Vedtekter til bygningsloven for Kristiansund kommune.

DatoFOR-0000-00-00-171
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-06-30-855
Endrer
Gjelder forKristiansund, Møre og Romsdal
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Kristiansund

Kapitteloversikt:

Endret 18. desember 1972, 11. september 1986 nr. 1839, 30. juni 1989 nr. 855.

23. juni 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 pkt. f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 927)

23. juni 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 927)

23. juni 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 s 927)

11. sept. 1986 nr. 1839
Til § 69 nr. 3.
1.I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.
2.På egen tomt, eller på fellesareal som bygningsrådet kan godta, skal det sikres areal for følgende antall biloppstillingsplasser:
a.Frittliggende eneboliger uten fellesparkeringsanlegg skal på tomten ha plass for bil, pluss 1 bil for besøkende.
b.All boligbebyggelse som ikke går inn under a skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. boenhet, pluss 0,25 bil pr. boenhet for besøkende. Hybelleilighet regnes som boenhet. For hybler kreves tilsvarende for hver annen hybel.
c.Forretningsbebyggelse, kontor o.l. skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 50 m² brutto golvflate i bebyggelsen. I tillegg kommer nødvendig lasteareal for vare- og lastebiler etter bygningsrådets skjønn.
d.Industri-, verksted- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² brutto golvflate i bebyggelsen.

Bilverksted og servicestasjon skal ha oppstillingsplass for 3 biler pr. 100 m².

For øvrig gjelder samme bestemmelser som pkt. 2c.

e.Hoteller skal ha oppstillingsplass for 2/3 bil pr. rom.
f.Restauranter, kafeer o.l. spise- og skjenkesteder skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 15 sitteplasser.
g.Skoler skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. lærer.
h.Sjukehus, sjukeheim og sjukehotell skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. sengeplass.
i.Forsamlingslokaler, herunder bl.a. kirker, bedehus, ungdomshus, teatre og kino skal ha biloppstillingsplasser etter bygningsrådets skjønn. Antall biloppstillingsplasser skal fastsettes til minst 1 biloppstillingsplass pr. 30 sitteplasser, og høyst 1 biloppstillingsplass pr. 10 sitteplasser.
j.Andre bygninger og anlegg skal ha oppstillingsplasser for biler etter bygningsrådets skjønn. Hvis det beregnede antall plasser ikke er et helt tall, skal det avrundes oppover til nærmeste hele tall.
3.For tilbygg, påbygg og underbygg gjelder kravet i punkt 2 for de deler av bygningen som arbeidet omfatter.

Hovedombygging eller delvis ombygging krever ikke at det etter punkt 2 sikres areal for nye biloppstillingsplasser i tillegg til det areal som tidligere måtte være sikret til dette formål, dersom bygningen etter ombygningsarbeidet i sin helhet fortsatt skal nyttes til samme formål som tidligere.

Skal bygningen, eller en del av bygningen, etter hovedombygging eller delvis ombygging nyttes til annet formål enn tidligere, må det sikres areal for nye biloppstillingsplasser dersom det nye bruksformål etter punkt 2 nødvendiggjør flere biloppstillingsplasser enn det tidligere bruksformål. Antallet nye biloppstillingsplasser skal settes til en størrelse lik differansen mellom det antall plasser som etter punkt 2 kreves etter det nye bruksformål for den del av bygningen som skal brukes til nytt formål etter ombygging, og det antall plasser som etter punkt 2 kreves etter tidligere bruksformål for samme del av bygningen.

(II 1986 s 618)

18. des. 1972
Til § 74 nr. 1.
1.Bygning hvor entrégolv i en eller flere etasjer ligger mer enn 10 m over eller under terreng skal ha heis. Hvert rom, eventuelt hver familieleilighet skal ha uhindret adgang til heis, når heis etter denne regel er påbudt. Bygningsrådet kan betemme hvor mange heiser en bygning skal ha og størrelsen på heisen.
2.Bestemmelsene skal være i samsvar med Oslo kommunes bestemmelser om innretning, drift og kontroll av heisanlegg, revidert i april 1972.

(I 1972 s 1707)

Til § 76:

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommen.

(II 1986 s 618)

23. juni 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 927)

28. juni 1985 nr. 1276
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan bare skje etter disposisjonsplan godkjent av bygningsrådet.
2.For bygninger som nevnt under nr. 1 skal bygningslovens bestemmelser gjelde fullt ut.
3.Når særlige grunner forligger kan bygningsrådet dispensere fra bestemmelsene i denne vedtekt.
4.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Kristiansund kommune, stadfestet 24. november 1967.

(II 1985 s 378)

6. mai 1986 nr. 1109.
Til § 117.

Kristiansund bystyre har den 6. mai 1986 gjort vedtak om at det i Kristiansund kommune i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 Plan-og bygningslov av 14. juni 1985 ikke kan settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten bygningsrådets samtykke, før området går inn i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Det samme gjelder for andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

(II 1986 s 369)

30. juni 1989 nr. 855.
Til § 117.

Kristiansund kommunestyre har 2. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 6. juni 1989 nr. 1109 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har 30. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 260)