Vedtekter til bygningsloven for Kragerø kommune

DatoFOR-0000-00-00-169
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2009-06-18-1157
Endrer
Gjelder forKragerø kommune, Telemark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Kragerø

Kapitteloversikt:

Endret ved forskrifter 14 mars 1979, 15 des 1986 nr. 2298, 20 juni 1989 nr. 686, 10 juni 1996 nr. 559, 18 juni 2009 nr. 1157.

6. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd avkjørsel, felles gårdsplass eller annet fellesareal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordeling foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastlagt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1517)

6. okt. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1517)

6. okt. 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves av veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er utlagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 1517)

18. juni 2009 nr. 1157
Til § 69

Vedtektene tar for seg antall parkeringsplasser på egen tomt, fellesareal eller i forbindelse med frikjøp og har følgende krav:

1.
-Boliger 1,50 pr. boligenhet
-Hybler 1,25 for hver annen hybel
-Kontor 1,00 pr. 50m² gulvflate
-Fritidsbolig (forskrift etter forvaltningsloven) 2,00 pr. enhet
-Småbåthavn 1,00 for hver annen båtplass
-Forretning 1,50 pr. 50 m² gulvflate
-Industri/lager 1,50 pr. 100 m² gulvflate
-Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler i tilstrekkelig antall og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold. Av byplanmessige eller byggetekniske fordelaktige grunner kan kommunen bestemme å benytte frikjøp av parkeringsplasser for etablering av plasser i fjellanlegg fremfor etablering av plasser på egen tomt eller fellesanlegg i henhold til det ovenstående.
2.Det er en forutsetning at når frikjøpsordningen benyttes, skal tiltakshaver innbetale kr 75.000,- pr. plass eller manglende plass. Beløpet skal settes inn på et kommunalt byggefond til bruk for bygging av parkeringsanlegg med tilhørende infrastruktur i fjell. Småbåthavn som tilrettelegges for fastboende eller andre som benytter bil i forbindelse med bruk av havnen, skal skaffe tilveie 1 parkeringsplass for hver andre båtplass. Dersom frikjøpsordningen benyttes, skal det innbetales kr 30.000,- pr. plass eller manglende plass som fordeles på antall båtplasser i havnen. Beløpet settes inn på kommunalt byggefond til bruk for parkeringsanlegg med tilhørende infrastruktur i fjell. Kommunen står fritt til å disponere fondet til nevnte formål.
3.Når eventuelle fjellanlegg i forbindelse med parkering og annen infrastruktur skal iverksettes, må det på forhånd utarbeides en plan for transport og deponering av steinmassene. Planen skal godkjennes av kommunen eller annen rett instans. 

Forskrift etter forvaltningslovens § 37 og § 38

4.Kragerø kommune innfører i forbindelse med nye områder for fritidsbebyggelse, iht. plan- og bygningsloven § 26, krav om delfinansiering av infrastruktur som båtplasser/parkeringsplasser utenfor planområdet. Dette skal turneres som følger:

I forbindelse med områder for nye fritidsboliger tilrettelagt for eksempel via reguleringsplan, kan det iht. plan- og og bygningsloven § 26 gis anledning til å sette rekkefølgekrav i bestemmelsene til anlegg av båtplasser/parkeringsplasser utenfor selve planområdet. Et slikt rekkefølgekrav må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og kan følges opp av en utbyggingsavtale som forplikter utbygger å innbetale et beløp pr. hytte til delfinansiering av slikt anlegg på saklig grunnlag. Nye fritidsboliger og erstatningshytter skal innbetale til et slikt kommunalt byggefond kr 60.000,- pr. enhet for oppgradering av infrastruktur så som parkeringsplasser i fjell med tilhørende anlegg, og oppgradering av småbåtbrygger i sentrum og annen tilknyttende infrastruktur til samme fond. Beløpet skal innbetales til Kragerø kommune ved oppstart av tiltaket. Kommunen står fritt til å disponere fondet til nevnte formål. 

Generelt

5.Alle innbetalingsbeløp indeksreguleres hvert år.
6.Ved senere budsjettbehandling vurderes om overskudd på drift av alle kommunale parkeringsplasser bør inngå på samme konto som beløp for frikjøp som denne vedtekt åpner for.
7.Vedtekten etter plan- og bygningsloven § 69 gjelder for hele Kragerø kommune.
8.Vedtekten trer i kraft straks.

(I 2009 hefte 5)

26. okt. 1972
Til § 69 nr. 3.
1.Barnehager og daghjem skal plasseres sentralt i boligområde med 750 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt skal anlegges for boligområder med 400 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være minst 6 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toaletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn skal anlegges for minst hver 300 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 da. med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 100 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opptil 2 da. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker. Slik plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplasser for små barn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 20 boliger. Den skal være opptil 100 m² og med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligfelt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1-5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

(I 1972 s 1329)

6. oktober 1966
Til § 78 nr. 1

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller deler av dette.

(I 1966 s 1517)

28. jan. 1986 nr. 259.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus er ikke tillatt i de områder i Kragerø kommune, som ikke er utlagt til hyttebygging i generalplan.

Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter for bygninger som nevnt, samt vesentlig endring av slik bygning (f.eks. tilbygg).

2.I de områder, som er utlagt til hyttebygging i generalplanen kan de tiltak som er nevnt i nr. 1 bare skje i medhold av reguleringsplan.
3.For bygninger som nevnt i nr. 1 skal foruten bestemmelsen i bygningslovens kap. III, IV og § 65, § 68 også gjelde § 63, § 66, nr. 1, § 70, § 74 nr. 2, kap. XII (unntatt § 92), § 93, § 94, § 98, § 109 og XV og XVI.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne vedtekt.
5.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Kragerø kommune, stadfestet 14. mars 1979.

(II 1986 s 74)

15. desember 1986
Til § 85.

Kragerø kommunestyre har 15. desember 1986, vedtatt følgende vedtekt til plan- og bygningslovens § 85:

Innenfor følgende deler av Kragerø kommune er det forbudt å plassere midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt o.l.:

Alle øyer i skjærgården i sin helhet, områdene mellom R.V. 351 og sjøen fra Kjøllebrønn til kommunegrensa mot Risør, 100 metersbeltet fra sjøen fra Kjøllebrønn rundt Kilsfjoren til tettbebyggelsen i Kragerø, videre 100 m-beltet fra Lovisenberg Camping rundt Hellefjorden til Skarbodalen og området mellom F.V. 210 og sjøen fra Skarbodalen til Fossing, videre i 100 meters-beltet langs følgende ferskvann/vassdrag: Hullvassdraget, Kragerøvassdraget, Waasjø-Gjerdevannet, Bråtvanns-Lonavassdraget, Kjøllebrønnvassdraget, Eidsvann/Leivann. (Området er vist på kart).

Dette forbudet gjelder ikke for godkjente campingplasser.

Tillatelse kan likevel gis når oppstilling av ovennevnte konstruksjoner etter bygningsrådets skjønn ikke hindrer den allmenne ferdsel og ikke fører til vesentlige ulemper for omgivelsene. Bygningsrådet kan sette vilkår for oppstillingen og også gjøre det tidsbegrenset.

(II 1986 s 770)

10. juni 1996 nr. 559.
Til § 93 første ledd:
g.oppsetting av reklameinnretninger med eksponeringsflate over 1 m².

(II 1996 185)

10. juni 1996 nr. 559.
Til § 107:
1. Søknad

Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kap. XVI. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.

Ved oppsetting av skilt eller reklameinnretninger over 1 m² får bestemmelsen om nabovarsel, jf. plan- og bygningslovens § 94 nr. 3, tilsvarende anvendelse.

Tillatelse etter 1. ledd kreves ikke for skilt, reklameinnretning o.l. under 0,5 m² som settes opp flatt på bygg eller innhegning.

For lysskilt kreves søknad uansett størrelse.

2. Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt.
2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres frittstående reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger som ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger.
2.6 På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame må ikke oppføres med unntak av i områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
3. Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningsmiljøet for øvrig. Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger tillates ikke.
3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims, stolpe og støyskjerm/gjerde. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver el.l. som plasseres på gesims.
3.4 Skilt og reklame i form av lyskasser tillates ikke. Uthengsskilt i form av lyskasser med tett front, der bare tekst eller symboler gjennomlyses, kan likevel tillates når skiltets areal ikke overstiger 0,5 m².

Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.

3.5 For hver virksomhet tillates ikke mer enn et uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.
3.6 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt eller reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn 7 m². Monteres flere skilt eller reklameinnretninger nær hverandre, regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt.
3.7 Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 m.
3.8 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m.

Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.

Største tillatte areal er 1,5 m². På fredede eller bevaringsverdige bygninger eller miljøer skal maks størrelse være 0,5 m².

3.9 Markiser skal avgrenses til vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo skal ikke brukes.
3.10 Skilt og reklame, herunder plastfolie, i og på vinduer tillates ikke dersom innretningene ikke er en naturlig del av vindusutstillingen.

4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første og annet ledd, eller når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

(II 1996 185)

3. juli 1986 nr. 1523.
Til § 117.

I Kragerø kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av den nye plan- og bygningsloven ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplanen. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 527)

20. juni 1989 nr. 686.
Til § 117.

Kragerø kommunestyre har 27. april 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 3. juli 1986 nr. 1523 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Telemark har 20. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 210)