Vedtekter til bygningsloven for Lillehammer kommune.

DatoFOR-0000-00-00-196
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1993-10-28-1429
Endrer
Gjelder forLillehammer kommune, Oppland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Lillehammer

Kapitteloversikt:

8 des 1988 nr. 966, 2 juni 1989 nr. 451, 21 mai 1993 nr. 453, 28 okt 1993 nr. 1429.

30. mai 1986 nr. 1213.
Til § 21, første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 27. juni 1985, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 30. mai 1986.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger reguleringsplan.

Unntatt fra vedtekten er også et område i Saksumdal - Døsen, og to områder i Rudsbygd, slik det går fram av kartet i målestokk 1:50.000. Kartene er gitt påtegning fra Miljøverndepartementet 30. mai 1986.

III

Innenfor de områdene der denne vedtekt gjelder som beskrevet under nr. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i planen.

IV

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Vedtekten trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1986 s 408)

30. mai 1986 nr. 1214.
Til § 21, første ledd bokstav b.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 27. juni 1985, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 30. mai 1986.

Vedtekten gjelder for de arealer der kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet.

II

Vedtekten omfatter de planlagte byggeområdene som er vist på kart i målestokk 1:50.000 og 1:10.000, og gitt Miljøverndepartementets påtegning 30. mai 1986.

Byggeområdene vist på kart i målestokk 1:50.000 og 1:10.000 er:

A- Huseskogen
P- Vest for Brunlaug bru
N- Hovemoen
E- Vest for jernbanen, nord for Skurva
J- Skårsetlia
H- Røyslimoen
C- Riiselandet

III

I de planlagte byggeområder som er beskrevet under nr. II, kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV

Denne generalplanvedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk-, eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, men ikke over 10 år.

(II 1986 s 409)

16. sept. 1977.
Til § 49 nr. 1.

I følgende områder skal de utgifter eier (fester) plikter å refundere i medhold av § 46 nr. 1 fordeles med to tredjedeler i forhold til eiendommens netto grunnareal og med en tredjedel i forhold til eiendommens tillatte utnytting:

1.Moen/Skjellerud/Mosveen
2.Holme/Randgård/Skaarseth/Hammerseng/Smestad-Fagstad området/Smestadmoen/Fåberg pleiehjem.
3.Nybu
4.Holteskogen/Langseth/Holshagen/Åretta-Messenlivegen
5.Vingnes-Øyre
6.Vårsetergrenda
7.Fåberg stasjonsby/Myggbukta
8.Jørstadmoen
9.Vingrom
10.Suttestad
11.Hagehaugen/Åsmarkvegen/Vatninga/Galterudsveen/ Galterud øst
12.Riiselandet.

Ovennevnte områder er vist på kart datert 15. februar 1976 hvorav ett eksemplar beror i departementet.

(II 1977 s 369)

26. januar 1970.
Til § 52.
1. Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2. Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3. Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum gjelder tilsvarende.

(I 1970 s 238)

Til § 67

Tomt i regulert strøk kan bare deles og bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning. Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

Vedtektene trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves någjeldende vedtekter til §§ 63 nr. 3 og 67 i bygningsloven for Lillehammer kommune.

(II 1981 s 814)

8. des. 1988 nr. 966
Til § 69 nr. 3

I reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og søknad om byggetillatelse skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1.

Bygningsrådet kan kreve at det som bilag til reguleringsplan, bebyggelsesplan eller søknad om byggetillatelse følger plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og felles areal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrassering, planering, beplanting, forhager, leikeplasser, biloppstillingsplasser, private kjøre- og gangveger og friareal.

Etter at slik plan er godkjent av bygningsrådet, plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Ved nybygg, ved hovedombygging, tilbygg eller ved endret bruk av eksisterende bygninger, skal det kreves følgende antall parkeringsplasser:

a.Kontor- og forretningsbygg 1 plass pr. 60 m² brutto golvareal
b.Lager- og industribygg 1 plass pr. 100 m² golvareal
c.Restaurant- og kafébygg 1 plass pr. 25 m² golvareal
d.Små leiligheter, 2 rom 1 plass pr. leilighet
e.Leiligheter med 3 rom 1,5 plasser pr. leilighet
f.Leilighet med 4 rom og mer 2 plasser pr. leilighet
g.For boligområder utenfor sentrale byområder skal det i tillegg være en sentral parkeringsplass for gjesteparkering hvor kravet om 0,5 plasser pr. leilighet legges til grunn. Bygningsrådet kan fastsette frist for fullføring av opparbeidelsen. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig ved like. 

For lekeplasser gjelder følgende retningslinjer:


NærlekeplassKvartalsleke-Ballplasser
plass
Brukeresmåbarnskolebarnstørre barn
Avstand bolignær inng. dørmaks. 150 mmaks. 300 m
maks. 50 m
Boliger pr.maks. 50/20maks. 240/80maks. 600/200
lekeplasser imin. 5/2min. 70/25
gamle/nye omr
Arealets50-200 m²2-3,5 målmin. 1 mål
størrelse
Utstyr m.v.sandkasse,asfalt, sand,gress/grus/
bord, benker,naturterreng,asfalt, ball-
for barn ogvegetasjon,vegg, mål
voksnelekeredskaper
Plasseringi synskontaktnoe skjermet igod atkomst
med boligeneforhold tilfra bolig -
- veg gangvegnærmeste boliggjerne med
- skjermet fratrafikksikkertilkn. til
- med sol ogatkomstturveg (el.
skyggestør.nat.om.)
trafikksikker
atkomst/syk.v.

(II 1988 s 563)

3. okt. 1978
Til § 69 nr. 4

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1978 s 484)

8. des. 1988 nr. 966
Til § 76

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om byggetillatelse for boligbygg skal det angis garasjeplasser svarende til antall leiligheter.

(II 1988 563)

8. des. 1988 nr. 966
Til § 78 nr. 1 tredje ledd

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg og virksomheter samt opplag og lagre av farlige og særdeles sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1988 563)

16. sept. 1977.
Til § 81

For seterhus og skoghusvær skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 70, 74 nr. 2, 93, 94, 109 og kapittel XV og XVI.

(II 1977 s 369)

3. okt. 1978
Til § 82.
1. Sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å brukes i kortere tidsrom, med tilhørende uthus, kan bare oppføres i områder som i godkjent generalplan er avsatt til fritidsbebyggelse, og bare i samsvar med stadfestet reguleringsplan.

Det samme gjelder fradeling og bortfeste - herunder punktfeste - av tomter for slik bebyggelse.

Områdene er vist på kart i målestokk 1 : 50.000, stemplet Miljøverndepartementet 27. juni 1979.

2. For fritidsbebyggelse gjelder bygningslovens kap. III og IV, §§ 63, 65, 66 nr. 1, §§ 68, 70, 74 nr. 2, §§ 87, 91, 93, 94, 109 og kap. XV og XVI.

I hyttegrender (hyttekonsentrasjoner) gjelder også § 66 nr. 2 og § 75 i bygningsloven. Fylkesmannen avgjør i tvilstilfelle om en samling hytter skal betraktes som hyttegrend etter denne vedtekten. Kommunen skal gis anledning til å uttale seg før avgjørelsen blir tatt.

3. Bebyggelse skal ikke plasseres nærmere enn 150 meter fra vassdrag (bekk, elv, innsjø), og ikke nærmere enn 20 meter fra midtlinja i kjøreveg eller gangveg som er åpen for allmenn ferdsel.
4. Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging. Reglene skal godkjennes av fylkesmannen.

(II 1980 s 137)

28. oktober 1993 nr. 1429.
Til § 85 første ledd:

Innenfor følgende område, som er avtegnet på vedheftede kartutsnitt, er det forbudt å plassere midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt, mobile utsalgssteder o.l.:

-Fra vest for Mjøsa og Lågen begrenset til et belte som omfatter dyrkede arealer, fra grense mot Øyer kommune i nord til grense mot Gjøvik kommune i sør, til område på høyde med øvre del av Nordseter fra grense mot Øyer kommune i nord til grense mot Ringsaker kommune i sør.
-På begge sider av Gausa, begrenset av områder vist som uregulerte fremtidige byggeområder i kommuneplanen.
-Områder i kommuneplanen som er regulert til Sone 1, kulturlandskap med høy prioritet.
-Forbudet gjelder ikke for godkjente camping- og oppstillingsplasser. Forbudet gjelder heller ikke konstruksjoner eller anlegg på bygg eller anleggstomt samt for campingvogn, eventuelt telt, plassert på boligeiendom som er bebygd med småhus og som er helårsbolig.
-Bygningsrådet kan etter søknad gi dispensasjon i h.h.t. plan- og bygningsloven § 7 for plassering av ovennevnte konstruksjoner eller anlegg når de etter bygningsrådets skjønn ikke hindrer den allmenne ferdsel, og ikke fører til vesentlige ulemper eller gene eller er skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. 

Forskriften trer i kraft straks.

(I 1995 72)

20. desember 1984 nr. 2308.
Til § 91 a.

Det må foreligge tillatelse fra bygningsrådet for å foreta bruksendring eller riving av bolig slik som nevnt i § 91 a.

Det kan stilles som vilkår for slik tillatelse at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

(II 1985 s 124)

16. sept. 1977.
Til § 93, tredje ledd.

Hobbyveksthus kan oppføres uten søknad om byggetillatelse dersom bygningen

a)har tilknytning til boligbebyggelse på eiendommen
b)ikke har større grunnflate enn 10 m²
c)ikke har større mønehøyde enn 2,5 m2
d)ikke oppføres nærmere nabogrense enn 4 m.

Dersom veksthuset medfører vesentlige ulemper for nabo kan bygningsrådet kreve veksthuset flyttet eller fjernet.

(II 1977 s 369)

8. des. 1988 nr. 966
Til § 99 nr. 1 og 2:
1. Når et arbeid som går inn under § 93 er ferdig, skal arbeidet besiktiges. Brukstillatelse gis hvis arbeidet finnes utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser. Bygningen, innretningen eller i tilfelle vedkommende del av den må ikke brukes før brukstillatelse er gitt.

Dersom byggherren krever ferdigattest, skal slik gis når vilkårene for å utferdige brukstillatelse etter første ledd er til stede.

2. Brukstillatelse kan også gis hvor det ved besiktigelsen bare finnes mangler av mindre vesentlig betydning. Det skal da settes frist for utbedring av manglene. Byggherren pålegges i disse tilfelle å gi skriftlig bekreftelse til bygningsrådet så snart manglene er utbedret.

(II 1988 563)

21. mai 1993 nr. 453
Til § 107 første ledd og annet ledd:
1.Innen kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at bygningsrådet på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Skilt og reklameinnretninger skal ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virke sjenerende.
2.Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningen og miljøet forøvrig. Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger tillates ikke.
3.Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes.

Lyskasser kan allikevel tillates i områder regulert til industri dersom de er utført med lukket front slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst.

4.Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 meter, eller en rimelig del av fasaden som virksomheten disponerer.

Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1 meter. På fredede eller bevaringsverdige bygninger eller miljøer skal maksimum størrelse være 0,6 kvm.

5.I næringsbygg som inneholder flere virksomheter skal firmaenes skilt samles i en oppslagstavle. Denne kan være frittstående. Virksomhet i lokaler med fasade langs fortau eller gate med egen inngang kan ha egne skilt.

Antallet skilt kan økes dersom virksomheten disponerer flere fasader på eiendommen langs fortau eller gate, og der det er naturlig at det settes opp skilt også mot disse. Skiltene skal som hovedregel plasseres ved innganger.

6.Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates ikke plassert på mønet, takflater eller gesims.

Skilt og reklameinnretninger tillates ikke plassert på stolper eller gjerder.

7.Følgende skilt og reklameinnretninger er ikke ikke tillatt:
-Løsfotreklame
-Reklame på markiser. Etter en helhetsvurdering kan likevel et firmanavn/logo aksepteres.

Vedtektene trer i kraft fra 14. juni 1993.

(II 1993 563)

3. juli 1986 nr. 1528.
Til § 117.

I Lillehammer kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 534)

2. juni 1989 nr. 451
Til § 117.

Lillehammer kommunestyre har 11. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 3. juli 1986 nr. 1528 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oppland har 2. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1989 137)