toppstasjon stolheis, videre sørvestover til Nattegrovi gjennom Økli (1090) og følger Nattegrovi nordover til Ustedalsfjorden. Følger så strandlinja for Ustedalsfjorden nordøstover til bolt nr. 8 i stor flat stein (Koordinat Y=-10 656,65, X=280 911,50). Videre til bolt nr. 7 (Koordinat Y=-10 517,68, X=280 353,37). Herfra østover til bolt nr. 6 (Koordinat Y=-9 690,09, X=280 853,78), så nordøstover til bolt nr. 5 (Koordinat Y=-9 715,39, X=281 202,67), videre østover til bolt nr. 4 (Koordinat Y=-9 020,17, X=281 476,32), følger så Geilogrove sydover til bolt nr. 3 (Koordinat Y=-8 644,45, X=281 115,24). Herfra østover til bolt nr. 2 (Koordinat Y=-7 129,63, X=282 061,02). Fra bolt nr. 2 går grensen nordøstover til Nyhall og Liastølen (817), så sydøstover til pkt. 1040 på kommunegrensa til Ål. Følger så kommunegrensa sydover til punktet hvor Løken krysser kommunegrensa ved Sveinunggardtjern, videre vestover til triangelpunkt 256 øst for Svartsteintjern, herfra sydvestover til avkjøring til Kleiven gård og vestover til utgangspunktet. 

Område 5

Fra fjellheisen ved skisentret følger grensen fjellheisen nordvest til skoggrensa og følger så skoggrensa nordøstover til Budalselva. Fra dette punkt følger den Budalselva sørøstover til punktet hvor elva krysser Havdalsvegen og følger så veien til vannverksbassenget. Fra vannverksbassenget går grensen vestover til Havsdøla hvor denne krysser den nye Havdalsvegen, grensen følger så Havsdøla vestover til utgangspunktet. 

Område 6

Fra Kleivekrysset går grensen sørvestover lags den nyprosjekterte veg til Hingsa gjennom Steinstølen til Fosselvi, videre følger den Fosselvi nordvestover til Fosstjern. Fra inntaksoset på Fosstjern går grensen nordvestover til Vedalsnut (1201), videre østover til pkt. 1135 og så sørøstover til utgangspunktet. 

Område 7

Fra Venevollen (1020) går grensen sørvestover til Nyset (1079), videre sørøstover til Storemyr - Nedre Melset og så sørøstover til pkt. 1069 på kommunegrensa til Ål. Herfra følger den kommunegrensa nordvestover til Kyrhøgda (1050) hvor den går vestover til Nystøl, videre nordøstover til Løkjestølen og til Stokksendvann. Herfra følger den kommunegrensa nordvestover til utgangspunktet. 

Område 8

Fra østlige strandlinje av Varaldsetvatnet ved kommunegrensa mot Ål følger grensen strandlinja (sydlige) til Varaldsetvatnet til oset. Herfra går den nordvestover til Ausand, så vestover til Fagerdalen (1132) og nordvestover til bekk fra Kvannenuttjern og følger bekken nordover til Olsenvann. Herfra følger grensen strandlinja til Olsenvann østover til kommunegrensa mot Ål. Herfra følger grensen kommunegrensa østover og sørover til utgangspunktet. 

Område 9

Fra punktet hvor Urunda og Storåni møtes følger grensen Storåni sydvestover til Bakkebrua. Herfra følger den Hivju i samme retning til Hivjutjern hvor den går nordvestover til Nonstølen (970) og i samme retning til Nystølen(974). Herfra går den sydvestover til Gurostølfjellet (1295), videre sørover til Nauststranden (1156), så nordvestover til Randefonnfjorden (1276) og i samme retning til pkt. 1283 sørvest for Sleaskarnuten. Fra pkt. 1283 går grensen nordøstover til triangelpunkt 103 ved Storhovda. Herfra nordøstover til Strandevann ved Sprengvikstølen. Fra dette punkt følger den strandlinjen nordvestover til innløpet fra Urevasselva. Går så i vestlig retning til triangelpunkt 98 rett i nord til høgspentlinja (400 kW), følger så høgspentlinja sørøstover til høgspentlinja krysser elva fra Leinetjern. Går så østover til Buhovd (1154), videre sørøstover til oset på Langtjern. Herfra i nordvestlig retning til Flådalen (1114), videre nordvestover til Oksli (1325) s, til Flishovda (1351). Fra Flishovda går grensen nordøstover til Kalvefløtin og videre nordøstover til Nutestølbekkens utløp i Djupsvatnet. Fra dette punkt følger grensen den vestre strandlinje på Stolsvann og Stolstjern sørøstover til dammen. Fra dammen følger grensen veien i sørøstlig retning til Kleppestølskrysset, videre i samme retning til 400 m øst for vegkrysset til Greinefossen og videre til Urundstølen. Fra Urundstølen går grensen sørøstover til triangelpunkt 128 (t.v. mast nord for Ruud), herfra vestover til triangelpunkt 147 ved Sisseldalskollen og videre sørøstover til utgangspunktet.

III

Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen. Det er således forbudt å fradele tomter til utbyggingsformål eller sette i verk bygge- eller anleggsarbeider som ikke har direkte tilknytning til jordbruk, skogbruk, vilt- og fiskepleie.

IV

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.

(II 1976 s 451)

6. okt. 1977
Til § 21, 1. ledd pkt. B.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Hol kommune, vedtatt av Hol kommunestyre 7. august 1973 og godkjent av Miljøverndepartementet 28. mai 1975. Vedtekten gjelder areal hvor kommunikasjons-, vannforsynings- eller kloakkforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II.

II

Det areal som undergis vedtekten er utbyggingsområdet Ustaoset-Uggenområdet med avgrensning som vist på vedtektskart (flyfoto) i målestokk 1:10.000, datert 19. november 1976. 

Grensebeskrivelse:

Fra vegvesenets pel km 11,0 ved riksveg 7 går grensen rett i syd til Ustevann. Herfra følger grensen den nordlige strandlinje med øyer og holmer østover til Usta-elva. Grensen følger så Usta-elva østover til Smettbakkgrovi og følger denne nordover til rett linje mellom oset på Åkerstølern og krysset mellom riksveg 7 og gamlevegen øst for Øyerstøl. Grensen følger så rettlinjen vestover til Lorthølbekken og følger denne sydover til riksveg 7 og følger riksvegen vestover til utgangspunktet.

III

Innenfor utbyggingsområdet som beskrevet under pkt. II ovenfor, kan grunn for tiden ikke tas i bruk til bebyggelse.

IV

Når særlige grunner foreligger og utbyggingstiltaket ikke vil vanskeliggjøre en tilfredsstillende planmessig utvikling av utbyggingsområdet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne generalplanvedtekt gjelder fra stadfestingsdato og inntil kommunikasjons-, vannforsynings- og kloakkeringsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for utbyggingsområdet, likevel ikke utover 10 år.

(II 1977 s 402)

30. mars 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordleingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold somfastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 694)

30. mars 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 694)

30. mars 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diametere enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 694)

30. mars 1967
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekketpå tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. 

Bestemmelser for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaer og reguleringsplaner for boliger.

1.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den bør være opptil 100 kvadratmeter med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
2.I områder hvor det er regulert et stort antall boliger (100 boliger eller mer), men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygingsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres. 

Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomterfor 1bil pr. 50 kvadratmeter golflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjkøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstilligsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det

30. mars 1967
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1967 s 694)

30. mars 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III ogIV og i § 65 følgende §§ 93 og 94.

(I 1967 s 694)

27. august 1979
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, kolonihagehus o.l. bygninger, som bare er beregnet på å bebos i korter tidsrom, samt tilhørende uthus, garasjer, m.v. og fradeling av og bortfesting, herunder punktfeste av tomter til slikt formål, kan bare skje i de områder som tilenhver tid er unntatt fra generalplanvedtekt etterbygningsloven § 21, førsteledd, for Hol kommune, stadfestet av Miljøverndepatementet. Kart som viser områdene vil bero i departemetet.

Oppføring av bygninger som nevnt i førsteledd og fradeling m.v. til slikt formål, kan bare skje etter stadfestet regulerigsplan.

2.I kommunen tillates ikke oppført hytter m.v. nærmere vassdrag enn 50 m, og hyttetomter tillates ikke fradelt nærmere vassdrag enn 20 m. Avstanden fra vassdraget måles fra den høyeste observerte vannstand. Hytte m.v. må ikke ligge nærmere veg som er åpen for alminnelig ferdel enn 50 m målt horisontalt fravegens midtlinje.
3.For byggverk som nevnt under punkt 1 skal bygningsloven gjelde fullt ut. Paragraf 97 om kontroll av byggverk og § 99 om ferdigattest skal dog gjelde bare for områder med sterk utnytting og områder i tilknyting til helårsbebyggelse.

Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle når et område må sies å være i tilknytning til helårsbebyggelse, og når det foreligger områder med sterk utnytting etter denne vedtekt.

4.Når særlige grunner foreligger, og det etterbygningsrådets skjønn finnes ubetenkelig, kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene ovenfor.
5.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging. Reglene skal godkjennes av fylkesmannen.
6.Denne vedtekt trer i kraft straks.

(II 1979 s 366)

26. juni 2003 nr. 1208
Til § 85: Vedtekt for campingvogner og spikertelt
§ 1.Denne vedtekten gjelder plassering av campingvogner og tilbygg til disse.
§ 2.Langvarig plassering (ut over 3 måneder) av campingvogner og tilbygg til disse tillates ikke på andre steder enn på de etablerte campingplassene i kommunen. Unntak fra dette er opplagring av egen campingvogn på egen boligeiendom.
§ 3.Langvarig plassering av campingvogn (ut over 3 måneder) skal ha kommunens samtykke etter plan- og bygningslovens § 85. Langvarig plassering av tilbygg til campingvogn er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens § 93. Plassering av tilbygg til campingvogn som skal stå i mindre enn 3 måneder, er meldepliktig etter plan- og bygningslovens § 85.

For campingplasser kan dette løses ved å sende inn en situasjonsplan (i målestokk) som skal vise aktuelle plasser for slike tiltak. Hver plass skal være nummerert og det skal angis hvilke konstruksjoner som kan plasseres på de enkelte plasser. Kommunen vurderer denne planen og gir etter dette samtykke til langvarig plassering av campingvogn og tillatelse til tilbygg til disse. Under forutsetning at slike tiltak plasseres på de godkjente plassene og ellers er i tråd med denne vedtekt, anses tiltaket som lovlig.

Kommunen kan for den enkelte campingplass kreve bebyggelsesplan iht. plan- og bygningslovens § 28 nr. 2.

§ 4.Langvarig plassering (ut over 3 måneder) av campingvogner og eventuelt tilbygg til disse tillates kun på de plasser på campingplassen som er godkjent for dette. Ved eventuelt ønske om annen plassering må dette omsøkes spesielt.
§ 5.Det tillates kun langvarig plassering av campingvogner som kan trekkes med «vanlige» kjøretøy (dekket opp av førerkortklasse C1).
§ 6.Tilbygg skal ikke være fast tilkoblet til campingvognen på noen måte, slik at dette vil være til hinder for lett å kunne koble campingvognen til bil og trekke den vekk for eksempel ved brann, flom eller lignende.
§ 7.Tilbygg til campingvogn kan settes opp i tre eller prefabrikkert i aluminium eller plast. Det tillates kun ett tilbygg for hver campingvogn.
§ 8.Hvis campingvognen skal fjernes må eventuelt tilbygg rives (tas ned). I særlige tilfeller etter avtale med eier (driver) av campingplassen kan tilbygg blir stående inntil 7 døgn etter at vognen er fjernet. Tilbygget må i slike tilfeller sikres forsvarlig, og den åpne veggen må tettes igjen med egnede materialer som gir en god estetisk løsning.
§ 9.Største bredde på tilbygget kan være maksimalt 2,5 m. Største lengde på tilbygget kan være maksimalt lik vognens lengde, men ikke over 5,0 m.
§ 10.For å få tett overgang mellom campingvogntak og tilbygg kan taket på tilbygget være inntil 15 cm høyere enn campingvognen.
§ 11.Campingvogn tillates ikke bygget inn. Det tillates ikke at campingvognen kles med andre materialer en opprinnelig for vognen. Plassbygde tak over campingvogn og fortelt tillates ikke.
§ 12.Det skal være skråtak på tilbygget. Flatt tak tillates ikke. Takvinkel må være mest mulig lik for alle tilbygg/fortelt på den enkelte campingplass. Taktekking skal være i materialer og med en farge som gir en god estetisk løsning og som er tilpasset vognen og den enkelte campingplass. Tradisjonelle bølgeblikkplater tillates ikke. Terrasser tillates ikke etablert på taket av tilbygget.
§ 13.Det skal være vindu i tilbygget. Størrelse, antall og utforming av vinduer må tilpasses campingvognen og forholdene på den enkelte campingplass. Det samme gjelder døråpninger. Dør skal slå ut av tilbygget.
§ 14.Tilbygget skal utføres av materialer og med naturvennlige farger som harmonerer med campingvognen og med omgivelsene. Kommunen kan kreve at uheldig materialvalg og skjemmende farger blir endret.
§ 15.Mindre terrasser, rekkverk, utebelysning og lignende kan tillates etter avtale med eieren (driveren) av campingplassen. Terrasser kan ikke være over 10 m² . Total bredde av tilbygg og terrasse kan samlet ikke være over 4,5 m. Maksimal høyde på rekkverk kan ikke være over 90 cm. Ingen konstruksjoner tillates med høyde mer enn 50 cm høyere enn campingvognen. Flaggstenger og portaler tillates ikke.
§ 16.Alle brannkrav i henhold til tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, lov om brannvern, og eventuelle pålegg fra brannsjefen, må oppfylles.
§ 17.Vann tillates ikke innlagt i campingvognen eller tilbygget.
§ 18.Campingvogner, tilbygg og lignende som ikke kommer inn under reglene ovenfor tillates ikke oppsatt uten særskilt tillatelse fra kommunen.
§ 19.Kommunen kan vurdere de estetiske sider ved campingvogner og tilbygg, og kan nekte eventuelt pålegge uheldige løsninger fjernet. Ved tvilstilfeller skal det være kommunens skjønn som skal gjelde, jf. plan- og bygningslovens § 74 nr. 2.
§ 20.Når særskilte grunner foreligger, kan teknisk hovedutvalg, etter søknad, gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelsene i denne vedtekten.
§ 21.Ved eventuelle brudd på denne vedtekten, kan kommunen gi pålegg og eventuelt vedta sanksjoner mot eier av campingplassen i henhold til plan- og bygningslovens kapittel XVIII og XIX.

(II 2003 hefte 4)

26. juni 1986 nr. 1650
Til § 117.

I Hol kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelser.

(II 1986 s 558)

22. juni 1989 nr. 846.
Til § 117.

Hol kommunestyre har 11. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 26. juni 1986 nr. 1650 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Buskerud har 22. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 257)