Vedtekter til bygningsloven for Inderøy kommune.

DatoFOR-0000-00-00-156
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1980-09-29
Endrer
Gjelder forInderøy kommune, Nord-Trøndelag
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Inderøy

Kapitteloversikt:

20. aug. 1980
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles 1/3 i forhold til eiendommens tillatte utnytting (brutto golvareal) og 2/3 i forhold til eiendommens grunnareal.

20. aug. 1980
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg, vann og kloakk skal legges til grunn de faste priser som følger av tabell 1 og 2 klasse I og II i Kommunal- og arbeidsdepartementets forskrift om faste priser.

20. aug. 1980
Til § 52 nr. 1.

Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 under punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

20. aug. 1980
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1, føste ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

20. aug. 1980
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal. Bygningsrådet kan kreve at det som bilag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan skal følge plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og fellesareal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrassering, planering, beplantning, forhager, tørkestativ, søppelkasser, private kjøre- og gangveier o.l. samt lekeplasser, oppstillingsplasser for motorkjøretøyer og sykler som nevnt nedenfor. Bygningsrådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Bygningsrådet kan herunder bl.a. kreve at verdifullt landskap og vegetasjon skal bevares.

Etter at planen er godkjent av bygningsrådet plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overenstemmelse med planen uten unødig opphold. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

Bestemmelser om lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger:

1.Lekeplass for større barn anlegges for minst hver 100 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 meter fra bolig.

Det skal så langt det er praktisk mulig gis mulighet for variert aktivitet som ballspill, skirenn, lek i natuterreng og byggelek. Lekeplassen bør derfor inneholde flate områder, bakker, åpne områder og områder med skog.

2.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for minst hver 15 boliger. Den skal ligge ikke mer enn 50 meter fra bolig. Den skal ha en adkomst som etter bygningsrådets skjønn er tilstrekkelig trafikksikker, ha god solbelysning og utstyres med sandkasse og bord og benker for barn og voksne.

Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter.

3.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 og 2, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

Bestemmelser for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Krav til antall biloppstillingsplasser bortfaller i den utstrekning garasjeplass trer i stedet, jfr. vedtekt til § 76.
2.Forretningsbebyggelse og kontorbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 kvm. golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 kvm. golvflate i bebyggelse. For øverig gjelder samme bestemmelse som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, skoler, idrettsanelegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal etter bygningsrådets skjønn ha tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for biler og anlegge tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.
6.Bygningsrådet kan godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller delvis blir anordnet på et annet sted i rimelig nærhet.

Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i pkt. 1-5 og kan sette vilkår for slike unntak.

20. aug. 1980
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

20. aug. 1980
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasje være innpasset i planen selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen.

20. aug. 1980
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplegg og lagere av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område. Likeledes kan bygningsrådet forby at det på den enkelte eiendom blir lagt bedrifter, anlegg, opplegg og lagre dersom disse vil medføre forhold som er til vesentlig ulempe.

20. aug. 1980
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten reglene i § 81 første ledd også gjelde reglene i §§ 71, 74 nr. 2, 89, 90, 91 og kapitlene XV og XVI.

Senest 2 uker før det settes i gang byggearbeid på nybygg eller tilbygg til driftsbygninger for jord- og/eller skogbruk skal det sendes melding til bygningsrådet. Meldingen skal være vedlagt situasjonsplan og tegninger etter bygningsrådets nærmere bestemmelser.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1980 s 675)

29. sept. 1980
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet til å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, er ikke tillatt i Inderøy kommune. Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter for bygninger som nevnt.
2.Forbudet under nr. 1 gjelder ikke innenfor områder som omfattes av stadfestet reguleringsplan, godkjent strandplan eller disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen før vedtektens ikrafttredelse.
3.For bygninger som nevnt skal foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og § 65 første ledd og § 68, også gjelde §§ 93, 94, 95, 96, 100, 101, 102 og kapitlene X, XV og XVI.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.

(II 1980 s 751)

27. mars 1980
Til § 93.

Bygningslovens § 93 første ledd gjelder ikke for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen og som:

a.ikke har større grunnflate enn 10 m²,
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 m,
c.ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.

Tilsvarende gjelder § 93 første ledd heller ikke for oppføring av innhegning mot veg.

(II 1980 s 681)