Vedtekter til bygningsloven for Hvaler kommune

DatoFOR-0000-00-00-149
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-02-22-200
Endrer
Gjelder forHvaler kommune, Østfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Hvaler

Kapitteloversikt:

Endret 6 feb 1989 nr. 47, 26 juni 1989 nr. 505, 3 mai 1989 nr. 673, 22 feb 1995 nr. 200.

Til § 69 nr. 3:

Ved søknad om byggetillatelse skal byggherren vise tilstrekkelig plass på egen tomt eller felles areal til parkering av kjøretøyer etter følgende tabell:

for bolighus: 2 kjøretøyer pr. bolig
for næringsbygg: 1 kjøretøy pr. 50 m² bruksareal
for annen bebyggelse: Etter bygningsmyndighetenes skjønn

Plassene skal være etablerte før bygget kan få ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Der det er særlig mange eller særlig få som forventes å parkere i tilknytning til planlagt bebyggelse, kan bygningsmyndighetene godkjenne andre forholdstall. 

Til § 76 tredje punktum:

Bygningsmyndighetene kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov, og at garasje(r) føres opp samtidig med den øvrige bebyggelsen. 

Til § 78 nr. 1 tredje ledd:
1.Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innafor kommunens område eller deler av dette. 
3. mai 1989 nr. 673.
Til § 85:
1.Innenfor følgende deler av Hvaler kommune er det forbudt å plassere midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg:
a)nærmere sjøen enn 300 meter på følgende kyststrekninger:
-På Vesterøy fra bunnen av Salteribukta ved Papperhavn østover langs Vauerkilen, rundt nordenden av øya til Koven ved Skjelsbu;
-På Spjærøy, fra Nygård brygge, rundt nordenden av øya til bunnen av Grønnotkilen, og langs Spjærkilen innafor gangbrua;
-På Asmaløy: hele kyststrekningen;
-På Kirkeøy fra Karvika brygge i Holtekilen sørover mot Lauersvelgen og videre til det smaleste i Skipholmsundet ved Bølingshavn.
b)Nærmere sjøen enn 100 meter på øvrige kyststrekninger på Vesterøy, Spjærøy og Kirkeøy.
c)Nærmere riksveg, fylkesveg eller kommunal veg enn 100 meter, unntatt for kortvarig rast (ikke overnatting) på parkeringsplassen som hører til vegen.
d)På alle øyer og holmer som ikke er nevnt over, samt på Holmetangen (Spjærøy) og Spjærholmen (Spjærøy).

Andre slike konstruksjoner og anlegg enn telt, campingvogner og biler innredet som campingvogner kan plasseres etter at melding er sendt bygningsmyndighetene, men se også pkt 3.

2.Midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg må ikke plasseres slik at
-det kan skape forurensingsproblemer på området der de står, i sjøen eller i vassdrag
-de etter bygningsmyndighetenes skjønn hindrer eller er til ulempe for allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller er til ulempe for omgivelsene
-de kommer nærmere bebyggelse eller andre innretninger som campingvogner, telt e.l. enn 8 meter

Alt forbrukeravfall m.v. må anbringes i innretninger for offentlig renovasjon, og renovasjonsavgift skal betales etter regulativet for kommunale avgifter. Toalettavfall skal tømmes i anlegg som er godkjent av helsemyndighetene. Avløpsvann skal tømmes i anlegg som er tilknyttet kloakkledning som har kapasitet for det, eller på annet sted som etter helsemyndighetenes skjønn ikke skaper uhygieniske forhold.

3.For plassering av midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg for lengre tid enn 3 måneder må samtykke innhentes slik:

Søknad som angir sted, gårds- og bruksnummer, typebetegnelse for innretningen og eventuelt registreringsnummer, tidsrom for plasseringen og erklæring fra grunneieren og eventuelle naboer/gjenboere om at plassering er godkjent må være sendt inn til bygningsmyndighetene i god tid før plasseringen er tenkt å finne sted, og bygningsmyndighetene må ha gitt samtykke. Slikt samtykke gis bare for en sesong og gir ikke rett til plassering senere. Søknaden må også angi avkjørsel og gjøre rede for de forhold som er omtalt i punkt 2.

Bestemmelsene i dette punktet gjelder også så langt de passer for søknad om dispensasjon fra forbudet i punkt 1.

4.Bestemmelsene i vedtekten gjelder ikke for plassering av campingvogn på boligeiendom som er bebygd med småhus og som er helårsbolig (for store eiendommer avgjør bygningsmyndighetene etter skjønn hvorvidt vogna anses plassert på eiendommen), og heller ikke for plassering av mindre, bærbare telt. Vedtekten gjelder heller ikke konstruksjoner eller anlegg på bygge- eller anleggstomt, jfr lovens § 85 og byggeforskriftene (som bl.a. krever byggetillatelse for boligbrakke på anleggsplass).

Bestemmelsene gjelder heller ikke plassering av campingvogner, biler innredet som campingvogn eller telt på områder som er godkjent, fortrinnsvis i reguleringsplan, og opparbeidet som campingplass.

Tidligere vedtekt av 9. mars 19881 oppheves.

1Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

(II 1989 203)

Til § 103 nr. 1 nytt siste punktum:

Bygningsmyndighetene kan påby innhegning for å avverge fare eller unngå betydelige ulemper som følge av utbygging.

14. aug. 1968
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommen som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøved kommunens avgjørelse ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjonen er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsene i § 46 nr. 2 første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1968 s 1082)

8. oktober 1965
Til § 57 a.

Tinglysning av hjemmelsbrev på eiendom eller rettighet som nevnt i bygningslovens § 57 pkt. 1 og 2 og innføring i grunnboken kan foretas når det blir forevist attest fra oppmålingsmyndighetene om at kart- og oppmålingsforretning er begjært og at gebyr for forretningen og tinglysningsgebyr er innbetalt.

Tilsvarende gjelder også for overgang ved arv.

Oppmålingsmyndighetene kan i så fall forlange at grensene er fastlagt i marken før attest utstedes.

(I 1965 s 1539)

14. august 1968
Til § 62.

Tinglysning og innføring av dokument som gir grunnbokhjemmel til eiendom eller til festerett for minst 20 år, kan foretas når det blir vist attest fra oppmålingsmyndighetene om at kart- og oppmålingsforretning er begjært og gebyr innbetalt. Oppmålingsmyndigheten kan kreve at grensene i marken er fastlagt før slik attest utstedes.

Oppmåling skal foretas i hele kommunen i samsvar med bestemmelsen i § 62. Dog er leiekontrakter og skylddelingsforretninger for tomter og parseller som er bortleid eller solgt før denne vedtekts ikrafttreden fritatt for måleplikt.

(I 1968 s 1083)

14. august 1968
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst som nevnt i § 67.

(I 1968 s 1083)

14. august 1968
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent vei fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veigrunn blir utlagt og vei opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Vei og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta vei som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1968 s 1083)

14. august 1968
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1968 s 1083)

14. august 1968
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1968 s 1083)

27. jan. 1981
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter, godkjent strandplan eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i Hvaler kommune ikke tillatt å oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, båthus, anneks, garasje samt vesentlige tilbygg. Videre er det ikke tillatt å fradele, bortleie, punktfeste tomter til lignende formål.
2.Unntatt fra bestemmelsen i denne vedtekt punkt 1 er områder hvor disposisjonsplaner tidligere er godkjent av fylkesmannen.
3.Bygningsloven gjelder fullt ut for bygninger som nevnt under punkt 1.
4.Bygningsrådet kan gjøre unntak for enkelttomter når særlige grunner taler for det.

(II 1981 s 64)

22. februar 1995 nr. 200.
Til § 107 første og annet ledd:
1.Søknad
1.1 Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt samtykke. Samtykke gis bare inntil videre eller for et begrenset tidsrom.
1.2 Før samtykke kan gis for skilt eller innretning med samlet overflate over 1 m² får bestemmelsen om nabovarsel i plan- og bygningslovens § 94 nr. 3 tilsvarende anvendelse.
1.3 Forhåndssamtykke etter 1.1 er ikke nødvendig for skilt, reklameinnretninger o.l. med samlet overflate under 0,3 m², og som settes opp på bygning eller innhegning.
2.Relameinnretninger. Områdehensyn
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende.
2.3 Innenfor særpregete og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I sentrale tettbebyggelser tillates ikke frittstående skilt eller reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i strøket.
2.5 I rene boligområder må det ikke oppføres reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6 På parkeringsplasser og andre åpne plasser kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame tillates bare i områder der reguleringsplan tillater slik reklame. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
2.8 Salgsautomater som står fritt eller er bygd inn i fasader anses som skilt og reklameinnretninger etter denne vedtekten.
3.Formingskriterier
3.1 Skilt reklameinnretninger utføres slik at de etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret.
3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims.
3.4 Skilt og reklame bør fortrinnsvis utføres som maling direkte på veggflate.
3.5 Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.
3.6 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.
3.7 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt, reklameinnretninger o.l. med større sammenhengende areal enn 10m².
3.8 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 meter og skal ha fri høyde over fortau/gangveg på minst 2,5 meter. Framspringet fra vegg må aldri være lengre ut enn at det er minst 0,5 meter fri horisontal avstand frem til kjørebanekant, eller til regulert kjørebanekant der det gjelder reguleringsplan.
3.9 Markiser skal avgrenses til vindus-, dør- og betjeningsåpninger. Markiser, transparenter og banner skal være tilpasset det arkitektoniske uttrykk som bygningen og omgivelsene har.
4.Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i vedtekten og i plan- og bygningslovens § 107, første og annet ledd, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare, kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

(II 1995 89)

30. juli 1965
Til § 116.
1.De nødvendige uthusbygninger for gårdsbruk kan oppføres, påbygges eller repareres uten hensyn til bygningslovens bestemmelser, når de ikke kommer nabogrunn nærmere enn 25 m. Den innbyrdes avstand mellom et gårdsbruks enkelte bygninger bestemmes av bygningsrådet. Blir uthuset over 250 m², må det dog ikke komme nærmere annen bebyggelse enn 10 m. For øvrig kommer bygningslovens bestemmelser på vanlig måte til anvendelse for beboelseshus. For avstand til veg gjelder veglovens bestemmelser.
2.Hvor bygningsrådet, under hensyn til bygningens størrelse finner det forsvarlig, kan det tillates at bestemmelser som er nevnt under pkt. 1, gis anvendelse på de nevnte bygninger for gårdsbruk, når de ikke kommer nabogrunn nærmere enn 15 m.
3.Bestemmelser om rom for husdyr skal dog gjelde uansett bygningens avstand fra nabo eller veg.
4.For små sportshytter, små sommervillaer og liknende isolert beliggende bygninger som bare beboes leilighetsvis, kan bygningsrådet fastsette nærmere bestemmelser. Bygningslovens bestemmelser om avstand fra nabo kan dog ikke fravikes.
5.For oppførelse, om- eller påbygging av slike bygninger som omhandlet i denne vedtekt kommer bygningslovens §§ 34 og 124 på vanlig måte til anvendelse.
6.Før de bygninger som er omhandlet i denne vedtekt oppføres eller ombygges, skal skriftlig anmeldes herom være innsendt til bygningsrådet og dettes samtykke til oppførelse være meddelt. Anmeldelsen skal inneholde opplysninger om anvendelse, beskaffenhet, størrelse og avstand fra veg, nabogrunn og annen bebyggelse. For anmeldelse av bygninger som nevnt erlegges vanlig anmeldelsesgebyr, men er for øvrig fritatt for avgifter. For utførelse av reparasjoner på de bygninger som er nevnt i denne vedtekt, er anmeldelse unødvendig.
7.Ved oppførelse av de ovennevnte bygninger blir under enhver omstendighet bestemmelsene i Hvaler kommunes helseforskrifter om bygningens oppførelse m.v. å iaktta.

(I 1965 s 1304)

16. juli 1986 nr. 1550.
Til § 117.

I Hvaler kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985, det vil si fra 1. juli 1986, ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86a, 86b og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet, før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Forskrift vedtatt av Hvaler kommunestyre 11. juni 1986 bortfaller.

(II 1986 s 544)

26. juni 1989 nr. 505
Til § 117.

Hvaler kommunestyre har 15. mars 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 11. juni 1986 nr. 1334 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Østfold har 26. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1989 152)