Vedtekter til bygningsloven for Lørenskog kommune.

DatoFOR-0000-00-00-210
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2001-01-08-53
Endrer
Gjelder forLørenskog kommune, Akershus fylke.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Lørenskog

Kapitteloversikt:

Endret 6 juni 1985 nr. 1245, 15 juli 1993 nr. 863, 8 jan 2001 nr. 53.

10. aug. 1979
Til § 1 i lov 21. desember 1956 nr. 3.
1.Området ved Strømmen stadion.

Følgende eiendommer overføres fra Lørenskog kommune til Skedsmo kommune: 

Gnr. 81 bnr. 4, 12, 36, 65, 80 og 126. 

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner går ut fra et punkt i nåværende grense ved Strømsvegens sørøstre kant, som ligger ca. 100 meter vest for Strømmen stadion. Fra dette punkt går grensen i sørøstlig hovedretning, idet den følger vest- og sørgrensen for eiendommene gnr. 81 bnr. 4, 80, 4, 12, 36 og 126 fram til et punkt ved Vittenbergvegens nordkant, som ligger ca. 50 meter øst for vegkrysset Vittenbergvegen/ Gamlevegen. Her svinger grensen og går i nordlig hovedretning, idet den følger østgrensen for eiendommen gnr. 81 bnr. 65, til den treffer den tidligere grense mellom kommunene, som den så følger videre nordover.

2.Området ved Steinbekk.

Følgende eiendommer overføres fra Lørenskog kommune til Skedsmo kommune: 

Gnr. 107 bnr. 1011.

Del av gnr. 107 bnr. 8 og 1448. 

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner går ut fra et punkt i den nåværende grense, som ligger ca. 110 meter nordvest for vegkrysset Steinbekkvegen/Bekkevegen, og som ligger på vestre kant av Steinbekkvegen. Grensen følger vestre kant av nevnte veg i sørøstlig hovedretning til et punkt vest for vegkrysset Steinbekkvegen/Bekkevegen. Herfra går grensen i østlig hovedretning etter nordre kant av Bekkevegen til den treffer den tidligere grense mellom kommunene som den så følger videre sørover.

3.Området ved Tangerud.

Følgende eiendommer overføres fra Skedsmo kommune til Lørenskog kommune: 

Gnr. 80 bnr. 8, 13, 15, 20, 21, 22, 23, 40, 41, 45, 52, 53 og 54.

Del av gnr. 80 bnr. 1, 2 og 4. 

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog og Skedsmo kommuner går ut fra et punkt i den nåværende grense, som ligger ca. 650 meter nordøst for Lørenskog stasjon. Fra dette punkt går grensen i vestlig retning til et punkt i søndre kant av Europaveg 6, hvor Oslo kommune tilstøter.

Følgende eiendommer overføres fra Skedsmo kommune til Oslo kommune: 

Gnr. 80 bnr. 9, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39 og 50.

Del av gnr. 80 bnr. 1, 2, 4 og 51.

Den nye delen av grensen mellom Skedsmo kommune og Oslo kommune går fra det nevnte punkt i søndre kant av Europaveg 6 i nordvestlig hovedretning ca. 600 meter til et punkt. Her svinger grensen og går i sørvestlig retning til den treffer den tidligere grense mellom kommunene, som den så følger videre nordvestover.

Den nye delen av grensen mellom Lørenskog kommune og Oslo kommune går ut fra det ovenfor nevnte punkt ved søndre kant av Europaveg 6, og går i sørvestlig hovedretning idet den følger sørgrensen for gnr. 80 bnr. 51 og 50 fram til et punkt i den tidligere grense mellom Oslo kommune og Skedsmo kommune som den så følger videre sørover.

De eiendomsoverføringer som omfattes av denne resolusjonen får virkning fra 1. januar 1980.

(II 1979 340)

26. april 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjonen er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2 første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 933)

15. juli 1993 nr. 863
Til § 63 nr. 2 første ledd:

De som er nevnt i § 3-1 tredje ledd bokstav a til h i lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) kan søke om tillatelse til deling av eiendom. Søkeren plikter å angi hvordan delingen ønskes utført ved grenseforløp inntegnet på situasjonskart. Forslaget skal vise hvordan delingen på hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området, herunder også hvordan de krav som er nevnt i § 69 nr. 1 med vedtekt kan oppfylles både for hovedbølet og den fradelte tomt. Bygningsrådet kan i forbindelse med gjennomføringen av delingen stille vilkår om at kravene sikres og stilles vilkår om opparbeidelse.

(II 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863
Til § 63 nr. 3:

Eiendommen må ikke deles på en slik måte at det ved delingen oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller vedtekt. Heller ikke må eiendom deles slik at det dannes tomter som etter bygningsrådets skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form.

Bygningsrådet kan sette som vilkår for å gi delingstillatelse at eiendommer som har samme eier og som skal nyttes under ett, blir sammenføyd i grunnboka, jf lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 4-3. Før tillatelse gis, skal bygningsrådet dessuten påse at det foreligger nødvendig samtykke til deling etter annen lovgiving, jf § 95 som gis tilsvarende anvendelse så langt den passer.

(II 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863
Til § 65 første ledd:

Eiendom for bebyggelse må ikke fradeles, bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er tilfredstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann og tilstrekkelig vann til brannslukking.

(II 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863
Til § 66 nr. 1, nytt 3. og 4. punktum i 1. ledd:

Privat adkomst fra vei som er åpen for allmenn ferdsel skal være kjørbar. Total bredde (kjørebane samt areal for grøfter og snølagring) skal være minst 6 m. Det skal være snuplass på egen grunn.

(II 1993 611)

26. april 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent vei fører til og langs den side av tomten hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veigrunn blir utlagt og vei opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Vei og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 933)

15. juli 1993 nr. 863
Til § 69 nr. 3. 

Generelt

1)I reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og søknad om byggetillatelse skal det gjøres rede for de arealer og anlegg som er nevnt i lovens § 69.1 (oppholdssted i det fri for beboere, lekeplass for barn, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler). I den utstrekning behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres.
2)Som bilag til reguleringsplan, bebyggelsesplan eller søknad om byggetillatelse kan bygningsrådet kreve at det skal følge utenomhusplan i bestemt målestokk (normalt 1:500) for utforming av det ubebygde areal og fellesareal. En slik plan skal vise eksisterende og nytt, planlagt terreng, beplantning, lekeplasser, biloppstillingsplasser og annet trafikkareal, søppelkasser/container og lagringsarealer for snø. Anleggene må vises i sammenheng med kjøreveier, gangveier, bygninger, fellesareal og friområder. Bygningsrådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Rådet kan kreve at verdifull vegetasjon og terreng skal bevares.
3)Bygningsrådet skal godkjenne planen. Etter at planen er godkjent plikter eieren å opparbeide arealene i henhold til planen uten unødig opphold. Grunnet årstiden kan beplanting utsettes. 

Parkering m.v.

For avkjørsel og for parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende:

1)Boligbebyggelse skal ha to uavhengige biloppstillingsplasser pr boenhet på egen tomt eller på fellesareal for flere boliger. I tillegg kommer oppstillingsplass for 0,5 bil pr bolig for besøkende. For hybel halveres kravene.
2)Forretningsbebyggelse skal ha biloppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for en bil pr 30 m² gulvflate i bebyggelsen. I tillegg kommer areal for henting og levering av varer.
3)Kontorbygg og bygg for offentlig administrasjon skal ha en biloppstillingsplass pr 50 m² gulvflate i bebyggelsen.
4)Industri- og lagerbebyggelse skal ha en biloppstillingsplass pr 100 m² gulvflate i bebyggelsen. I tillegg kommer areal for henting og levering av varer.
5)Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, høgskoler m.v, og idrettsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha det antall biloppstillingsplasser, inklusive særskilte plasser for bevegelseshemmede, som bygningsrådet fastsetter.
6)Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.
7)Bygning som skal være tilgjengelig for publikum, skal ha faste parkeringsplasser reservert for bevegelseshemmede. Antallet plasser fastsettes av bygningsmyndighetene. 

Lekearealer m.v.

Boligområder, boligfelter og grupper av boliger skal arronderes på en naturlig måte. De skal utrustes med lekeplasser og barneinstitusjoner etter følgende regler:

1)Ved utbygging i samlet regi av boliggrupper på minst 4 boliger skal det anlegges en sandlekeplass for hver påbegynt 25 boliger. Lekeplassen skal være 80 - 100 m² og ha god solbelysning samt bord og benker for barn og voksne. Den skal legges sentralt i gruppen og maksimal avstand mellom bolig og lekeplass skal være 100 m.
2)For hver boliggruppe skal det anlegges kvartalslekeplass. Den skal være 1,5 - 2 da og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker. Den skal ligge sentralt i boliggruppen eller slik at maksimal avstand til boliger kan være 150 m. Kvartalslekeplass skal anlegges for minst hver 200. bolig.
3)Ballfelt forutsettes anlagt for minst hver 600. bolig, og maksimal avstand fra bolig kan være 400 m. Feltet skal være minimum 6 da. Det skal delvis helst ha fast dekke, delvis gress.
4)Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for minst hver 600. bolig og skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og skal være minst 6 da. Feltet skal gi rom for aktiviteter som ikke kan innpasses i mindre lekeplasser - som f eks byggelekeplass, plaskedam og akebakke.
5)Areal/tomt for barneinstitusjon/barnehage skal avsettes etter gjeldende normer og bygningsrådets bestemmelse. Ved valg av areal/tomt skal det legges spesiell vekt på trafikksikkerhetsforhold, topografiske forhold og lokaliseringen i boligområdet.
6)I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som under pkt 1-5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.v. skal være gjennomført. Anleggene skal imidlertid være utført senest når brukstillatelse for det tilhørende antall boliger er meddelt.
7)De under pkt 1-5 nevnte anlegg skal utføres med adkomstveier som er tilrettelagt for orienteringshemmede og bevegelseshemmede. Bygningsmyndighetene kan bestemme at lekeplasser og anlegg nevnt under pkt 1-2, også skal ha lekeutstyr, benker etc tilpasset orienteringshemmede og bevegelseshemmede.

Anlegg som nevnt under pkt 3-5 skal ha lekeutstyr, sandkasser, benker etc tilpasset orienteringshemmede og bevegelseshemmede.

Store anlegg med parkeringsplasser og toalettanlegg skal ha reserverteparkeringsplasser for bevegelseshemmede. Minst ett toalett skal kunne nyttes av rullestolbrukere.

(II 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863
Til § 70 nr. 2:

Avstand mellom bolighus på samme tomt skal være minst 6 m.

(II 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863
Til § 70 nr. 2:

Avstand mellom bolighus på samme tomt skal være minst 6 m.

(II 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863

Til § 74 nr. 2:

Bygningsrådet kan i særskilte tilfeller fastsette takform, takbelegg, fasademateriale og farge.

(II 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863

Til § 75 nr. 1 første punktum:

Leilighet, herunder ett-roms leilighet, skal ha eget vannklosett og bad eller dusj.

(II 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863.
Til § 76 tredje punktum.

For boligbebyggelse skal det sikres areal til minimum en garasje pr bolig/leilighet på egen tomt eller på fellesareal. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasje være innpasset i planene som en av biloppstillingsplassene som er krevet i vedtekt til § 69.3 selv om garasjen ikke bygges samtidig som boligen. Bygningsrådet kan i spesielle tilfeller kreve at garasjen føres opp samtidig med boligen.

(II 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863
Til § 78 nr. 1 tredje ledd.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig generende art blir lagt innenfor kommunens områder eller henvise dem til spesielle områder i kommunen.

Bygningsrådet kan - etter å ha forelagt saken for helsemyndighetene - forby oppføring av stall, grisehus, hønsehus e.l. i bestemte strøk. Dette gjelder ikke husdyrhold på etablerte og bestående jordbrukseiendommer.

Hvis et anlegg eller en virksomhet som er godkjent, på grunn av endret driftsmåte e.l. volder større ulemper enn forutsatt da bygningsrådet godkjente den, kan rådet forby denne del av virksomheten.

(II 1993 611)

26. april 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapittel III og IV og § 65 følgende §§: 68, 74, 75, 77 og 87 - 116.

(I 1967 933)

26. april 1967
Til § 82.

Sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, tillates ikke oppført i kommunen.

Bygningsrådet kan gjøre unntak for foreningshytter, utfartssteder o.l. I så fall skal lovens bestemmelser gjelde fullt ut.

(I 1967 933)

15. juli 1993 nr. 863
Til § 103 nr. 1.

Bygningsrådet kan påby innhegning for å avverge eller unngå fare og betydelig ulempe som følge av utbygging.

Gjerders utførelse, høyde og farge skal godkjennes av bygningsrådet.

For gjerder, levegger og støyskjermer skal for øvrig kommunestyrets vedtatte retningslinjer følges.

(I 1993 611)

15. juli 1993 nr. 863

Til § 104:

Innenfor hele kommunen skal ubebygd areal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter rådets skjønn vil virke skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

(I 1993 611)

8. januar 2001 nr. 53

Til § 107:

I

1.0 Generelt
1.1 Vedtekten har som formål å sikre en estetisk vurdering og rehabilitering av det visuelle miljøet i felles omgivelser og offentlige rom i Lørenskog kommune som påvirkes av skilt og reklameinnretninger.
1.2 Skilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som etter kommunens vurdering tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene, og de skal ikke virke sjenerende. I vurderingen skal det legges stor vekt på forholdet til natur, miljø, bebyggelse, arkitektoniske elementer, grafisk design, lys- og fargebruk, materialvalg og en kvalitetsmessig god og sikker utførelse.
1.3 Skilt og reklameinnretninger skal tilfredsstille kravene til mekaniske påkjenninger, og de skal vedlikeholdes. Løse plakatrester skal snarest overklistres eller fjernes. Belysningsarrangement som ikke fungerer etter hensikten, skal slokkes inntil vedlikehold er utført. Tavler som ikke er i bruk skal rengjøres eller fjernes.
1.4 Kommunen kan kreve utarbeidet detaljerte planer som regulerer skilt og reklameinnretninger for enkelteiendommer. 
2.0 Definisjoner
2.1 Reklameinnretning omfatter tekst, plakater, skilt, bilder, symboler, figurer, ballonger, vimpler, flagg, lys, seil, transparenter eller annet medium for formidling av budskap om varer, tjenester eller arrangementer.

Biler og tilhengere som er hensatt over et kortere eller lengre tidsrom, med hovedformål å reklamere for en vare, tjeneste eller et arrangement, er også definert som en reklameinnretning etter disse vedtektene.

2.2 Skilt i vedtektens forstand omfatter informasjons- og virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap.
2.3 Lysreklame er en samlebetegnelse for alle typer skilt og reklameinnretninger som har lys eller blir belyst.
2.4 Vindusreklame omfatter tekst, maling, folie eller tilsvarende som er påført vindusflate eller dørpartier, eller så nær at det virker som en del av disse. Den naturlige del av en vanlig skiftende vindusutstilling omfattes ikke av vedtekten.
2.5 Reklametavler er plater eller annen arrangement for montering av fast eller utskiftbart budskap.
2.6 Variabel reklame er reklameinnretninger hvor budskapet endres mer enn en gang i døgnet, uansett om vekslingen skjer mekanisk, elektronisk, optisk eller på annen måte. Alternerende temperatur- og tidsangivelse regnes ikke som variabel reklame.
2.7 Løsfotreklame er flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering, banner og andre tekstilstykker ut fra vegg mv.
2.8 Tilfeldig reklame, reklameinnretning og plakater som klistres eller henges på vegger, stolper, gjerder, broer mv.
2.9 Visuell eksponeringsflate flater innenfor en tenkt omramming av ytterpunktene til reklameinnretningen alene eller i kombinasjon med andre reklameinnretninger som visuelt virker sammen. Bakgrunnsplater mv. og andre markerte festeinnretninger er en del av eksponeringsflaten. 
3.0 Tillatelse
3.1 Innen hele kommunen må skilt og reklameinnretninger som nevnt i vedtekt til § 93 første ledd bokstav g, ikke monteres uten at kommunen etter søknad på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelse kan bare gis midlertidig eller for et begrenset tidsrom.
3.2 Oppsetting og endring av skilt og reklame mv. som er større enn 0,5 m² er søknadspliktig etter disse vedtektene. Skilt mindre enn 0,5 m² må det søkes tillatelse om å sette opp, dersom flere slike skal monteres på samme flate. Lysreklame eller reklameinnretninger på bevaringsverdige bygninger krever alltid søknad uansett størrelse.
3.3 Ved søknad skal det oppgis hvem som er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene for at bestemmelsene i vedtekten følges. Søknaden skal ha en fagmessig visuell presentasjon som klart viser skilt eller reklameinnretningens størrelse og utforming både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
3.4 Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre skilt og reklameinnretninger som er i strid med denne vedtekt i henhold til plan- og bygningsloven §§ 113 - 115.
3.5 Kommunen kan gi dispensasjon fra denne vedtekt når det foreligger særlige grunner. 
4.0 Naturlandskap og friområder
4.1 I områder som i kommuneplanen er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde og/eller friområder, eller som i reguleringsplaner er avsatt til landbruksområder, friområder eller fellesområde lek, må det ikke oppføres reklameinnretninger. 
5.0 Bevaringsverdige og særpregede miljøer
5.1 Kommunen skal se til at historiske, arkitektoniske eller andre kulturelle verdier som knytter seg til en bygnings ytre og det omliggende miljø, såvidt mulig blir bevart. Skilt og reklameinnretninger skal i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger være underordnet disse hensyn. Dette gjelder uansett reklameinnretningens størrelse og utforming, og det skal tas hensyn til innbyrdes forhold og skala mellom aktuelle skilt og reklameinnretninger. 
6.0 Boligområder
6.1 I områder som i kommuneplanen eller reguleringsplan er avsatt til byggeområder, hovedsaklig boliger, og i områder avsatt til offentlig formål hvor boliger tillates, må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre skilt på forretninger, kiosker og lignende kan føres opp dersom det etter kommunens skjønn ikke sjenerer boligene. Lysreklame tillates ikke.
6.2 Skilt og reklameinnretninger fra områder som retter seg mot boligmiljøet tillates ikke, dersom det etter kommunens skjønn virker sjenerende eller skjemmende for dette miljøet. 
7.0 Arenareklame
7.1 Arenareklame som er orientert inn mot selve området tillates, dersom den ikke ved størrelse, antall, utforming og belysning er skjemmende eller til sjenanse for det omliggende miljø. 
8.0 Skilt og reklame på og ved bygninger og faste innretninger
8.1 Skilt og reklameinnretninger skal være underordnet og tilpasset bygningens og nabobebyggelsens arkitektoniske utforming, proporsjoner, materialer og farger.

Dominerende skilt og reklame tillates ikke, og den skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt som er delt opp i enkeltstående bokstaver og symboler som er tilpasset fasadematerialet og som danner en helhet, er ofte å foretrekke. Virksomheter som benytter samme fasade og lignende tilstøtende områder, skal samordne utformingen.

Dersom det av grafiske hensyn må brukes bakgrunn, skal denne være minst mulig.

8.2 Skilt eller reklameinnretninger skal ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims eller baldakiner. Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.
8.3 For hver eiendom tillates bare ett uthengsskilt og ett veggskilt som hovedmarkering. Unntak kan gjøres for hotelldrift, større eiendommer med separate innganger til flere butikker eller fasader til flere fortau/gater.
8.4 Hvor det er flere virksomheter, skal informasjons- og henvisningsskilt så langt praktisk mulig være samlet i felles presentasjon. Det kan være et felles, fleksibelt skiltsystem, hvor enkeltbedriftenes varierende logoer og farger er underordnet eller sløyfet.
8.5 Reklame på markiser tillates ikke. Unntak kan gjøres for virksomhetens egen logo eller firmanavn dersom den ikke er dominerende, og utførelsen forøvrig er tilpasset bygningens form og farger.
8.6 På pumpetak eller gesims på bensinstasjoner tillates ikke skilt, reklame, logo eller lysende bord. 
9.0 Tavler, søyler og frittstående innretninger for reklame
9.1 Reklametavler, -søyler, -master og frittstående reklameinnretninger tillates bare i bestemte områder dersom kommunen har godkjent en plan for området som omfatter alle skilt og reklameinnretninger.
9.2 Der reklametavler tillates, må det ikke oppføres innretninger med større visuell eksponeringsflate enn 7,0 m² .
9.3 Frittstående søyler og innretninger skal ved sin utforming, størrelse og plassering passe sammen med stedets miljø. 
10.0 Lysreklame og variabel reklame
10.1 Lysende og variabel reklame kan tillates i bestemte områder hvor kommunen har godkjent en helhetlig plan for området som omfatter alle skilt og reklameinnretninger.
10.2 Generelt aksepteres ikke lyskasser. Unntak kan gjøres dersom arkitektoniske forhold tillater det, og lyskassen er utformet med lukket front og sider, slik at bare tekst eller symboler gir lys. 
11.0 Diverse reklameinnretninger
11.1 Skilt og reklame på kjøretøy som er langtidsparkert eller ikke i bruk tillates ikke.
11.2 Løsfotreklame tillates ikke.
11.3 Tilfeldig reklame tillates bare på søyler og innretninger som er bestemt for slik bruk.

II

Forskriften trer i kraft ved kunngjøring. Fra samme tid oppheves forskrift av 15. juli 1993 nr. 863 om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107.

(II 2001 hefte 1)