Vedtekter til bygningsloven for Kongsvinger kommune

DatoFOR-0000-00-00-168
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-05-23-330
Endrer
Gjelder forKongsvinger kommune, Hedmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Kongsvinger

Kapitteloversikt:

Endret 19. juni 1989 nr. 1481, 23. mai 1989 nr. 330.

12. feb. 1985 Nr. 315.
Til § 21 første ledd bokstav a.

Miljøverndepartementet har 12. februar 1985 i medhold av § 21 tredje ledd i bygningsloven av 18. juni 1965 nr. 7 og i samsvar med vedtak i Kongsvinger kommunestyre i møte 13. september 1984, forlenget gyldighetstiden for vedtekt av 17. september 1974 med inntil 10 år fram til 17. september 1994.

Departementet har foretatt en mindre redaksjonell endring av pkt. IV i vedtekten. Vedtektens pkt. IV skal etter dette lyde slik:

IV

Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

(II 1985 s 137)

10 okt. 1966
Til § 49 nr. 1.

Ved utligning av refusjon for utgifter til utføring av tiltak som nevnt i § 46 nr. 1 legges følgende utgiftsfordeling til grunn:

1.Av utgiftene fordeles en tredjedel i forhold til lengden av eiendommens grense til vegen, to tredjedeler i forhold til eiendommens grunnareal.
2.Utgiftene til kloakk som utføres som særskilt anlegg fordeles i forhold til eiendommens grunnareal.

(I 1966 s 1575)

10 okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1575)

10 okt. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1575)

10 okt. 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utførelsen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 1575)

31 okt. 1973
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokunenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Bestemmelser om oppstillingsplasser for biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på felles areal for flere tomter for 1,5 bil pr. bolig, leilighet eller hybelleilighet.
2.Forretnings- og kontorbebyggelse samt hoteller og restauranter skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller felles areal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² brutto golvflate i bebyggelsen. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 0,75 bil pr. ansatt. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
4.Andre bygninger, anlegg m.v. enn nevnt under pkt. 1-3, skal ha biloppstillingsplasser etter bygningsrådets nærmere bestemmelse i hvert enkelt tilfelle.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler skal avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.
6.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene under pkt. 1-3 og 5 og kan sette vilkår for slike unntak.
7.Denne vedtekt trer i kraft straks.

(I 1973 s 1241)

23 april 1980.
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 347)

29 mars 1974.
Til § 74 nr. 1.

De til enhver tid gjeldende bestemmelser om innretning, drift og kontroll av heisanlegg i Oslo skal gjelde for Kongsvinger. I gjeldende bestemmelser for Oslo, revidert i april 1972, skal dog for Kongsvinger bestemmelsene i § 8 pkt. 2 lyde slik:

Er drivkraften elektrisk, skal rommet være utført som branntrygt rom.

(I 1974 s 82)

24 mai 1968.
Til § 76.

Ved byggeanmeldelse for våningshus skal situasjonsplan for tomten også vise plassering av garasje og/eller uthus, selv om disse ikke skal oppføres samtidig som våningshuset.

I den grad behovet for garasje/uthus er dekket på tilstøtende arealer må dette dokumenteres.

(I 1968 s 200)

10 okt. 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1575)

17 april 1974.
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal, foruten reglene i bygningslovens kap. III og IV og i § 65, også gjelde bygningslovens §§ 87, 93, 94, 95 og 96 samt kap. XV og XVI.

For husvær for skogdrift (skogshusvær) skal foruten bestemmelsene i første ledd også gjelde følgende bestemmelser:

1.Bygningslovens §§ 66, 68, 71, 72, 73, 74 nr. 81 første ledd (for så vidt angår avstandsbestemmelsene), 91 og 109. Bygningsrådet kan føre byggekontroll, jfr. bygningslovens § 97.
2.Skogshusvær kan ikke oppføres nærmere vassdrag (elv, bekk, tjern, innsjø) enn 100 m. Avstanden fra vassdraget måles i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
3.Skogshusvær kan ikke oppføres nærmere riksveg, fylkesveg eller kommunal veg enn 50 m målt i horisontalplanet fra vegens midtlinje. Samme avstand skal også gjelde fra annen veg som er åpen for almen ferdsel når bygningsrådet bestemmer det.
4.Tomt for skogshusvær tillates ikke fradelt.
5.Før bygningsrådet tar standpunkt til søknad om byggetillatelse, skal søknaden være forelagt skogrådet til uttalelse om behovet for skogshusvær på eiendommen.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt. Denne unntaksadgang gjelder dog ikke unntak fra bestemmelsene i kap. III og IV og i § 65 samt fra § 81 første ledd for øvrig utover det som følger direkte av denne bestemmelse.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1974 s 100)

18 mars 1975.
Til § 82.
1.Fradeling eller bortfesting (herunder punktfesting) av tomter til og oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, naust o.l. kan der det er gitt dispensasjon fra generalplanvedtekten eller i områder avsatt til slik bebyggelse i generalplan, bare foretas etter reguleringsplan eller disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
2.Fradeling av tomt (herunder punktfeste) for og oppføring av bygninger som nevnt under 1, må ikke skje nærmere vassdrag (elv, sjø o.l.) enn 100 meter. Avstanden fra vassdraget måles horisontalt fra normal flomvannstand.

Hytte må ikke ligge nærmere offentlig veg enn 50 meter målt horisontalt fra veiens midtlinje. Samme avstand skal også gjelde for annen vei som er åpen for allmenn ferdsel når bygningsrådet bestemmer dette.

3.For bygninger som er nevnt under 1, skal foruten bygningslovens kap. 3, 4 og § 65, også gjelde §§ 62, 63, 66, 68, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 75, 87, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 109 og kap. XV og XVI samt bygningsforskriftene kap. 49.

Bygningsrådet kan føre byggekontroll

4.Bygningsrådet kan utferdige utfyllende regler om hyttebygging. Reglene må for å bli gyldige vedtas av kommunestyret og godkjennes av fylkesmannen. Endring eller oppheving av regler skjer på samme måte.
5.Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1975 s 98)

22 juni 1973.
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd del av eiendom holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre unntak for områder utenfor tettbygde strøk.

Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd del av eiendom, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

Denne vedtekt trer i kraft straks.

(I 1973 s 861)

19. juni 1986 nr. 1481.
Til § 117.

I Kongsvinger kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 512)

23. mai 1989 nr. 330
Til § 117.

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 117, første ledd, siste punktum har Kongsvinger kommunestyre 13. april 1989 vedtatt forlengelse av forskrift av 5. august 1986 nr. 1481. forlengelsen gjelder for tidsrommet frem til 1. juli 1991. Fylkesmannen i Hedmark har med hjemmel i plan- og bygningsloven § 117, første ledds siste punktum og delegeringsvedtak av 3. februar 1989 fra Miljøverndepartementet samtykket i forlengelsen 23. mai 1989. Forskriften trer i kraft 1. juli 1989.

(II 1989 117)