Vedtekter til bygningsloven for Kautokeino kommune.

DatoFOR-0000-00-00-164
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1986-06-25-1494
Endrer
Gjelder forKautokeino kommune, Finnmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Kautokeino

Kapitteloversikt:

18. okt. 1982 nr. 1552.
Til § 21, første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Kautokeino kommune, vedtatt av kommunestyret den 18. desember 1979 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.

II. Generalplanens vedtekter gjelder for hele Kautokeino kommune med unntak for områdene Kautokeino tettsted og Masi. Grensene for nevnte områder er vist på soneplankart i målestokk 1:5.000 datert 1. oktober 1978. Grensene er videre beskrevet i generalplanens avsnitt 18.2 og 18.3.

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert i dag.

Videre unntas fra vedtekten områder som omfattes av stadfestet reguleringsplan.

Innenfor Kautokeino tettsted gjelder vedtekten dessuten for jordbruksområdene i Øverbygda som avgrenset på soneplanen datert 1. oktober 1978.

Likeledes gjelder vedtekten for jordbruksområdene i Masi mellom elva og fylkesveien som avgrenset på soneplanen datert 1. oktober 1978.

III. Arealanvendelsen framgår av følgende kart datert 1. oktober 1978:

-Generalplankart for hele kommunen, mål. 1:100.000
-Soneplan for Kautokeino tettsted, mål. 1:5.000
-Soneplan for Masi, mål. 1:5.000

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 18. oktober 1982.

IV. Innenfor de områder som er beskrevet under II og III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI. Denne vedtekten trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1982 s 700)

16. jan. 1970
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1, klasse I og II.

(I 1970 s 144)

15. juni 1977
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57. Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjonen er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt ved refusjon.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum gjelder tilsvarende.

(II 1977 s 278)

15. juni 1977
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst, vann- og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(II 1977 s 278)

15. juni 1977
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent vei fører til og langs den side av tomten hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veigrunn blir utlagt og vei opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet og brannstyret godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(II 1977 s 278)

15. juni 1977
Til § 69 nr. 3.
1.Bygningsrådet kan kreve at forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndige før godkjenning av planen.
2.Bygningsrådet kan kreve at industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i punkt 1.
3.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør det gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og inn- og utkjøringsforhold etter bygningsrådets bestemmelse.

(II 1977 s 278)

15. juni 1977
Til § 76.

For boligbebyggelse kan bygningsrådet kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(II 1977 s 278)

15. juni 1977
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særskilt sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1977 s 278)

29. okt. 1981
Til § 82.
1.Sportshytte, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus kan bare oppføres i følgende områder:

Gædgejavre

Vuorasjavre

Områdene vist på generalplankart i mål 1 : 100.000 datert 1. oktober 1978.

Det samme gjelder fradeling av tomt til slikt formål.

2.Bygninger som nevnt i pkt. 1 kan i nevnte områder bare oppføres etter disposisjonsplan som er vedtatt av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen eller etter stadfestet reguleringsplan.
3.For bygninger som nevnt i pkt. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 første ledd og § 68, også gjelde § 63, § 66 nr. 1, §§ 70, 71, 72, 73, § 74 nr. 2, § 91, § 93 pkt. a, c, e, f, §§ 94, 109 samt kap. XV og XVI.
4.Disse vedtektene trer i kraft fra det tidspunkt de er kunngjort i Norsk Lovtidend.

(II 1981 s 812)

25. juni 1986 nr. 1494.
Til § 117.

I Kautokeino kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 516)