Vedtekter til bygningsloven for Malvik kommune, Sør-Trøndelag.

DatoFOR-0000-00-00-212
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-07-20-741
Endrer
Gjelder forMalvik kommune, Sør-Trøndelag
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Malvik

Kapitteloversikt:

Endret 15. juli 1987 nr. 647, 20. juli 1989 nr. 741.

2. mai 1984 nr. 980.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Malvik kommune, vedtatt av Malvik kommunestyre 25. april 1983 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet den 2. mai 1984.

II. Vedtekten gjelder for Malvik kommune med unntak av de områder som omfattes av endelige reguleringsplaner og planlagte byggeområder som omfattes av vedtekt etter bygningslovens § 21, første ledd pkt. b, vist på teg. nr. 21 målestokk 1:50.000, teg. nr. 22 målestokk 1:5.000, teg. nr. 23 a og 23 b målestokk 1:10.000, alle datert februar 1983 og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

III. Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V. Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1984 s 267)

2. mai 1984 nr. 981.
Til § 21 første ledd bokstav b.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Malvik kommune, vedtatt av Malvik kommunestyre 25. april 1983 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag. Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstilende ordnet, jf pkt. II.

II. Vedtekten omfatter de planlagte byggeområder som er vist på teg. nr. 21 målestokk 1:50.000, teg. nr. 22 målestokk 1:5.000, teg. nr. 23 a og 23 b målestokk 1:10.000, alle datert februar 1983 og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

III. I de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. II ovenfor kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV. Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke over ti år.

(II 1984 s 268)

29. april 1985 nr. 909.
Til § 48 nr. 3.

Av utgiftene fordeles en halvpart i forhold til eiendommenes grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommenes tillatte utnytting (brutto golvareal).

Vedtekten gjelder for hele kommunen.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1985 s 275)

19. mars 1968
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for utgifter til utføring av tiltak som nevnt i § 46 nr. 1 første ledd skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2 klasse I og II.

(I 1968 s 405)

19. mars 1968
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 mnd. etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eiere av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjon.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum gjelder tilsvarende.

(I 1968 s 405)

19. mars 1968
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

5. sept. 1975
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a)opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatti § 47 nr. 1 første ledd, og
b)hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c)hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet og brannstyret godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likvel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1975 s 335)

19. mars 1968
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av utendørs anlegg som nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må det dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

Etter at planen er godkjent av bygningsrådet, plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

1.På hver tomt skal det avsettes plass for en garasje samt oppstillingsplass for en bil i tillegg til den oppstillingsplassen som blir foran garasjeport. Dessuten skal det avsettes en ekstra biloppstillingsplass pr. ekstra leilighet/hybel.
2.Kontor- og forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for minst 1 bil pr. 50 m² brutto golvflate i bebyggelsen. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
3.Industribebyggelse skal ha oppstillingsplass for minst 1 bil pr. 100 m² brutto golvflate i bebyggelsen, eller minst 75 bilplasser pr. 100 ansatte - største antall benyttes. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
4.Lagerbygg skal ha 1 plass pr. 200 m² bebygget golvflate. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
5.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplasser for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle krever.
6.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

Krav om oppstillingsplass for bil etter denne bestemmelsen ansees dekket i den utstrekning garasjer trer istedet.

Bygningsrådet kan gi dispensasjon fra disse krav

Vedtektene trer i kraft fra 1. august 1987.

Fra samme tid oppheves vedtekt til bygningslovens § 69 nr. 3 for Malvik kommune, stadfestet 19. mars 1968.

(II 1987 s 330)

15. juli 9187 nr. 647
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasjen være innpasset i planene selv om garasjen ikke blir bygget samtidig med boligen.

Vedtektene trer i kraft fra 1. august 1987.

(II 1987 s 332)

19. mars 1968
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1968 s 405)

22. mai 1975
Til § 81.

Driftsbygninger for jord- eller skogbruk må ikke føres opp nærmere nabogrense enn 15 m og ikke nærmere offentlig veg enn bestemt i vegloven eller i reguleringsplan. Når særlige grunner taler for det, og det finnes forsvarlig med hensyn til brannsikkerhet og helsemessige forhold, kan bygningsrådet tillate en avstand til nabogrense ned til 5 m. Driftsbygninger av tre over 250 m² må ikke føres opp nærmere annen bebyggelse enn 10 m. For øvrig gjelder bygningsloven fullt ut.

(II 1975 s 179)

4. mai 1984 nr. 984.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus tillates ikke oppført innenfor de områder som i godkjent generalplan er forutsatt nyttet til jordbruks-, skog- og naturområde.

Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter for bygninger som nevnt, samt vesentlig endring av slik bygning (f.eks. tilbygg og påbygg).

Før bygningsrådet treffer vedtak i saker etter denne bestemmelse, skal rådet legge saken fram for generalplanutvalget til uttalelse.

2.Bygninger som nevnt under nr. 1 skal ikke føres opp nærmere vassdrag enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
3.For bygninger som er nevnt under pkt. 1 gjelder foruten bygningslovens kap. III og IV og § 65 første ledd og § 68, også §§ 63, 65, 66, 70, § 74 nr. 2, § 87, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99 og 109, samt kap. XV og XVI.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging, jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.
5.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt.
6.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Malvik kommune, stadfestet 7. juli 1971.

(II 1984 s 984)

15. juli 1987 nr. 647
Til § 104.

Ubebygd areal skal holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til ulempe for andre.

Vedtektene trer i kraft fra 1. august 1987.

(II 1987 s 332)

15. juli 1987 nr. 647
Til § 107.

Lysreklame, takreklame, gavlreklame, uthengsskilt, automater, reklame på støttemur eller innhegning, samt frittstående reklameskilt eller lignende innretning må ikke oppsettes uten at bygningsrådet på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelsen kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

I boligstrøk er reklame, lysreklame og større reklamearrangement ikke tillatt. Mindre reklamer på forretninger som tjener strøket kan tillates. Reklamer som sjenerer boliger kan forbys.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan bygningsrådet gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første eller annet ledd, når den etter rådets skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra rådet.

Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau og annen offentlig grunn må være anbrakt slik at de ikke hindrer ferdselen eller kan innebære fare for omgivelsene på annen måte. De må ikke være anbrakt slik at de kommer i veien for trafikkskilt eller andre offentlige innretninger som ellers blir satt opp.

Vedtektene trer i kraft fra 1. august 1987.

(II 1987 s 331)

28. april 1986 nr. 1036.
Til § 117.

I Malvik kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 185 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs § 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 345)

20. juli 1989 nr. 741.
Til § 117.

Malvik kommunestyre har 29. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 28. april 1986 nr. 1036 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har 20. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1990.

(II 1989 230)