Vedtekter til bygningsloven for Karmøy kommune

DatoFOR-0000-00-00-163
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1994-05-11-443
Endrer
Gjelder forKarmøy kommune, Rogaland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Karmøy

Kapitteloversikt:

Endret 28. september 1987 nr. 789

19. april 1982
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en halvpart i forhold til eiendommens grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommens antatt tillatte utnyttelse (brutto gulvareal).

(II 1982 s 224)

19. april 1982
Til § 48 nr. 4.

Utgiftene til vann og kloakk som utføres som særskilt anlegg, fordeles etter de samme regler som angitt i vedtekten til § 48 nr. 3.

(II 1982 s 224)

4. november 1966
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2, klasse I og II.

(I 1966 s 1692)

4. november 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1, punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer so får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, førse punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1692)

19. april 1982
Til § 55 nr. 1 første ledd bokstav a.

Før grunneier (fester) igangsetter veg-, vann- og kloakkanlegg på strekning hvor refusjon kan utlignes, skal det til kommunen innsendes pristilbud. Kommunen kan kreve at det innsendes konkurrerende anbud.

Før anlegget igangsettes, skal grunneier (fester) sende kommunen refusjonskart som viser de eiendommer som antas refusjonspliktige, og eierne av disse eiendommer skal varsles av grunneier (fester).

Regnskap med utgifter fordelt på veg og ledninger og med nødvendige legitimasjoner skal sendes kommunen som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen. Også grunneieren (festeren) skal gis oppgave og opplysning som nevnt i § 48 nr. 5.

(II 1982 s 224)

28. sept. 1987 nr. 789
Til § 65 første ledd.

(Opphevet)

(II 1987 s 416)

4. november 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, førse ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diametere enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler for utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 1692)

19. april 1982
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

A.Bestemmelser om lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boligområder:
1.Barnehage/daghjem. Det skal reserveres 2.500 kvadratmeter tomteareal sentralt i boligområder med 250 boligenheter eller mer til barnehage/daghjem.
2.Ballfelt skal anlegges for hver boliggruppe med 40-100 boligenheter. Det bør ikke ligge mer enn 300 meter fra bolig og skal være minst 1.000 kvadratmeter. Ballfelt bør fortrinnsvis plasseres i friområde med naturterreng.
3.Kvartalslekeplass skal anlegges for hver boliggruppe med 10-45 boligenheter. Det bør ikke ligge lenger enn 150 meter fra bolig og skal være minst 700 kvadratmeter. Plassen bør ha variert terreng og lun beliggenhet og kan med fordel anlegges i tilknytning til friområde med naturterreng.
4.Nærlekeplass (sandlekeplass) skal anlegges for hver boliggruppe med 5-15 boligenheter. Den skal ha størrelse på minimum 100 kvadratmeter og bør ligge maksimalt 50-100 meter fra bolig, i synkontakt med boligen. Plassen bør ha lun beliggenhet og være avskjermet fra mer trafikkerte adkomstveger og samleveger/hovedveger.
5.Hvor forholdene ligger til rette for det, kan nærlekeplass og kvartalslekeplass eller kvartalslekeplass og ballfelt kombineres. Arealkrav til kombinert lekefelt finnes ved å summere kravene for de aktuelle typer.
6.Bygningsrådet kan sette frist for opparbeidelse av lekearealer. Bygningsrådet kan gi nærmere bestemmelser om utførelse.
B.Bestemmelser om avkjørsel og parkering av biler for bebyggelsens behov på egen tomt eller på felles areal for flere tomter.
1.Bebyggelsen skal ha biloppstilligsplasser etter følgende regler: 

Eneboliger: 2 plasser pr. enhet.

Eneboliger med felles parkeringsareal og husmed flere leiligheter: 1,5 plass pr. enhet.

Forreting: 1 plass pr. 50 kvadratmeter brutto golvflate.

Kontor: 1 plass pr. 50 kvadratmeter brutto golvflate eller pr. 3 ansatte.

Industri og lager: 1 plass pr. 100 kvadratmeter brutto golvflate eller pr. 3 ansatte. 

2.For boligbebyggelse skal snuplass fortrinnsvis være på egen eiendom.
3.For forretnings-, kontor-, industri- og lagerbebyggelse, skal det i tillegg avsettes nødvendig areal for lasting, lossing og manøvrering etter bygningsrådets nærmere bestemmelser.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, skoler, idrettsanlegg og andre bygningslanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstilligsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold etter bygningsrådets nærmere bestemmeler i hvert enkelt tilfelle.
C.I utbygde områder kan bygningsrådet redusere kravene i punkt A og B.
D.Hvor forholdene etter bygningsrådet skjønn tilsier det, kan foranstående krav endres.

(II 1982 s 224)

19. april 1982
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstilligsplasser på egen grunn eller felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1982 s 224)

28. sept. 1987 nr. 789.
Til § 76.

(Opphevet)

(II 1987 s 416)

4. november 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1692)

19. april 1982
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal reglene i bygningslovens §§ 65 første ledd, 68, 78 nr. 1 og kapittel III, IV og XV og XVI gjelde.

(II 1982 s 224)

6. okt. 1981
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus o.l. bygninger som er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus fradeling eller bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan og på grunnlag etter stadfestet reguleringsplan, eller etter disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen.
2.For bygninger som nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 første ledd og § 68 også gjelde § 63, § 66 nr. 1, §§ 70, 71, 72, 73, § 74 nr. 2, §§ 79, 87, 93, 94, 95, 96, 109 og kap. XV og XVI.
3.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging, jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.

(II 1981 s 781)

19. april 1982
Til § 93.

Følgende arbeid - herunder graving og fylling - må ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet, og dette deretter har gitt tillatelse:

a.Oppføring av bygning.
b.De arbeider som er nevnt i § 87.
c.Endring av fasade.
d.Ominnredning av bygning eller varig anlegg, når bygning eller anlegget er i strid med reguleringsplan.
e.Oppføring av forstøtningsmur og av innhegning mot veg.
f.Riving av bygning, unntatt når rivingen skjer etter pålegg av bygningsrådet (jfr. § 91).
g.Større sprengnings-, gravings- og fyllingsarbeider.
h.Oppføring av haller av duk eller folie.

Tillatelse må også innhentes før ubebygd areal brukes til lagervirksomhet. Tillatelse av bygningsrådet må også innhentes før bygning, skur og anlegg helt elle delvis blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn innretning eller vedkommende del av den tidligere har tjent. Tilsvarende gjelder for lagervirksomhet på ubebygd areal.

Reglene i første ledd skal ikke gjelde for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen og som

a.ikke har større grunnflate enn 10 kvadratmeter
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 meter
c.ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.
d.ikke oppføres nærmere nabogrense enn 4 meter.

(II 1982 s 224)

28. sept. 1987 nr. 789.
Til § 103.

(Opphevet)

(II 1987 s 416)

11. mai 1994 nr. 443

I

Til § 107 første og annet ledd: 

Søknad

1)Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at bygningsrådet har gitt samtykke. Samtykket kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Ved oppsetting av reklameinnretninger med samlet overflate over 7 m² får bestemmelser om nabovarsel i plan- og bygningslovens § 94 nr. 3 tilsvarende anvendelse. Forhåndssamtykke etter første ledd kreves ikke for skilt, reklameinnretninger o.l. under 2 m² som settes opp på byggverk eller innhegning med unntak av rene boligområder, områder regulert til bevaring/kulturvern eller båndlagt som kultur- eller naturvernområde i kommuneplanens arealdel. 

Områdehensyn

2)I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder skal det ikke oppføres frittstående reklameskilt.
3)Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer skal det ikke oppføres reklameinnretninger som etter bygningsrådets skjønn ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
4)I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
5)I forretnings-, nærings- og industriområder, på parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold. 

Formingskriterier

6)Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ha moderat størrelse, dvs de skal ikke dekke mer enn en rimelig del av fasaden virksomheten disponerer. Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ha en utforming og farge som skal harmonere med med bygningen og miljøet forøvrig. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret.
7)Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene.
8)Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver eller lignende som plasseres på gesims.
9)Antall skilt skal være maksimum 2 stk. for hver virksomhet som holder til på eiendommen. Antall skilt kan økes dersom virksomheten disponerer flere fasader på eiendommen mot fortau eller gate, og det er naturlig å sette opp skilt. Skiltene skal som hovedregel plasseres ved innganger.
10)I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samles, f.eks. i en oppslagtavle. En slik tavle kan være frittstående.
11)Innen kommunen må det ikke oppføres skilt, reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn 15 m².
12)Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke henge ut fra veggliv med mer enn 1,0 m og skal ha fri høyde over fortau/gangareal på minst 2,5 m. Framspringet må aldri være lenger ut en at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant/gangareal.

II

Denne forskrift trer i kraft 20. juni 1994.

(II 1994 nr. 4)

17. juni 1986 nr. 1468.
Til § 117.
1.Karmøy kommunestyre vedtar å innføre midlertidig plankrav ved ikrafttredelse av ny plan- og bygningslov slik dette er gjengitt i teknisk rådmanns forelegg.

Vedtekten er sålydende:

I Karmøy kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Vedtekten er gitt etter § 117 i lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni, 1985

2.Kommunestyret fornyer samtidig sitt vedtak om delegering av myndighet til bygningssjefen og plansjefen jfr. kommunestyresak 3-5-84.

(II 1986 s 507)