Vedtekter til bygingsloven for Kongsberg kommune

DatoFOR-0000-00-00-167
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2006-12-05-1381
Endrer
Gjelder forKongsberg kommune, Buskerud
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Kongsberg

Kapitteloversikt:

Endret 18 sep 1985 nr. 1826, 17 sep 1986 nr. 1890, 5 juli 2000 nr. 847, 17 april 2001 nr. 1359, 28 nov 2001 nr. 1307, 5 des 2006 nr. 1381.

8. juli 1983 nr. 1280
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en halvpart i forhold til eiendommens grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommens antatt tillatte utnytting (brutto golvareal).

(II 1983 s 455)

8. juli 1983 nr. 1280
Til § 48 nr. 4.

Utgiftene til vann og kloakk som utføres som særskilt anlegg, fordeles etter samme regler som angitt i vedtekt til § 48, nr. 3.

(II 1983 s 455)

15. aug. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt. skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum. gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1184)

8. juli 1983 nr. 1280
Til § 55 nr. 1, pkt. a.
1.Før grunneier (fester) igangsetter vei-, vann- og kloakkanlegg på strekninger hvor refusjon ønskes utlignet, skal det til kommunen innsendes kostnadsoverslag. Kommunen kan kreve at det innsendes konkurrerende anbud.
2.Før anlegget igangsettes, skal grunneier (fester) sende kommunen refusjonskart som viser de eiendommer som antas refusjonspliktige og eiere av disse eiendommer skal varsles av grunneier (fester).
3.Regnskap med utgifter fordelt på grunnerverv, grøfter, veianlegg og ledninger, med nødvendige legitimasjoner, skal sendes kommunen som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen. Også grunneieren (festeren) skal gis oppgave og opplysninger som nevnt i § 48, nr. 5.

(II 1983 s 455)

15. aug. 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles og bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent vei fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veigrunn blir utlagt og opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning. 

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Vei, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta vei som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(I 1966 s 1184, II 1983 s 455)

5. desember 2006 nr. 1381.
Til § 69 nr. 3.
1. Virkeområde

Vedtekten gjelder for alle tiltak nevnt i plan- og bygningsloven § 93 i Kongsberg kommune.

Vedtekten gjelder ikke for fritidsbebyggelse.

Vedtekten skal dessuten være retningsgivende for all arealplanlegging i kommunen. 

2. Soneinndeling

Kommunen er delt inn i følgende soner:

-Sone A: Vestsiden og Nymoen. Sentrumskjerne med kvartalstruktur med bygårder langs fortauet, og der man ønsker en slik utvikling.
-Sone B1: Sentrumsområde inkl. Hvittingfoss sentrum, delvis med sammenhengende bebyggelse ut mot fortauet, hvor man for å minske transportbehovet primært stimulerer til fortetting med konsentrert bebyggelse (blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse).
-Sone B2: Sentrumsnært område hvor man stimulerer til fortetting med småhusbebyggelse (konsentrert og frittliggende småhusbebyggelse).
-Sone C: Resten av kommunen. Her kan det også fortettes i henhold til kommuneplanen.

Sonene er vist på kart, vedlegg 1 og 2 datert 2. juni 2006. 

3. Utomhusplan
3.1 Krav til fagkyndighet

Utomhusplan skal utarbeides av kvalifisert foretak.

3.2 Utomhusplanens innhold

Utomhusplan skal inngå som vedlegg til søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven og skal være i målestokk 1:200, eventuelt 1:500, avhengig av detaljnivå og områdets størrelse.

Planen skal vise følgende:

-Bygningers plassering med høydeangivelse (kote overkant golv).
-Terrengforhold (eksisterende og prosjekterte koter).
-Vegetasjon (eksisterende og nyplanting) og hvordan vegetasjon og markdekke skal beskyttes i byggeperioden.
-Plassering og utforming av leikeplasser.
-Adkomst for gående, syklende, kjørende og for funksjonshemmede.
-Varelevering for næringsbygg og offentlige bygg
-Parkering for bil og sykkel.
-Bortleding av overflatevann/slukplassering.
-Belegg/markdekke, renovasjonsstativer, postkasser, belysning og gjerder.
-Høyder og plassering av eventuelle murer, trapper, ramper og rekkverk.
-Eventuelle utelagringsplasser
-Skilt, reklame, flaggstenger m.m.
-Eventuelle andre forhold vedrørende den ubebygde delen av tomta og fellesareal.

For mindre tiltak kan en del av disse punktene utgå. Søker skal ved beskrivelse, beregning eller liknende dokumentere at vedtektens krav oppfylles. 

4. Leikeplasser
4.1 Avstands- og arealkrav

Før nye boenheter kan tas i bruk må det være avsatt areal til og opparbeidet leikeplass enten på egen boligtomt eller på fellesareal i den utstrekning tilgang til følgende tre typer leikeplasser med tilhørende krav til avstand, arealer, kvalitet og utstyr ikke allerede er etablert:

Type leikeplassMaksimal gangavstand fra boligMinimum areal* og maksimalt antall boenheter
Sandleikeplass for de minsteSynsavstand, 50 m50 kvm / 10 boenheter
Nærleikeplass/ballplass150 m**1500 kvm*** / 150 boenheter
Strøksleikeplass for større barn500 m5000 kvm / 500 boenheter, eventuelt 2 à 2500 kvm
*Det tas ikke med i arealberegningen arealer som er skjermbelter eller brattere enn 1:3 (såfremt arealet ikke er avsatt til akebakke).
**For nærleikeplass/ballplass i sone A og tidligere utbygde områder kan avstanden økes til 250 m dersom 150 m ikke lar seg gjennomføre i praksis. I så fall skal det legges større vekt (størrelse og kvalitet) på sandleikeplassen enn det vedtekten tilsier.
***Nærleikeplass/ballplass i sone A kan erstattes av ulike møteplasser for barn og unge fordelt på flere steder, men med samlet samme areal.
 

Ulike typer leikeplasser kan anlegges sammen dersom forholdene tilsier det. I slike tilfeller skal det laveste avstandskravet benyttes. Ved sammenslåing av sandleikeplass for de minste og nærleikeplass eller strøksleikeplass, må en sørge for en viss skjerming mellom disse.

4.2 Kvalitetskrav

Leikeplassene skal plasseres lett tilgjengelig fra boligene med trygg og trafikksikker adkomst.

Leikeplassene skal ha tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser og for deler av anlegget skal det legges vekt på universell utforming.

Leikeplassene skal ha tilfredsstillende sol- og lysforhold.

Leikeplassene skal være beskyttet fra biltrafikk.

Leikeplassene skal være skjermet mot støy over grenseverdiene i retningslinjer fra Miljøverndepartementet.

Leikeplassene bør gi mulighet for variert leik og samvær mellom barn og voksne og for fellesarrangementer.

4.3 Utstyr

På leikeplassene skal det være noe fast dekke (grus, stein, asfalt o.l.) for (trehjuls)sykkel, barnevogn, rullestol osv. Gjeldende forskrifter om leikeplassutstyr skal overholdes.

På sandleikeplassene skal det dessuten være sandkasse og huske beregnet på små barn og sitteplass for voksne.

Nærleikeplasser/ballplasser skal være utstyrt med egnet utstyr (fotballmål, basketmål, husker o.l.) som er tilstrekkelig sikret. Et område på minimum 20 x 30 m skal planeres og gruses eller asfalteres. Dette området bør kunne islegges. 

5. Parkering
5.1 Parkeringsplasser for servicefunksjoner

For servicefunksjoner (institusjoner, idrettsanlegg, forsamlingslokaler, hotell, bevertning osv.) stilles ingen generelle krav om opparbeidelse av parkeringsplasser. Krav til parkering må avgjøres ved skjønn av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Ved slik skjønnsmessig vurdering skal man vektlegge aktuelle brukergrupper, tidspunkt for aktuell bruk, nærhet til kollektivnett og gang- og sykkelvegnett, nærhet til offentlige og private parkeringsanlegg, avstand fra brukergruppe til den aktuelle servicefunksjon samt hvilken sone servicefunksjonen ligger i.

5.2 Biloppstillingsplasser

Biloppstillingsplassene skal dimensjoneres etter vegvesenets vegnormaler. Biloppstillingsplassene omfatter også areal for motorsykkelparkering. Areal for varelevering og renovasjon kommer i tillegg til biloppstillingsplassene.

I boligområdene skal overflateparkering med plass til mer enn 10 biler deles opp med grøntstruktur med trær/busker. Minst halvparten av biloppstillingsplassene skal legges i anlegg (under bakken eller under annen bebyggelse) i prosjekter med mer enn 8 boenheter som konsentrert småhusbebyggelse eller blokkbebyggelse i sone A og B1, og tilsvarende for mer enn 12 boenheter i sone B2.

Areal som trengs for inn- og utkjøring fra annen biloppstillingsplass/garasje godkjennes ikke som en del av parkeringsdekningen.

5.3 Krav til snuplass

Det skal være mulig å snu aktuelt kjøretøy på egen tomt eller på fellesareal avsatt til avkjørsel / parkering dersom et eller flere av følgende kriterier oppfylles:

-mer enn 2 boenheter knyttet til en avkjørsel.
-mer enn 4 biloppstillingsplasser knyttet til en avkjørsel.
-avkjørselen er knyttet til hovedveg, samleveg eller gang/sykkelveg.
5.4 Biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede

Alle parkeringsanlegg for publikumsbygg, arbeidsbygg og boligbygg med inngang til fler enn 4 boliger skal ha minst 5% av biloppstillingsplassene tilrettelagt for bevegelseshemmede. Disse plassene skal være tydelig merket og ligge så nær inngangene til bygningene som mulig.

5.5 Krav til antall biloppstillingsplasser

Følgende krav til minste antall biloppstillingsplasser skal tilfredsstilles på egen tomt eller på fellesareal avsatt til parkering: 

Krav til antall biloppstillingsplasserSone ASone B1Sone B2Sone C
Hybel/boenhet under 30 kvm0,30,51,01,0
Boenhet 30 til 60 kvm0,51,01,51,5
Boenhet f.o.m. 60 kvm og større1,01,41,72,0
Detaljhandel1 per 100 kvm*1 per 50 kvm1 per 40 kvm1 per 40 kvm
Kontor og arbeidskraftintensiv næring1 per 100 kvm1 per 80 kvm1 per 60 kvm1 per 60 kvm
Industri og lager1 per 100 kvm1 per 100 kvm1 per 100 kvm1 per 100 kvm
*1 per 50 kvm for kjøpesentere.

Oppgitt kvm måles som BRA.

Sum antall biloppstillingsplasser avrundes oppover til nærmeste hele plass.

5.6 Sykkelparkering

Sykkelparkeringsplassene skal ligge så tett opp til inngangene som mulig. Syklene skal kunne låses til en fast innretning og minst halvparten av syklene skal kunne plasseres under tak.

Følgende krav til minste antall sykkelparkeringsplasser for blokkbebyggelse, næringsbygg, samt offentlige og allmennyttige bygg skal tilfredsstilles på egen tomt eller fellesareal: 

Krav til minste antall sykkelparkeringsplasserSone ASone B1 og B2Sone C
Hybel/boenhet under 60 kvm1,01,01,0
Boenhet f.o.m. 60 kvm og større2,02,02,0
Detaljhandel1 per 50 kvm1 per 50 kvm1 per 50 kvm
Kontor/arbeidskraftintensiv næring1 per 50 kvm1 per 50 kvm1 per 50 kvm
Industri og lager1 per 50 kvm1 per 80 kvm1 per 100 kvm

Oppgitt kvm måles som BRA. Der kravene tilsier anlegg med mer enn 20 sykkelparkeringsplasser, fastsettes det endelige antallet ved skjønn. 

6. Minste uteoppholdsareal (MUA)
6.1 Definisjon og kvalitetskrav

Uteoppholdsareal er de deler av tomta som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering og som er egnet til uteopphold. Ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal. Inntil 10 kvm av overbygd terrasse kan erstatte deler av kravet til MUA.

Det skal konkret vises til de arealene som skal tas med i beregningen av MUA. Disse arealene skal være egnet til formålet, ha gode lysforhold, og opparbeides med tanke på formålet. F.eks. skal striper med få meters bredde, spesielt mot bilveg og mot N//N? ikke tas med i beregningene. Arealene som inngår i MUA skal være skjermet mot støy over grenseverdiene i retningslinjer fra Miljøverndepartementet og skal være slakere enn 1:5. Der arealkravet er større enn 100 kvm per boenhet, kan det overskytende ha en helning på opptil 1:3.

Sandleikeplass for de minste på egen tomt, samt en forholdsmessig del av felles sandleikeplass og felles uteoppholdsarealer, kan regnes inn i MUA. Alle boenheter skal ha et privat uteoppholdsareal. Felles uteoppholdsarealer skal ha tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser. MUA angis i kvm per boenhet og skrives MUA = X kvm.

6.2 Arealkrav til MUA

For alle boligprosjekter skal følgende arealkrav til MUA tilfredsstilles: 

Krav til kvm MUA per boenhetSone ASone B1Sone B2Sone C
Frittliggende småhusbebyggelse (en- og tomannsboliger)50100150*250
- tillegg per hybel og leilighet inntil 60 kvm BRA152030*50
Konsentrert småhusbebyggelse (tre- og firemannsboliger, kjede-/rekkehus mv.)2575100*150
Blokkbebyggelse (horisontalt og vertikalt delt med fler enn 4 boenheter)255075*150
Hybel i hybelbygg15203050
Institusjoner, per pasientrom15151515
*Kravene for sone B1 skal også gjelde ved ombygging og bruksendring av eksisterende bebyggelse i sone B2 som er klassifisert som verneverdig i «temaplan bevaring for byområdet kulturminneregistrering og klassifisering», vedtatt 24. juni 2004.

For boliger tilpasset beboere med spesielle behov (omsorgsboliger o.l.) fastsettes MUA ved skjønn. Størrelse og utforming av uteoppholdsarealer for barnehager skal minimum følge veiledende norm til barnehageloven, og for skoler Utdanningsdirektoratets veiledning for skoleanlegg. 

7. Grøntområder ved næringsbygg, offentlige og allmennyttige bygg

For alle næringsbygg, offentlige og allmennyttige bygg skal en viss andel av egen tomt avsettes til, opparbeides og vedlikeholdes som grøntområde:

Sone ASone B1 og B2Sone C
Minste andel grøntområde5%10%15%
8. Ikraftsetting

Vedtekten trer i kraft ved kunngjøring. Fra samme dato oppheves forskrift 28. november 2001 nr. 1309, til plan- og bygningsloven § 69 nr. 3.

Vedlegg 

lf-20061205-1381-01-01.gif

lf-20061205-1381-02-01.gif

(II 2006 nr. 5)

17. april 2001 nr. 1359
Til § 69 nr. 4.

Kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde.

(II 2001 nr. 6)

15. aug. 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1184)

8. juli 1983 nr. 1280
Til § 79.

Bygningsrådet kan forby bebyggelse og virksomhet som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket.

(II 1983 s 455)

8. juli 1983 nr. 1280
Til § 81

Bygningsrådet kan forby bebyggelse og virksomhet som etter sin art eller størrelse avviker vesentlig fra det som er vanlig i strøket.

(II 1983 s 455)

19. mai 1976
Til § 82.
1.Inntil reguleringsplan eller generalplan med stadfestede vedtekter foreligger, er det i kommunen ikke tillatt å oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og lignende bygninger som bare er beregnet på å bebos i korter tid, samt tilhørende uthus, garasjer m.v., og det er heller ikke tillatt å fradele eller bortfeste, herunder punktfeste, tomter for ovennevnte formål.

Bygningsrådet kan når det er godtgjort at særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd for arbeider som er nevnt i bygningslovens § 87 nr. 2. Likeså kan bygningsrådet gjøre unntak for bygging av uthus m.v. for eksisterende hytte.

2.For bygninger som nevnt under punkt 1 skal bygningsloven gjelde fullt ut. § 66 nr. 1 om adkomst, § 74 nr. 1 om planløsning, § 77 om utføring av byggearbeid og godkjenning og kontroll av materialer, § 97 om kontroll med byggearbeid og § 99 om ferdigattest, skal dog bare gjelde for områder med sterk utnytting og områder i tilknytning til helårsbebyggelse.

Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle når et område må sies å være i tilknytning til helårsbebyggels og når det foreligger område med sterk utnytting etter denne vedtekt.

3.Forbudet i denne vedtekts nr. 1 gjelder ikke for utbygging etter disposisjonsplaner som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmanen i samsvar med tidligere vedtekter til bygningslovens § 82.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging. Reglene skal godkjennes av fylkesmannen.
5.Denne vedtekt trer i kraft straks.

(II 1976 s 163)

5. juli 2000 nr. 847.
Til § 107.
1. Søknad

Skilt, reklameinnretninger o.l. (heretter kalt skilt) skal godkjennes av kommunen før de settes opp. 

2. Utforming
2.1 Skilt skal harmonere med bygningen og miljøet for øvrig. På bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer skal skilt tilpasses bygningens eller miljøets historie og/eller karakter. Uttalelse fra antikvariske myndigheter kan kreves innhentet.
2.2 Skilt skal ha moderat utforming og farge som er tilpasset bebyggelsen.
2.3 Lysende bokstaver kan tillates. Lyskasser tillates ikke.
2.4 For flere virksomheter i samme bygning skal utforming og plassering samordnes slik at det oppnås en god estetisk helhetsvirkning.
2.5 Markiser, transparenter, flagg og vimpler skal harmonere med bygningens arkitektoniske uttrykk. Ved bruk av markiser skal det være samordning mellom flere virksomheter i samme bygning. Markiser skal kun begrenses til vindusåpninger. Moderat reklame på markiser kan tillates, men skal vurderes i sammenheng med den samlete mengde skilt og reklame. 
3. Størrelse - antall
3.1 Skilt skal ha moderat størrelse og ikke virke dominerende. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4-del av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 m eller en mindre del av fasaden.
3.2 Uthengsskilt fra fasader kan ha areal inntil 0,5 m² og ikke større bredde (utheng) enn 1 m. Fri høyde over fortau skal være minst 2,5 m. Uthengsskilt skal ikke være til hinder for trafikk og gatevedlikehold.
3.3 For hver virksomhet tillates kun ett uthengsskilt og ett veggskilt. 
4. Plassering
4.1 Skilt skal som hovedregel plasseres ved innganger eller over vinduer.
4.2 Skilt på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates ikke montert på møner, takflater eller gesimser.
4.3 Reklame på vinduer kan plasseres som åpne bokstaver/figurer, ikke som tette og dominerende bånd.
4.4 Skilt tillates ikke plassert på gjerder, stolper el.
4.5. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samles i en oppslagstavle. Denne kan være frittstående. Virksomheter med egen inngang i lokaler med fasade langs fortau eller gate, kan ha egne skilt. 
5. Følgende skilt tillates ikke:
5.1 Sammenhengende markering og reklamebånd.
5.2. Blinkende eller bevegelige skilt.
5.3. Løsfotreklame, der det er til hinder for allmen ferdsel eller kan medføre ulemper for funksjonshemmede og blinde/svaksynte.
5.4. Fremmedreklame (reklame som ikke er knyttet til virksomheten i bygningen). 
6. Vedlikehold og fjerning av skilt

Eier er ansvarlig for at reklamen eller skiltet vedlikeholdes. Eier skal fjerne skiltet når det ikke lenger er aktuelt.

7. Ikrafttreden

Vedtekten trer i kraft ved kunngjøring.

(II 2000 416)

17. sept. 1986 nr. 1890
Til § 117.

I Kongsberg kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i §§ 81, 84, 86 a, 86 b og 93 samt fradeling til slike formål uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Forskriften trer i kraft straks.

(II 1986 s 632)