Vedtekter til bygningsloven for Marnardal kommune.

DatoFOR-0000-00-00-215
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1990-08-10-698
Endrer
Gjelder forMarnardal kommune, Vest-Agder
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Marnardal

Kapitteloversikt:

Endret 13. august 1984 nr. 1594, 26. juni 1989 nr. 697, 10. august 1990 nr. 698.

7. aug. 1984 nr. 1505.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Marnardal kommune, vedtatt av Marnardal kommunestyre den 22. november 1983 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.

II. Vedtekten gjelder for soneplanområdene fra Øyslebø til Laudal og Bjelland sentrum. Vedtektsområdene er vist på kart i målestokk 1:50.000 og 1:10.000 datert april 1983. Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag. Vedtekten gjelder ikke for områder hvor det foreligger stadfestet reguleringsplan.

III. Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten. Før bygningsrådet treffer sine vedtak, skal rådet legge saken fram for formannskapet/generalplanutvalget til uttalelse.

V. Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingsdato.

(II 1984 s 403)

28. mars 1969
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgang til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1969 s 357)

28. mars 1969
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1969 s 357)

28. mars 1969
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1969 s 3579

28. mars 1969
Til § 69 nr. 3.

A. I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og frirareal.

Bygningsrådet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i foregående ledd.

B. Bestemmelser om avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass for minst 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdende på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1969 s 357)

28. mars 1969
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 357)

28. mars 1969
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65 også gjelde §§ 68, 74.2, 87, 88, 89, 90, 91, 93, 94, 95 og 97.

(I 1969 s 357)

13. aug. 1984 nr. 1594.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l., bygninger som bare er beregnet til å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, er ikke tillatt i de områder som er vist med skravur og betegnet som «hyttefrie områder» på kart datert april 1983 i målestokk 1:10.000. Kartet er gitt departementets påtegning 13. august 1984 og beror i departementet.

Det samme gjelder fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål som nevnt.

2.I øvrige deler av kommunen kan oppføring av bygninger og fradeling av tomter som i nr. 1, bare skje i medhold av disposisjonsplan godkjent av bygningsrådet.
3.For bygninger nevnt under nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III, IV og §§ 65 og 68 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 74 nr. 2, 87, 88, 89, 90, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97 og 109, samt kap. XV og XVI.

For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal bygningslovens § 66 nr. 2 og § 75 gjelde.

4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for fritidsbebyggelse, jfr. bygningslovens § 74 nr. 2.
5.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.

Før rådet treffer avgjørelse i saker etter nr. 1 i denne vedtekten, skal rådet legge saken fram for generalplanutvalget til uttalelse.

6.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Marnardal kommune, stadfestet 29. juni 1978.

(II 1984 s 420)

20. jan. 1982
Til § 93, 3. og 4. ledd.

I tilknytning til eksisterende bebyggelse kan lekestuer og veksthus oppføres uten byggetillatelse dersom dette:

1.
a)Ikke har større grunnflate enn 10 m².
b)Ikke har større mønehøyde enn 2,5 m.
2.
a)Avstand fra nabogrense til bygget skal være minst 4 m.
b)Bygget må ikke plasseres innenfor byggegrense mot vei, eller innenfor frisiktsoner.
c)Dersom det innkommer naboprotest kan bygningsrådet gi de pålegg de mener er nødvendige. Om nødvendig kreve bygget flytta eller fjerna.

Vedtaket er godkjent av fylkesmannen i Vest- Agder 20. januar 1982. Forskriften trer i kraft 1 måned etter kunngjøring.

(II 1982 s 51)

26. juni 1989 nr. 697, 10. august 1990 nr. 698.
Til § 117.

Marnardal kommunestyre har 4. april 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 29. mai 1986 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Vest-Agder har 26. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1990. 

Forskriften1 lyder:

I Marnardal kommune kan det fra ikrafttredelse av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 og frem til 1. juli 1990, ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten samtykke fra bygningsrådet, før området inngår i arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

1Ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend.
 

Marnardal kommunestyre har 19. juni 1990 vedtatt å forlenge forskrift av 27. mai 19861 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Vest-Agder har 10. august 1990 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at forskrift av 26. juni 1989 nr. 697 forlenges f.o.m 1. juli 1990 t.o.m. 30. juni 1991.

1Kunngjort i nr. 8 for 1989.

(II 1989 214, II 1990 258)