Vedtekter til bygningsloven for Lesja kommune.

DatoFOR-0000-00-00-192
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2006-11-15-1672
Endrer
Gjelder forLesja kommune, Oppland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Lesja

Kapitteloversikt:

Endret 26 juni 1986 nr. 1468, 15 nov 2006 nr. 1672.

13. desember 1983
Til § 21, 1. ledd, bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Lesja kommune, vedtatt av Lesja kommunestyre 16. desember 1982, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 13. desember 1983.
II.Vedtekten gjelder for hele kommunen med unntak for de områdene hvor det foreligger stadfestet reguleringsplan.
III.Vedtektsområdet er vist på soneplankart i målestokk 1:10.000 over Lesjaverk, Joramo, Lesja, Lesjaskog og Bjorli og på oversiktsplankart i målestokk 1:100.000 for hele kommunen. Disse er gitt Miljøverndepartementets påtegning med datering den 13. desember 1983.
IV.Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1983 s 665)

15. november 2006 nr. 1672
Til § 64a.

Forskrift om grunnleggende prinsipper for utbyggingsavtaler, Lesja kommune, Oppland. 

Generelle saksopplysninger:

Politisk behandling i: Formannskapet og kommunestyret

Vedtaksorgan: Kommunestyret.

Definisjon (pbl § 64)

Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov, og som gjelder gjennomføring av kommunal plan.

En forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler, etter nye regler som trer i kraft 1. juli 2006, er at kommunestyret før inngåelse av en utbyggingsavtale har truffet et prinsippvedtak med angivelse av hvor kommunen kan bruke utbyggingsavtaler, og med hvilket innhold kommunestyret forventer brukt i en utbyggingsavtale. Utbyggingsavtaler skal derved sikre at utbygging av områder i privat regi foregår i henhold til kommunens ønsker og intensjoner i utbyggingspolitikken.

Plan- og bygningslovens (pbl) § 64, om utbyggingsavtaler, er i sin helhet gjengitt i vedlegg 1.1

1Vedlegg 1 utelatt.

Bakgrunn

Utbyggingsavtaler er et relevant virkemiddel i store og små kommuner for gjennomføring av bolig- og næringsutbygging, herunder hytte- og reiselivsutbygging. Erfaring med bruk av utbyggingsavtaler i andre kommuner, blant annet i Ringebu, Austre Slidre og Gol, viser at slike avtaler har vært praktiske og hensiktsmessige ved utbygging av for eksempel hyttefelt.

Fra en tidligere situasjon med sterkere offentlig planlegging og tilrettelegging skjer utbygging i dag i stor grad ved offentlig-private samarbeidsprosesser med privat planlegging og gjennomføring. I utarbeidelse av avtalen er det viktig å hindre bruk av press og urimelige avtaler. Avtalens hensikt er i første rekke å sikre forutsigbarhet for utbyggere, kommunen og andre berørte. Avtalene fyller et behov som virkemiddel for gjennomføring som er enkel og situasjonstilpasset.

Utbyggingsavtaler kan brukes i stedet for reglene i plan- og bygningsloven om opparbeiding av vei, vann og avløp innenfor byggeområdet ved større byggeprosjekter (pbl § 67 pliktig anleggsbidrag fra grunneier/utbygger), og har i noen grad også omfattet anlegg utenfor byggeområdet. De har ofte erstattet lovens regler om refusjon for tekniske anlegg. Avtalene nyttes også for å styre utformingen av boliger når det gjelder boligsammensetning, grønn struktur og lignende.

Ulik praksis tidligere har ført til at myndighetene har sett behov for innstramming og sterkere presisering av lovlige rammer gjennom en forskrift og tilhørende veileder. Dette er behandlet i Ot.prp.nr.22 (2004-2005).

Proposisjonen er fulgt opp med en forskrift, 20. april 2006 nr. 453, med ikrafttredelse 1. juli 2006 som gjelder:

-Forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler
-Bidrag må være nødvendige og stå i saklig sammenheng med byggetiltaket.

Veilederen utdyper følgende forhold:

-Rammer for vedtak fattet av kommunestyret som gjør rede for kommunens forutsetninger for utbygging og forventning til avtalen
-Hva avtalen skal inneholde
-Forbud mot bidrag til sosial infrastruktur
-Saksbehandlingsregler.

I veilederen anbefales at kommunens prinsippvedtak omfatter følgende forhold:

-Hvilke deler av (ev. hele) kommunen vedtaket omfatter;
-Oversikt over hvilke kommunale dokumenter som legger føringer for kommunens situasjon og prioriteringer i forhold til utbygging av kommunale tjenester, skolekapasitet og infrastrukturtiltak som hovedveier, hovedanlegg, vann og avløp, energi og grøntstruktur;
-Hovedprinsipper for kostnadsfordeling ved utbygging av intern og ekstern infrastruktur (vei, parkering, vann og avløp, energi);
-Hovedprinsipper for kostnadsfordeling ved utbygging av annen nødvendig infrastruktur (grøntstruktur, felles byrom, gang- og turløyper, skiløyper mv.);
-Boligsosiale tiltak i utbyggingsområder;
-Områder i kommunen der det forutsettes at det gjøres et eget § 64a-vedtak i forbindelse med planlegging av området.1

Hvilke ytelser/bidrag som nærmere kan avtales fremgår av bl.a. av pbl § 64b. Det er fortsatt vid adgang til å avtale ytelser/bidrag fra utbygger, men er visse begrensninger i avtalefriheten, jf. forskriften.

1Forskriften peker blant annet på at utbyggingsavtaler for hytter og reiselivsområder har et prinsipielt noe annet utgangspunkt enn f.eks. helårsboliger. Blant annet kan felles infrastruktur som er nødvendig for utbyggingen dels bestå av andre typer tiltak og dels være tiltak der det er større avstand mellom der det bygges og der tiltakene gjennomføres. Dette vil kunne innebære at det i noen grad legges andre prinsipper til grunn for vurdering av tiltakenes nødvendighet mht. til gjennomføring av planvedtak. F.eks. vil et sammenhengende tursti- og løypesystem kunne være nødvendig for utbyggingsområder innenfor et større geografisk område.

Saksopplysninger

Kommuneplanen for Lesja som for tiden er til revisjon imøteser økt utbygging i årene fremover. Deler av Lesjadalføret og Dalsida er omfattet av igangsatt reguleringsarbeid og reguleringsplaner. I utkastet til kommuneplanen 2007-2020 anbefales at det heretter inngås utbyggingsavtaler knyttet til hver enkelt reguleringsplan. Utbyggingsavtalene skal være med på å sikre at utbyggingen blir slik som kommunen har vedtatt i overordnet planverk og det er derfor en forutsetning at utbyggingsavtalene blir inngått før reguleringsplanene blir vedtatt. Ved etablering av avtaler gjøres kommunens forutsetninger for å tillate utbygging kjent for utbygger/grunneier på et tidlig stadium, slik at den private part kan ta hensyn til dem så tidlig som mulig i prosessen.

De økonomiske konsekvensene utbyggingen vil ha for kommunen er en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Slik sett vil en fornuftig bidragsfordeling mellom partene, for eksempel gjennom en utbyggingsavtale, tilrettelegge for en hensiktsmessig gjennomføring av reguleringsplanen, og dermed avklare om og når planen kan gjennomføres.

Forutsigbarhet i utbyggingspolitikken er helt sentralt både for kommunen og utbyggere. Dersom utbyggerne er inneforstått med at de ved forhandlinger om utbyggingsavtale kommer til å møte en definert og ensartet politikk på dette punktet, skaper det nettopp den forutsigbarhet som næringslivet er avhengig av for å kunne sette opp kvalifiserte kalkyler og budsjetter for sin virksomhet.

Lesja kommune legger med dette opp til at det skal utarbeides en spesifikk utbyggingsavtale knyttet til hver enkelt reguleringsplan, men mange forhold vil gå igjen i alle avtalene og det er derfor igangsatt et arbeid med å utarbeide en mal som kan brukes som grunnlag for hver enkelt utbyggingsavtale i Lesja. Vedlegg 2 er utkast til momenter i malen for anvendelse i Lesja. De fleste avtalepunkter er selvforklarende og har en generell karakter. Konkret vil de fleste avtalene kunne gjelde:

-Opparbeidelse av veier og parkeringsplasser.
-Opparbeidelse av vann, avløp, el- og telekabler.
-Tilrettelegging for ski- og turløyper, og krav om framtidige avtaler som sikrer drift og vedlikehold av disse.
-Bygging av nødvendige skitraseer med planfrie kryssinger som sikrer ski inn/ut, samt nødvendige tilbringerheiser og krav om avtaler som sikrer drift og vedlikehold av dette.
-Etablering av nødvendige brann- og renovasjonsløsninger. 

Miljøkonsekvenser:

Bruken av avtaler vil være med på å løfte problemstillinger knyttet til miljøet innen hvert enkelt utbyggingsområde opp til et mer overordnet nivå. Utbyggingsavtalene vil sammen med grunneiernes og allmennhetens interesser være med på å begrense de ulempene som den planlagte utbyggingen i kommune- og arealdelplanene i Lesja vil medføre. 

Økonomi:

I prinsipp legges det opp til at avtaler om infrastruktur og tiltak forhandles med utbygger og dekker infrastrukturen innenfor det aktuelle regulerte området, se ovenfor. 

Kommunens hensikt er å:

-Oppnå en helhetlig løsning hvor alle parter er involvert
-Sikre medvirkning av alle berørte parter i å finne felles løsninger
-Likeverdig behandling av utbyggere
-Utdype rekkefølgebestemmelsene i plan- og bygningsloven til angitte tidspunkt og derved øke forutsigbarheten for partene
-Forplikte partene om fordeling av ansvar og utbyggingskostnader (sikre ekstern finansiering)
-Binde partene for fremtidig drift og vedlikehold
-Redusere risikoen finansielt, administrativt og gjennomføringsmessig
-Realisere mål for utvikling av lokalsamfunnet
-Sikre servicenivå på infrastruktur og tjenester
-Ivareta bestemte gruppers behov
-Definere kvalitet og plankrav, herunder standard på bygg og anlegg.

Vurdering

Totalt sett er det administrasjonens overbevisning at bruken av utbyggingsavtaler i Lesja vil være med å sikre sammenhengen mellom plan og virkelighet, sikre finansiering av infrastruktur og samtidig være med på å sikre kvalitet og forutsigbarhet i utbyggingen.

For å stimulere til mer utstrakt utgiftsdeling er det i tillegg grunn til å søke og fremme frivillige avtaler med eksisterende hytteeiere om bidrag til fritidsrettet infrastruktur i grendene de hører til. Kommunen vil oppmuntre til at det dannes velforeninger for hytteeiernes organisering. Det vil også være en fordel om eierne av arealene for slik infrastruktur danner utmarkslag og blir part i de frivillige avtalene, etter felles retningslinjer som kan utarbeides mellom kommunen og partene.

Forutsatt at slikt frivillig avtaleverk kan etableres, ser kommuneadministrasjonen det ikke påkrevd, for nærværende, å innføre eiendomsskatt som ledd i å finansiere videreutviklingen av Lesja som reiselivskommune. 

Konklusjon og prinsipper:

Administrasjonens forslag til mal for utbyggingsavtaler i Lesja datert 17. juli 2006 godkjennes som grunnlag for videre utforming av spesifikke utbyggingsavtaler for hver enkelt reguleringsplan tilknyttet konkrete utbyggingsprosjekter i Lesja. Prinsippene som legges til grunn for avtalene er: 

1.Utbyggingsavtaler er aktuelle i alle deler av kommunen hvor utbygginger kan finne sted. En forutsetning for kommunal godkjenning av utbyggers reguleringsplan er at utbyggingsavtale er forhandlet og undertegnet av partene på forhånd.
2.Følgende kommunale dokumenter legger føringer for kommunens situasjon og prioriteringer:
-Kommuneplan for Lesja 1991-2002, som er under revisjon for perioden 2007-2020
-Økonomiplan for Lesja 2005-2008.
3.Hovedprinsippet for kostnadsfordeling gjeldende teknisk infrastruktur internt i det aktuelle regulerte felt er at utbygger har ansvar og sikrer dekning for vann, avløp, energi, telenett, vei og parkering. I enkelte tilfeller hvor det kan være stor avstand mellom utbyggingsfeltet og eksternt hovednett, er det aktuelt at utbygger dekker eller bidrar til hovednettets utvidelse.
4.Hovedprinsippet for kostnadsdekning for annen nødvendig infrastruktur er at utbygger har ansvar for tilrettelegging, og sikrer dekning for intern grøntstruktur, felles byrom, gang- og turløyper, skiløyper og eventuelle båtfesteanlegg i det aktuelle regulerte området.

Større fellestiltak:

Der hvor utbyggingen er del av større utbyggingsfelt hvor innbyggerne vil ha utstrakt nytte av ekstern infrastruktur som gang- og turløyper, skiløyper, grøntstruktur, byrom, boligsosiale tiltak, og anlegg for rekreasjonsmessig bruk av vassdragselementer, kan det etableres avtale mellom kommunen og utbygger om infrastrukturtilskudd, eventuelt til et fellestiltaksfond (se illustrerende eksempel nedenfor). Tilskuddets størrelse må stå i rimelig forhold til nytten innbyggerne vil ha av den felles infrastrukturen.

5.I samband med etablering av utbyggingsavtaler i Lesja opplyses i tillegg følgende: For drift og leie av arealer som båndlegges av både den interne og eksterne infrastrukturen av ovennevnte slag (4) kan de som erverver utbygde eiendommer avkreves en årlig infrastrukturavgift. Forpliktelse til slikt bidrag skal tinglyses på hvert gårds- og bruksnummer utbyggingen gjelder. Ordningen fordrer også at grunneiere, idrettslag og andre som stiller grunn til rådighet og som står for vedlikehold og drift, og som ikke på andre måter har forretningsmessig erverv av anleggenes drift, organiserer seg på hensiktsmessig måte for å fordele oppgaver og inntekter slik de selv måtte bli enige om. Infrastrukturavgiftens størrelse må til enhver tid være godkjent av formannskapet i kommunen.
6.Områder hvor det forutsettes eget pbl § 64b-vedtak i forbindelse med planlegging er:
-Kommunedelplan for Bjorli
-Kommunedelplan for Einbu
-Kommunedelplan for Lesjaskog
-Kommunedelplan for Lesjaskogsvatnet
-Kommunedelplan for Lesjaverk
-Kommunedelplan for Lora
-Kommunedelplan for Lesja
-Kommunedelplan for Kjøremgrenda/Joramo
-Kommunedelplan for Bø, foreløpig til behandling
-Kommunedelplan for Dalsida, foreløpig til behandling. 

Illustrasjon av potensielt fellestiltaksfond

«Før byggetillatelse blir gitt skal 3% av kjøpesummen for tomtene betales til Lesja kommune som skal øremerkes til fellestiltak for de respektive områdene (a, b, c, ---). Ved salg av leiligheter eller hytte med tomt beregnes 2%. Ved bygsling settes beløpet til 3% av 100 x bygslingsavgiften. Oppsparte midler skal gå tilbake til de respektive områdene med oppnådde renter - 10% som går til Lesja kommune for administrasjonskostnader. Midlene tildeles etter søknad om fellestiltak i de respektive områdene og kan benyttes til eksempelvis opparbeidelse/merking av stier og råk, markedsføring, skiløypepreparering (ved dokumentert underskudd) og andre fellestiltak innenfor reiselivet. »

(Denne modellen er skissert, men ikke vedtatt i Ringebu kommune. I Lesjas sammenheng kun til foreløpig illustrasjon og diskusjon.) 

Saksbehandling

Kommunens planutvalg har ansvar for fremforhandling av utbyggingsavtaler med teknisk etats medvirkning.

Behandling av utbyggingsavtaler skal i størst mulig grad samordnes med arbeidet med reguleringsplanen slik:

-Varsel om oppstart blir varslet sammen med utleggelse av planen til offentlig ettersyn (1. gangs behandling).
-Utbyggingsavtalene bør som hovedregel behandles i kommunestyret i samme møte som endelig godkjennelse av reguleringsplanen eller snarest mulig etter at planen er godkjent. Etterfølgende kunngjøring bør skje sammen med kunngjøring av vedtatt plan.
-For utbyggingsplaner som ikke er direkte knyttet til behandling av reguleringsplaner skal saksgangen tilpasses regelverket i plan- og bygningsloven.
-Utbyggingsavtaler skal godkjennes i kommunestyret etter innstilling fra planutvalget. Utkast til utbyggingsavtale skal følge forslaget til reguleringsplan ved 2. gangs behandling i planutvalget.

Vedlegg 1

Det vises til plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 Kap. XI-A Utbyggingsavtaler.

Vedlegg 2 - Utbyggingsavtale mellom Lesja kommune og (utbygger) knyttet til gnr. xx, bnr. xx 

Mellom (NN), heretter kalt utbygger, og Lesja kommune, er det inngått følgende avtale: 

1. Generelt
1.1. Parter

Lesja kommune, org nr. 964949204

NN utbygger, org nr. xxxxxxx

1.2. Formål
1.2.1. Avtalen gjelder teknisk og grønn infrastruktur med formål å regulere partenes rettigheter og forpliktelser overfor hverandre ved utbyggingen av området som omfattet av reguleringsplan «.....».
1.2.2. Avtalen kan inneholde elementer som går utover plangrensene i nevnte reguleringsplan. F.eks. vil et sammenhengende sti- og løypenett være nødvendig for utbygging innenfor et større geografisk område.
1.2.3. Forholdet til andre relevante parter (f.eks. Statens Vegvesen, Eidefoss, grunneierlag) er regulert i egne avtaler.
1.3. Utbyggingsområde/geografisk avgrensning

Avtalen omfatter følgende område (refereres til kommunedelplan, reguleringsplan, Gnr/bnr, evt annen avgrensning dersom det er naturlig)

1.4. Forholdet reguleringssituasjon/utbyggingsavtale
1.4.1. Avtalen gjelder krav og forutsetninger som Lesja kommune stiller som vilkår for å godkjenne reguleringsplan xxx.

(Her kan det noteres dersom det skal legges andre, overordnede forutsetninger og føringer for avtalen.) 

2. Utbyggers ansvar
2.1. Omfanget av utbyggingen
2.1.1. Utbygger er ansvarlig for å bygge ut etter reguleringsplan (xxx). Utbygger forplikter seg til å .......(planlegge og ferdigstille området for bolig-/hyttebygging, - videresalg, infrastruktur.)
2.1.2. Utbygging omfatter anleggstiltak hvor nesten alt er søknadspliktig.
2.2. Grunnerverv

Utbygger er ansvarlig for å sikre seg grunnerverv til hele planområdet eller på annen måte sikre seg rettigheter til å gjennomføre de tiltak som kreves i henhold til reguleringsplanen og denne utbyggingsavtalen.

2.3. Valg av entreprenør

Utbygger kan fritt velge entreprenør til å utføre det arbeid som skal gjøres i henhold til plan. Entreprenøren skal ha sentral eller lokal godkjenning for det aktuelle arbeidet. Godkjenningen kontrolleres gjennom søknad om tiltak, jf. punkt 2.1.2.

2.4. Fremdrift

(Her skal det skisseres utbyggers forventede fremdrift i prosjektet. Avgjørende milepæler i arbeidet skal nevnes.)

2.5. Rekkefølgebestemmelser

(Dersom det skal bygges ut etter en hvis rekkefølge, må det stå her. Denne rekkefølgen er et krav.)

2.5.1. Utbygger skal ferdigstille ny tursti/skiløypetrasé der den er lagt om/endret som følge av utbyggingen innen xx.xx.20xx.
2.5.2. Utbygger skal ha bygget felles adkomstvei til området innen xx.xx.20xx.
2.6. Offentlige trafikkområder
2.6.1. Privat veg i reguleringsområdet skal reguleres som felles adkomstveg (pbl § 25 nr. 7). Vegene skal opparbeides etter gjeldende normer, dvs. som adkomstveg A2 iht. Statens vegvesens håndbok 071 - Veg og gateutforming. Vegen skal ha en bredde på kjørebanen på 4,5 m, pluss skulder 0,5 m og 1,5 m grøfter på hver side. Vegen skal ha som minimum 15 cm komprimert toppdekke av høyverdig grus med kornfordeling 0-19 mm. Vegen skal ha nødvendige stikkrenner og inngå som en del av VA-planen for overvann.
2.6.2. Offentlig veg i reguleringsplanen skal reguleres som offentlige trafikkområder (pbl § 25 nr. 3). Vegene skal opparbeides etter gjeldende normer iht. Statens vegvesens håndbok 071 - Veg og gateutforming. Dette vil normalt være i klasse S2. Det kreves at utbygger foretar nødvendig undersøkelse av grunnforholdene langs vegtrasé som gir grunnlag for eventuell forsterkning av vegfundamentet. Vegen skal ha to felt hvor feltbredden er 2,5 m, pluss skulder 0,5 m og 1,5 m grøfter på hver side. (Vegen skal ha som minimum 15 cm komprimert toppdekke av høyverdig grus med kornfordeling 0-19 mm.) Vegen skal ha nødvendige stikkrenner og inngå som en del av VA-planen for overvann. Det skal strekkes strømkabel til bruk for vegbelysning langsetter vegtraseen.
2.7. Vann og avløp
2.7.1. All prosjektering og utførelse av VA-anlegg skal skje i tråd med Lesja kommunes VA-norm som er å finne på www.va-norm.no.
2.7.2. Alt anlegg knyttet til drikkevann skal tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften, § 5 og § 12.
2.7.3. Hovedledning for vann og avløp skal være som vist på vedlagt skisse datert xx.xx.20xx. Hovednettet for vann skal ha minste innvendig dimensjon på 100 mm. Hovednettet for spillvann skal ha minste innvendig dimensjon på 150 mm.
2.7.4. Det utbetales ikke refusjon til utbygger når kommunen overtar anlegget eller senere knytter andre abonnenter til samme anlegg.
2.7.5. I tillegg til kommunal VA-norm krever Lesja kommune at alle ledninger, kummer, vinkelendringer på ledningstrasé måles inn og koordinatfestes. Dette skal overleveres kommunen på SOSI-format sammen med et VA-kart, korrekt ved ferdigstillelse.
2.8. Offentlige friområder

Offentlige friområder skal overtas av Lesja kommune ved ferdigstillelse.

(Under dette punktet skal det være en så detaljert kravbeskrivelse som mulig, samt tidsfrist for ferdigstillelse, ev. henvisning til 2.5. Se også neste punkt)

2.9. Turvei, skiløyper, skiløypetraseer, lekearealer og annen grønn infrastruktur
2.9.1. Utbygger har ansvar for å gjennomføre opparbeiding av sti- og skiløypetraseer innenfor planområdet, samt fra A til B.
2.9.2. Utbygger plikter å ta inn følgende formulering i kjøpekontrakten med den enkelte kjøper og tinglyse denne avtalen på den enkelte eiendom:

«Kjøper av tomta plikter å betale et årlig beløp til vedlikehold av skiløyper, skiløypetraseer, turstier og felles friområder. Beløpet er kr 500 pr. år som Lesja kommune kan indeksregulere etter konsumprisindeksen hvert 3. år og første gang 1.1.20xx. Beløpet innbetales til Lesja kommunes fond for teknisk og grønn infrastruktur på (xxxx).»

2.10. Velforening
2.10.1. Utbygger plikter å legge til rette for at tomtekjøperne etablerer ny eller blir med i bestående velforening. Utbygger skal lage forslag til vedtekter og kalle inn de berørte partene til fellesmøte for å stifte foreningen. Dette skal skje seinest når halvparten av tomtene er solgt. Lesja kommune skal inviteres til oppstartsmøtet.
2.10.2. I kjøpekontrakten med den enkelte kjøper plikter utbygger å ta inn følgende formulering og tinglyse denne avtalen på den enkelte eiendom:

«Eier av tomta plikter å være medlem i en hyttevelforening i området.» 

3. Kommunens ansvar
3.1. Grunnerverv

Lesja kommune er ansvarlig for å sikre seg grunnerverv til xxxx eller på annen måte sikre seg rettigheter til å gjennomføre de tiltak som kreves i henhold til reguleringsplanen og denne utbyggingsavtalen.

3.2. Fremdrift

(Her skal det skisseres utbyggers forventede fremdrift i prosjektet. Avgjørende milepæler i arbeidet skal nevnes.)

3.3. Rekkefølgebestemmelser

(Dersom det skal bygges ut etter en viss rekkefølge, må det stå her. Denne rekkefølgen er absolutte krav.)

3.3.1. Lesja kommune skal ferdigstille ny tursti/skiløypetrasé der den er lagt om/endret som følge av utbyggingen innen xx.xx.20xx.
3.3.2. Lesja kommune skal bygge ut VA-anlegg og opprette tilkoblingspunkt slik det er vist på vedlagt skisse datert xx.xx.20xx. Tilkoblingspunktet skal være klart innen xx.xx.20xx.
3.4. Sosial infrastruktur

Lesja kommune plikter å stille nødvendig sosial infrastruktur, f.eks. helsetjenester, til rådighet.

3.5. Offentlige trafikkområder
3.5.1. Privat veg i reguleringsområdet skal reguleres som felles adkomstveg (pbl § 25 nr. 7). Vegene skal opparbeides etter gjeldende normer, dvs. som adkomstveg A2 iht. Statens vegvesens håndbok 071 - Veg og gateutforming. Vegen skal ha en bredde på kjørebanen på 4,5 m, pluss skulder 0,5 m og 1,5 m grøfter på hver side. Vegen skal ha som minimum 15 cm komprimert toppdekke av høyverdig grus med kornfordeling 0-19 mm. Vegen skal ha nødvendige stikkrenner og inngå som en del av VA-planen for overvann.
3.5.2. Offentlig veg i reguleringsplanen skal reguleres som offentlige trafikkområder (pbl § 25 nr. 3). Vegene skal opparbeides etter gjeldende normer iht. Statens vegvesens håndbok 071 - Veg og gateutforming. Dette vil normalt være i klasse S2. Det kreves at utbygger foretar nødvendig undersøkelse av grunnforholdene langs vegtrasé som gir grunnlag for eventuell forsterkning av vegfundamentet.

Vegen skal ha to felt hvor feltbredden er 2,5 m, pluss skulder 0,5 m og 1,5 m grøfter på hver side. (Vegen skal ha som minimum 15 cm komprimert toppdekke av høyverdig grus med kornfordeling 0-19 mm.) Vegen skal ha nødvendige stikkrenner og inngå som en del av VA-planen for overvann. Det skal strekkes strømkabel til bruk for vegbelysning langsetter vegtraseen.

3.6. Offentlige friområder

Lesja kommune forplikter seg til drift og vedlikehold av offentlige friområder. Midler til slik drift og eventuell videre utvikling av området kan hentes fra Lesja kommunes fond for teknisk og grønn infrastruktur på (xxx).

3.7. Vann og avløp
3.7.1. Lesja kommune krever avgift for tilknytning etter gjeldende vedtekter.
3.7.2. Alt anlegg knyttet til drikkevann skal tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften, § 5 og § 12.
3.8. Turvei, skiløyper, skiløypetraseer, lekearealer og annen grønn infrastruktur

Lesja kommune skal bidra til at det etableres et felles driftsselskap på (Bjorli) som skal ha ansvar for drift og vedlikehold av sti-, langrennsløypenettet og traseene for ski-inn/ski-ut.

3.9. Velforening

Lesja kommune forplikter seg til å delta på oppstartsmøtet i velforeningen, se 2.10. Kommunen bør møte på senere årsmøter. 

4. Økonomiske betingelser
4.1. Ved utbygging av (fritids)boliger utbetaler utbygger et beløp til investeringer i fellestiltak. Midlene brukes til å finansiere investeringer i ikke-kommersielle tiltak. Som eksempel på dette nevnes tilrettelegging for løyper, turstier, opparbeidelse og vedlikehold av friområder. Omlegging av stier og løyper direkte forårsaket av utbyggingen og interne løyper i utbyggingsområdet, skal normalt ikke finansieres av disse midlene, med mindre det er spesielt kostnadskrevende tiltak.
4.2. Til finansiering av slike fellestiltak som nevnt i 4.1, skal utbygger betale et fast beløp for hver tomt som selges. Beløpet settes til kr XX.000 pr. tomt, som Lesja kommune kan indeksregulere etter konsumprisindeksen hvert 3. år og første gang pr. 1.1.20xx. Beløpet innbetales ved innvilgning av fradeling av tomta, og skal være innbetalt før tinglysing av overdragelsen. (Utgifter med bygging av xxxxx, skal trekkes fra disse midlene.)
4.3. For tomter eller deler av eiendommer som skal reguleres/brukes til næring og/eller leiligheter skal beløpets størrelse regnes ut i fra totalt bruksareal (T-BRA). Beløpet settes til kr XXX pr. m², som Lesja kommune kan indeksregulere etter konsumprisindeksen hvert 3. år og første gang pr. 1.1.20xx. Beløpet innbetales ved innvilgning av fradeling/seksjonering av tomta, og skal være innbetalt før tinglysing av overdragelsen. (Utgifter med bygging av xxxxx, skal trekkes fra disse midlene.)
4.4. Beløpet innbetales til Lesja kommunes fond for teknisk og grønn infrastruktur på (sted).
5. Overtakelse og driftsfase
5.1. Lesja kommune skal overta VA-anlegget så snart minst halvparten av feltet er ferdig utbygd. De deler av anlegget som ennå ikke er ferdig utbygd, overdras til kommunen etter hvert som de er ferdigstilt.
5.2. Anlegget skal befares av utbygger og Lesja kommune før overdragelse.
5.3. Før overdragelse skal skje, må utbygger dokumentere at anlegget har vært desinfisert og tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften § 5 og § 12.
5.4. Fullstendig og korrekt ledningskart pr. overtakelsestidspunkt skal leveres Lesja kommune ved overtakelse. 
6. Reforhandlinger
6.1. Partene kan kreve reforhandling av foreliggende avtale hvis forutsetningene skulle bli vesentlig endret. 
7. Transport av avtalen

Overdrar utbygger utbyggingen av området til andre, står utbygger fremdeles ansvarlig for gjennomføringen av det som her er avtalefestet inntil det blir gjort kjent gjennom ny avtale at ny utbygger har overtatt alle plikter etter denne avtalen. 

8. Diverse
8.1. Varighet

Avtalen gjelder inntil ny avtale foreligger, jf. 7.1.

8.2. Mislighold
8.2.1. Oppfylles ikke vilkårene i denne avtalen, gis Lesja kommune rett til å gjennomføre tiltakene på utbyggers regning.
8.2.2. Brudd på vilkårene medfører at Lesja kommune kan nekte fradelingstillatelse på tomter innen planområdet.
8.3. Tinglysing

Denne avtalen skal tinglyses på eiendommen (gnr./bnr.) med 1. prioritet for Lesja kommune som sikkerhet for at forpliktelsene gjennom denne avtalen blir oppfylt og ivaretatt. Utbygger foretar nødvendig tinglysning og betaler tinglysningsgebyr.

8.4. Ikrafttredelse

Denne avtalen underskrives av ordfører under forutsetning av at kommunestyret godkjenner avtalen. Avtalen gjelder fra kommunestyrets godkjenning. 

DatoDato
.................................................
NN utbyggerLesja kommune

(II 2007 nr. 1).

7. januar 1983
Til § 82.
1.Oppføring av hytter, sommerhus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slike formål, kan i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan, bare skje etter endelig reguleringsplan.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1, oppført nærmere vassdrag enn 150 m, målt i horisontalplanet ved middels flomvannstand, eller nærmere veg åpen for allmen ferdsel enn 30 m, målt horisontalt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som nevnt i nr. 1 gjelder bygningslovens bestemmelser fullt ut samt byggeforskriftenes kap. 14, 25, 26 og 49.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor. Bygningsrådet kan fastsette vilkår i hvert enkelt tilfelle.
5.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging, jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.
6.Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Lesja kommunen, stadfestet den 30. mars 1967.

(II 1983 s 13)

26. juni 1986 nr. 1498.
Til § 117.

I Lesja kommune kan det i 3 år fra ikrafttredelsen av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke (dispensasjon) fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller i reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Plankravet trer i kraft samtidig med ovennevnte lov.

(II 1986 s 518)