Vedtekter til bygningsloven for Lunner kommune.

DatoFOR-0000-00-00-203
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-07-31-759
Endrer
Gjelder forLunner kommune, Oppland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Lunner

Kapitteloversikt:

Endret 26. juni 1986 nr. 1501, 31. juli 1989 nr. 759.

10. nov. 1982 nr. 1604.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Lunner kommune, vedtatt av Lunner kommunestyre den 13. desember 1979 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 10. november 1982.

II. Vedtekten omfatter hele kommunen med unntak av områder der det foreligger reguleringsplan stadfestet etter den 1. januar 1970.

III. Arealdisponeringen og grenser for områdene er vist på oversiktskart i målestokk 1:50.000 og soneplaner i målestokk 1:10.000 for Lunner, Roa, Grindvoll, Grue og Harestua, alle datert mars 1980.

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning 10. november 1982.

IV. Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II og III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnyttelse som er forutsatt i generalplanen.

V. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten etter at formannskapet har hatt anledning til å uttale seg.

VI. Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1982 s 720)

10. nov. 1982 nr. 1605.
Til § 21 første ledd bokstav b.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Lunner kommune, vedtatt av Lunner kommunestyre den 13. desember 1979 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 9 november 1982.

II. Vedtekten gjelder for følgende utbyggingsområder hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet: 

Roa: Boligområdene (6) og (7), industriområdene (4) og (5) og offentlig område (6). 

Grindvoll: Boligområde (1). 

Grua: Boligområde (2), industriområde (1) og offentlig område (2). 

Harestua: Boligområdene (2), (3) og (6), industriområdene (2) og (3) og område for servicebetont virksomhet (1) og (2). 

Utbyggingsområdene er vist på soneplankartene i målestokk 1:10.000, datert mars 1980 og gitt Miljøverndepartementets påtegning 9. november 1982.

III. I pkt. II nevnte utbyggingsområder kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet etter at formannskapet har hatt anledning til å uttale seg, gjøre unntak fra vedtektenes bestemmelser.

IV. Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingen og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene - etter bygningsrådets skjønn - er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke utover 10 år.

(II 1982 s 722)

7. mai 1981
Til § 49 nr. 1.

I hele Lunner skal de utgifter eier (fester) plikter å refundere kommunen i medhold av § 46 nr. 1 fordeles med en halvdel i forhold til eiendommens netto grunnareal og en halvdel i forhold til eiendommens tillatte utnytting.

(II 1981 s 362)

26. juli 1966
Til § 52
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1109)

26. juli 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1109)

7. mai 1981
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1981 s 362)

26. juli 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Retningslinjer for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger.

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser, som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toiletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mere enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opp til 2 mål. Plassen bør være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 m² med god solbelysning, og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres.

(I 1966 s 1109)

7. mai 1981
Til § 69 nr. 3.
1.I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenhen med kjøreveger, gangveger og friareal.
2.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt elle på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 1 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene bør inhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 20 m² golvflate i bebyggelsen. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndig for godkjenning av planene.
4.Industri- og lagerbebyggelse, institusjoner, idretts- og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplasser for biler i et antall som bygningsrådet i hvert tilfelle anser for nødvendig, eventuelt etter innhenting av uttalelse fra sakkyndig. Også inn- og utkjøringsforhold må godkjennes av bygningsrådet.

(II 1981 s 362)

7. mai 1981
Til § 76.

Boligbebyggelse skal, på egen tomt eller i en fellesgarasje for flere tomter, være sikret garasjeplass for minst en bil pr. leilighet. Dette gjelder også for eneboliger.

(II 1981 s 362)

7. mai 1981
Til § 78 nr. 1

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg og virksomheter samt opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens området eller del av dette.

(II 1981 s 362)

7. mai 1981
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og §§ 65, også §§ 68, 70, 74 nr. 2, 79, 87, 88, 89, 90, 91, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 100, 101, 102, 106, 108 og 109, og kap. XV og XVI.

Ovenstående bestemmelser gjelder også for husvær for seterbruk og skogsdrift.

(II 1981 s 362)

17. juli 1981
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og liknende bygninger som bare er beregnet å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, kan bare skje der hvor dette er fastsatt i reguleringsplan. Det samme gjelder for fradeling og bortfesting av tomt til slikt formål.
2.Bygning som nevnt under nr. 1 kan ikke oppføres nærmere vassdrag enn 100 m (avstanden måles horisontalt fra høyeste observerte vannstand) og ikke nærmere veg som er åpen for allmen ferdsel enn 20 m (avstanden måles horisontalt fra vegens midtlinje). For avstand til veg gjelder for øvrig veglovens bestemmelser.
3.For bygninger som er nevnt under punkt nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 første ledd og § 68 også gjelde § 63, § 66 nr. 1, §§ 70, 71, 72, 73, § 74 nr. 2, §§ 87, 91, 93, 94, 109 og kap. XV og XVI. For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal bygningslovens § 66 nr. 2 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om ansamling av hytter er av en slik størrelsesorden at det foreligger hyttegrend, hyttekonsetrasjon, etter disse vedtekter.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging, jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.
5.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet for enkelttomt gjøre unntak fra vedtektens pkt. 1 og 2.

(II 1981 s 503)

7. mai 1981
Til § 93.
1.Reglene i første ledd gjelder ikke for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på en eiendom og som
a)ikke har større grunnflate enn 10 m²
b)ikke har større mønehøyde enn 2,5 m
c)ikke skal brukes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.
2.Reglene i første ledd gjelder heller ikke for forstøtningsmur med høyde under 1 m og for innhengning mot vei.

(II 1981 s 362)

7. mai 1981
Til § 107.

§ 107 gjøres gjeldende for hele Lunner kommune.

(II 1981 s 362)

26. juni 1986 nr. 1501.
Til § 117.

I Lunner kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77, plan- og bygningslov av 14. juni 1985, ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan.

Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven, er unntatt fra disse bestemmelser.

(II 1986 s 519)

31. juli 1989 nr. 759.
Til § 117.

Lunner kommunestyre har 22. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 26. juni 1986 nr. 1501 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oppland har 31. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 239)