Vedtekter til bygningsloven for Karasjok kommune

DatoFOR-0000-00-00-161
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1977-06-06
Endrer
Gjelder forKarasjok kommune, Finnmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Karasjok

Kapitteloversikt:

19. juni 1973
Til § 49 nr. 1.

Refusjonsbeløp for boligfelt fordeles med en halvdel i forhold til eiendommens grunnareal og en halvdel i forhold til eiendommens tillatte utnytting.

(I 1973 s 819)

21. nov. 1969
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for utgifter til utføring av tiltak som nevnt i § 46 nr. 1 første ledd skal legges til grunn følgende faste priser:

Tabell 1.

Pris for opparbeiding av 6 m boligveg med kloakk.

F = felles system

S = separat system 

A. JordB. Jord og fjell iC. Fjell med inntil
blanding1 m skjæringsdybde
 
GrusAsfaltGrusAsfaltGrusAsfalt
 
FSFSFSFSFSFS
I200250250300350400400450650700700750
II300400350450500550550650800900850950
 

Tabell 2.

Pris for opparbeiding av 20 m veg for boligstrøk med blokkbebyggelse, forretnings- og industristrøk.

F = felles system

S = separat system 

A. JordB. Jord og fjell iC. Fjell med inntil
blanding
m skjæringsdybde
 
GrusAsfaltGrusAsfaltGrusAsfalt
 
FSFSFSFSFSFS
I70075090095012001250140014501600165018001850
II9009501150120013501450160017002000210022502350
 

I omfatter spredt bebyggelse

II omfatter sentrumsbebyggelse som vist på kart som beror i departementet.

(I 1969 s 1437)

21. nov. 1969
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utestå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1969 s 1437)

6. juni 1977
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst, vann- og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(II 1977 s 218)

6. juni 1977
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidet i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diamter enn 150 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet og brannstyret godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd a.

(II 1977 s 218)

Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friarealer.

For lekeplasser for barn gjelder i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger følgende regler:

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområder med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligger mer enn 150 m fra bolig og være opptil 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for over 25 boliger. Den skal være opptil 100 m² med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført foran under pkt. 1-5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres. For øvrig kan bygningsrådet gjøre unntak fra pkt. 1-5 når det foreligger særlige grunner.

For plass til avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende regler:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle krever.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

Bygningsrådet kan for sentrale deler av store tettbebyggelser godkjenne færre oppstillingsplasser enn nevnt foran under pkt. 1-5 når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det. For øvrig kan bygningsrådet gjøre unntak fra pkt. 1-5 når det foreligger særlige grunner.

(II 1977 s 218)

6. juni 1977
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig areal for garasje skal være sikret for eiendommens behov.

(II 1977 s 218)

6. juni 1977
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1977 s 218)

6. juni 1977
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- eller skogbruk skal gjelde - foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV i § 65 - også §§ 90 og 91 samt kap. XIII, XIV og XV.

(II 1977 s 218)

12. juni 1973
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i kommunen ikke tillatt å fradele tomt for eller å oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger, samt tilhørende uthus bare beregnet på å bebos i kortere tidsrom.

Enkelttomt i allerede eksisterende hytteområde kan, når særlige grunner foreligger etter bygningsrådets skjønn, fradeles og tillates bebygget med hytte.

2.Fradeling av tomt for og oppføring av bygninger som er nevnt i nr. 1, kan i områder hvor generalplan med vedtekter foreligger, bare skje etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
3.For bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94 og kap. XV og XVI.

For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal bygningslovens § 66 nr. 2 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om ansamling av hytter er av en slik størrelsesorden at det foreligger hyttegrend, hyttekonsentrasjon etter denne vedtekt.

4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.

(I 1973 s 745)