Vedtekter til bygningsloven for Molde kommune.

DatoFOR-0000-00-00-227
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2008-04-24-407
Endrer
Gjelder forMolde kommune, Møre og Romsdal
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Molde

Kapitteloversikt:

Endret ved forskrifter 1 okt 1987 nr. 893, 29 april 2003 nr. 531, 24 april 2008 nr. 407.

5. des. 1978
Til 21, 1. ledd bokstav A

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Molde kommune, vedtatt av kommunestyret den 18. desember 1975 slik den er godkjent av Miljøverndepartementet den 5. des. 1978.

II

Unntatt fra vedtektens virkeområde er de områder som omfattes av stadfestet reguleringsplan. Videre er unntatt fra vedtektens virkeområde de områder som er unntatt fra departementets godkjenning av generalplanen. Sistnevnte områder, Vågseterneset, Haukebøen og Røsbakken, er vist med sort skravur på kart i målestokk 1:10.000, datert juni 1975 og stemplet av Miljøverndepartementet.

III

Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV

Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.

10. des. 1975
Til § 21, 2. ledd

Denne generalplanvedtekten gjelder for et område i Molde kommune, beskrevet under punkt II, med unntak av de områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan.

II

Grenselinjene for det vedtektsbelagte område er vist på oversiktskart i målestokk 1 : 50.000, datert 2. desember 1974 og merket: «Molde kommune, områder for generalplanvedtekt.»

Grenselinjene dannes av grensene mot Aukra, Fræna, Gjemnes og Nesset kommuner mot henholdsvis nord og øst, av Julsundet mot vest og av Moldefjorden - Fannefjorden - Oselva - Osvatnet mot sør.

III

De arealer denne vedtekten gjelder for, kan ikke nyttes på annen måte enn vanlig der arealet ligger, og heller ikke tas i bruk på en måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjennomføringen av planen.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV

Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

7. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn.

Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1552)

7. okt. 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1552)

24. april 2008 nr. 407
Til § 66a. Tilknytningsplikt i konsesjonsområde for fjernvarme i Årølia, Molde kommune, Møre og Romsdal

I

Innenfor det geografiske området som fremgår av vedlagt kart, i henhold til konsesjon gitt til Istad Nett AS 29. oktober 2007 i medhold av energiloven, skal nybygg og bygninger som foretar hovedombygging tilknyttes fjernvarmeanlegget.

II

Denne forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. 

lf-20080424-0407-01-01.gif

(II 2008 hefte 2).

3. okt. 1980
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til eller langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn faststt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til, langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkavløp til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til, langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1980 s 774)

3. okt. 1980
Til § 69 nr. 3 og 4.
1.I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.
2.På egen tomt, eller på fellesareal som bygningsrådet kan godta skal det sikres areal for følgende antall biloppstillingsplasser:
a.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. boenhet, pluss 0,25 bil pr. boenhet for besøkende. Hybelleilighet regnes som boenhet. For hybler kreves tilsvarende for hver annen hybel.
b.Forretningsbebyggelse, kontorer, o.l. skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 50 m² brutto golvflate i bebyggelsen. I tillegg kommer nødvendig lasteareal for vare- og lastebiler etter bygningsrådets skjønn.
c.Industri-, verksted- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² brutto golvflate i bebyggelsen.

Bilverksted og servicestasjon skal ha oppstillingsplass for 3 biler pr. 100 m².

For øvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2 b.

d.Hoteller skal ha oppstillingsplass for 2/3 bil pr. rom.
e.Restauranter, kafeer o.l. spise- og skjenkesteder skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 15 sitteplasser.
f.Skoler skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. lærer.

I tillegg skal videregående skoler, høyskoler o.l. ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 5 elever. Bygningsrådet kan for videregående skoler i særlige tilfeller fastsette et høyere antall elever pr. bilplass.

g.Sjukehus, sjukeheim og sjukehotell skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. sengeplass.
h.Forsamlingslokaler, herunder bl.a. kirker, bedehus, ungdomshus, teatre og kino skal ha biloppstillingsplasser etter bygningsrådets skjønn. Antall biloppstillingsplasser skal fastsettes til minst 1 biloppstillingsplass pr. 10 sitteplasser.
i.Andre bygninger og anlegg skal ha oppstillingsplasser for biler etter bygningsrådets skjønn.
3.For tilbygg, påbygg og underbygg gjelder kravet i punkt 2 for de deler av bygningen som arbeidet omfatter.

Hovedombygging eller delvis ombygging krever ikke at det etter punkt 2 sikres areal for nye biloppstillingsplasser i tillegg til det areal som tidligere måtte være sikret til dette formål, dersom bygningen etter ombyggingsarbeidet i sin helhet fortsatt skal nyttes til samme formål som tidligere.

Skal bygningen eller en del av bygningen, etter hovedombygging eller delvis ombygging nyttes til annet formål enn tidligere, må det sikres areal for nye biloppstillingsplasser dersom det nye bruksformål etter punkt 2 nødvendiggjør flere biloppstillingsplasser enn det tidligere bruksformål. Antallet nye biloppstillingsplasser skal settes til en størrelse lik differansen mellom det antall plasser som etter punkt 2 kreves etter det nye bruksformål for den del av bygningen som skal brukes til nytt formål etter ombygging, og det antall plasser som etter punkt 2 kreves etter tidligere bruksformål for samme del av bygningen.

4.Bygningsrådet kan samtykke i at det istedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av offentlige parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som skal gjelde i slike tilfelle. Det bestemte beløp skal være innbetalt før byggearbeidet tar til. I særlige tilfelle kan bygningsrådet godkjenne at innbetaling skjer på et senere tidspunkt mot at det stilles betryggende sikkerhet.
1. okt. 1987 nr. 893
Til § 69 nr. 3 og 4 (tillegg)

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 69, nr. 3 og 4 og kommunens tilhørende vedtekter, endres det beløp som skal innbetales til kommunen fra kr. 25.000,- til kr. 50.000,- pr. manglende parkeringsplass.

Beløpet indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen med første gangs regulering 1. januar 1989 og deretter hvert påfølgende år.

(II 1987 s 448)

(II 1980 s 774)

7. okt. 1966
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommen.

(I 1966 s 1552)

7. okt. 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 1552)

19. des. 1979
Til § 82.
1.For sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger, samt for tilhørende uthus gjelder bygningslovens bestemmelser i kap. III, IV, XV, XVI og §§ 65, 66 nr. 1, 70, 72, 73, 74, 93 og 94.
2.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.

(II 1979 s 547)

3. okt. 1980
Til § 93, 3. ledd.

Reglene i § 93, 1. ledd, gjelder ikke for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen og som

a.ikke har sørre grunnflate enn 10 m²
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 m
c.ikke skal nyttes til beboelse, næringsdrift, garasje eller naust.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1980 s 774)

29. april 2003 nr. 531
Til § 107.
1. Søknad
1.1 Innen kommunen må skilt og reklame ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Det kreves ikke søknad for ett enkelt skilt med eksponeringsflate under 0,5m² , som monteres flatt på vegg og ikke bryter med andre bestemmelser i vedtekten.

Skilt og reklame i freda og bevaringsverdige bygningsmiljø, eller på freda og bevaringsverdige enkeltbygninger, samt lysreklame, krever søknad uansett størrelse.

1.2 Søknaden skal ha en fagmessig visuell presentasjon som klart viser skiltets/reklamens størrelse og utforming både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
1.3 Når tiltaket krever tillatelse eller samtykke fra annen myndighet (vegmyndighet, kulturminnemyndighet etc.), vil kommunen forelegge saken for vedkommende myndighet, dersom samtykke eller tillatelse ikke er innhentet på forhånd. 
2. Definisjoner
2.1 Skilt omfatter informasjons- og virksomhetsskilt, som ikke inneholder reklamebudskap.
2.2 Reklame omfatter innretning for formidling av budskap om varer, tjenester og arrangementer.
2.3 Variabel reklame er reklame hvor budskapet endres mer enn en gang i døgnet, uansett om vekslingen skjer mekanisk, optisk eller på annen måte.
2.4 Lysreklame er samlebetegnelse for alle typer skilt og reklame som har lys eller som er belyst.
2.5 Løsfotreklame er flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg, vippeskilt, vareeksponering m.m.
2.6 Visuell eksponeringsflate er flaten innenfor en tenkt omramming av ytterpunktene til skilt eller reklamen alene, eller i kombinasjon med andre innretninger som visuelt virker sammen. Bakgrunnsplater mv. og andre markerte festeinnretninger er en del av eksponeringsflaten. 
3. Områdehensyn
3.1 Skilt og reklame i freda og bevaringsverdige bygningsmiljø, eller på freda og bevaringsverdige enkeltbygninger, må være tilpasset miljøets eller byggets særpreg når det gjelder skilttype, størrelse, materialvalg, monteringsmåte, farge, bokstavtyper og utforming av eventuelt emblem.
3.2 I rene boligområder må det ikke oppføres reklame. Mindre reklame på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad det ikke sjenerer boligene.
3.3 I bygg som inneholder flere virksomheter, skal firmaenes skilt samles i en felles presentasjon. Denne kan være frittstående. Virksomhet i lokaler med fasade langs fortau eller gate med egen inngang kan ha egne skilt.
2.4 I åpent landskap, parker og friområder må det ikke oppføres reklame. Reklame tillates ikke plassert på stolper, gjerder, murer eller trær.
3.5 Arenareklame, som orienteres inn mot selve arenaen, omfattes ikke av vedtekten.
3.6 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet plan for skilt og reklame for et avgrenset område under ett. Dette gjelder spesielt:
-når omfanget og typen av allerede oppsatt skilt og reklame på bygning/eiendom tilsier en opprydding
-ved nybygging
-ved oppføring av frittstående skilt- og reklameinnretninger, herunder vegtrafikkskilt. 
4. Formingskriterier
4.1 Skilt og reklame skal ved sin størrelse, utforming og farge, harmonere med bygningens arkitektur og miljøet for øvrig. Variabel reklame tillates ikke.
4.2 Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes. Lyskasser kan likevel tillates i områder vist som nærings- og industriområder i kommuneplanen, dersom de er utført med lukket front, slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst.
4.3 Skilt skal ikke fremstå som sammenhengende bånd på fasaden, og skal ikke overskride et areal på 7,0 m² . Monteres flere skilt nær hverandre, regnes den samlede visuelle eksponeringsflaten som ett skilt.
4.4 Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1,0 meter og skal ha en fri høyde over fortau på minst 2,5 meter. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 meter fri horisontal avstand til fortauskant/vegkant. Største tillatte areal er 1,5 m² .
4.5 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Antallet kan økes for større eiendommer og for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate. Skilt skal ikke benyttes for vare- eller tjenestetilbud.
4.6 Skilt og reklame på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates ikke plassert på møne, takflater, takutstikk, baldakin eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver o.l.
4.7 Skilt og reklame, herunder løsfotreklame, skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
4.8 Markiser med skilt/reklamebudskap skal begrenses til vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo skal ikke forekomme.
4.9. Folie på vinduer tillates ved transparente løsninger eller ved løsninger der mindre enn 1/3 av vindusflaten blir overdekket. Der avblending av vindu er nødvendig, skal slik avblending ikke brukes til reklame eller profilering av virksomhet.
4.10 Ballonger og andre reklameinnretninger i lufta er ikke tillatt. Ved spesielle tilstelninger kan kommunen gjøre unntak.
4.11 Skilt og reklame på kjøretøy som er langtidsparkert, eller ikke i bruk, tillates ikke. 
5. Fjerning av skilt og reklame
5.1 Dersom skilt og reklame er satt opp uten tillatelse, eller tillatelsen er gitt inntil videre, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre innretningen. Grunnlaget for slikt pålegg må være at innretningen etter kommunens skjønn virker skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken. Innretning som ikke er i bruk eller antas å medføre fare, kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.
5.2 Dersom eier ikke selv fjerner eller endrer skilt og reklame etter pålegg fra kommunen, kan kommunen sørge for at dette blir utført på eiers bekostning eller ilegge tvangsmulkt.

(II 2003 hefte 2)

1. juli 1986 nr. 1659
Til § 117.

Molde kommune har 1. juli 1986 gjort vedtak om at det i Molde kommune i 3 år etter at lov nr. 77 plan- og bygningslov har trådt i kraft, ikke kan settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86a, 86b og 93, uten samtykke fra bygningsrådet, før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan.

Det samme gjelder også for andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Denne forskrift trer i kraft straks.

(II 1986 s 561)