Vedtekter til bygningsloven for Klepp kommune.

DatoFOR-0000-00-00-165
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1986-05-26-1872
Endrer
Gjelder forKlepp kommune, Rogaland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Klepp

Kapitteloversikt:

28. aug. 1984 nr. 1605.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Klepp kommune, vedtatt av Klepp kommunestyre 10. oktober 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 28. august 1984.

II. Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan.

III. Vedtektsområdet er vist på oversiktskart i målestokk 1:50.000 og soneplankart i målestokk 1:10.000 datert bygnings- og reguleringsetaten juni 1982.

IV. Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. III, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI. Denne vedtekt trer i kraft straks den er stadfestet og gjelder i 10 år fra stadfestelsesdatoen.

(II 1984 s 425)

28. nov. 1977
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en halvpart i forhold til eiendommens grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommens antatt tillatte utnyttelse (brutto golvareal).

(II 1977 s 454)

28. nov. 1977
Til § 48 nr. 4.

Utgiftene til vatn og kloakk som utføres som særskilt anlegg, fordeles etter de samme regler som angitt i vedtektene til § 48 nr. 3.

(II 1977 s 454)

17. mars 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1, punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøve kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjonsbeløpet er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt av refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarede.

(I 1967 s 648)

28. nov. 1977
Til § 55 nr. 1 første ledd litra a.

Før grunneier (fester) igangsetter veg-, vatn- og kloakkanlegg på strekning hvor refusjon kan utlignes, skal det til kommunen innsendes pristilbud. Kommunen kan kreve at det insendes konkurrerende anbud.

Før anlegget igangsettes, skal grunneier (fester) sende kommunen refusjonskart som viser de eiendommer som antas refusjonspliktige, og eierne av disse eiendommer skal varsles av grunneier (fester).

Regnskap med utgifter fordelt på veg og ledninger og med nødvendige legitimasjoner skal sendes kommunen som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen. Også grunneieren (festeren) skal gis oppgave og opplysning som nevnt i § 48 nr. 5.

(II 1977 s 454)

17. mars 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 648)

28. nov. 1977
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm.

Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og

c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet og brannstyret godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) skal holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd litra a.

(II 1977 s 454)

17. mars 1967
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er, eller vil bli dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Dersom det er forbundet med for store usikkerhetsmomenter, kan anleggenes størrelse og plassering i tilfelle antydes uten å vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Bestemmelser for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelse og reguleringsplaner for boliger.

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Lekeplass for barn skal anlegges for minst hver 30. boliger. Den bør ikke ligge mer enn 150 meter fra bolig, og bør være minst ca. 300 kvadratmeter.
3.I område hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 og 2, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet etter godkjenning av formannskapet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

Bestemmelser for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass (garasje) på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 1 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene, skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 2 biler pr. 50 kvadratmeter golvflate i byggbebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold, bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 kvadratmeter golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold etter bygningsrådets nærmere bestemmelser.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter. I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1967 s 648)

28. nov. 1977
Til § 72.

Når en bygnings sokkelhøyde ikke er fastsatt i reguleringsplan, skal den godkjennes av bygningsrådet.

(II 1977 s 454)

28. nov. 1977
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov

Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasje være innpasset i planen selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen. Bygningsrådet kan i særlige tilfelle kreve at garasje(r) føres opp samtidig med boligen(e).

(II 1977 s 454)

17. mars 1967
Til § 78 nr. 1.
1.Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 648)

17. mars 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten reglene i bygningslovens kapitel III og IV og § 65 også gjelde §§ 68 og 77,1. samt kap. XV og XVI.

(I 1967 s 648).

11. mars 1985 nr. 555.
Til § 82.
1.I Klepp kommune er det ikke tillatt å oppføre sportshytter, kolonihagehus, sommerhus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus, herunder båthus, garasjer o.l.

Det samme gjelder fradeling av tomter for bygninger som nevnt, samt vesentlig endring av slik bygning (f.eks. tilbygg eller påbygg).

2.For bygninger som nevnt gjelder foruten bygningslovens kap. III, IV, § 65 første ledd og § 68 også §§ 66, 70, 74 nr. 2, 87, 88, 90, 91, 93, 94, 95, 96, 109 og kap. XV og XVI.
3.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne vedtekt.
4.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Klepp kommune, stadfestet den 9. juli 1971.

(II 1985 s 197)

26. mai 1986 nr. 1872
Til § 117.

Klepp kommunestyre har 26. mai 1986 vedtatt følgende forskrift:

Innenfor kommunens område, med unntak for områder der det foreligger stadfestet/godkjent reguleringsplan, kan arbeid eller tiltak som nevnt i §§ 84 og 93 i plan- og bygningsloven ikke settes i verk uten samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen i kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder deling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Unntatt fra plankravet er anlegg som framsettes i medhold av godkjent plan etter vegloven av 21. juni 1963 § 12.

Samtykke gjelder også som unntak fra forbudet i § 17-2 første ledd i loven.

§§ 7 annet og tredje ledd og 15 i loven gjelder tilsvarende. Det kan settes vilkår for samtykke.

(II 1986 s 625)