Vedtekter til bygningsloven for Moss kommune, Østfold.

DatoFOR-0000-00-00-229
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-03-05-293
Endrer
Gjelder forMoss kommune, Østfold
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Moss

Kapitteloversikt:

Endret 24 juni 1986 nr. 1489, 28 feb 1995 nr. 211, 5 mars 1995 nr. 293.

15. april 1980
Til § 21, 1. ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Moss kommune, vedtatt av Moss kommunestyre 3. oktober 1978, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag. Vedtekten gjelder for arealer i Moss kommune som i følge generalplanen skal utnyttes som jord-, skog-, natur- og friluftsområder, og som er beskrevet under pkt. II nedenfor.

II. De områder som omfattes av vedtekten ligger innenfor en ytre avgrensing som dannes av kommunegrensen, og avgrenses mot byggeområder slik det er vist på kart i målestokk 1:10.000, datert juni 1977. Kartet er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert i dag.

III. Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Innenfor de områder som i generalplanen er forutsatt nyttet som jord-, skog-, natur- og friluftsområder er det således forbudt å sette i verk bygge- eller annleggsarbeider som ikke har direkte tilknytning til tradisjonelt jordbruk, skogbruk, jakt og fiske.

IV. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V. Denne vedtekt trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1980 s 332)

15. april 1980.
Til § 21, første ledd, bokstav b.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Moss kommune, vedtatt av Moss kommunestyre 3. oktober 1978, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag. Vedtekten gjelder for arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II nedenfor.

II. Følgende planlagte byggeområder omfattes av vedtekten:

Områder for bolig, offentlig formål, sentrumsbebyggelse og industri innenfor grenselinjer vist med sort stiplet strek på kart i målestokk 1:10.000, datert 7. juni 1977. Kartet er gitt Miljøverndepartementets påtegning datert i dag.

III. I de planlagte byggeområder som er bskrevet under pkt. II ovenfor kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV. Denne vedtekten trer i kraft fra stadfestingsdato, og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke ut over 10 år.

(II 1980 s 333)

5. mars 1995 nr. 293
Til § 30 annet ledd:

Før en slik sak legges frem for kommunestyret, skal den først legges ut til offentlig ettersyn. § 27-1 første ledd tredje setning gjelder tilsvarende. Kommer det inn bemerkninger til planutkastet skal saken forelegges det faste utvalg for plansaker på ny før den oversendes kommunestyret. Private reguleringsforslag som kommer inn etter at det for samme område er lagt reguleringsforslag ut til offentlig enersyn behandles som illustrerte bemerkninger.

(II 1995 126)

11. juli 1967
Til § 52
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommen, som nevnt i første ledd, i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn.

Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjon.
3.Bestemmelsene i § 46 nr. 2 første punkt gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1392)

28. februar 1995 nr. 211.
Til § 63: 

Til § 63 nr. 2:

Kommunen kan kreve at grunneier som ønsker fradeling av tomt, skal fremlegges en samlet delingsplan over hele eller deler av eiendommen som viser hvordan deling på hensiktsmessig måte kan inngå i fremtidig utnyttelse.

Ved søknad om fradeling av små og vanskelig bebyggbare tomter, skal fremlegges illustrert bebyggelsesforslag som viser at tomtene kan bebygges på forsvarlig måte og hvordan kravene i vedtekt til § 69 nr. 3 kan oppfylles. 

Til § 63 nr. 3:

Kommunen kan som vilkår ved delingstillatelse kreve at eiendommer som har samme eier og som utnyttes under ett, sammenføyes i grunnboken.

(II 1995 101)

11. juli 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

A.opparbeid og godkjent veg føres til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

B.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta.

Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd i full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 1393)

28. februar 195 nr. 211.
Til § 67 a annet ledd:

I industriområde hvor det i reguleringsplan eller bebyggelsesplan er fastsatt parkbelte, skal kommunen sette som vilkår for byggetillatelse på de tilgrensende tomter at parkbelte langs tomta erverves, opparbeides og ferdigstilles i samsvar med planen samtidig med bebyggelsen:

(II 1995 101)

28. februar 1995 nr. 211.
Til § 69 nr. 3:
1.I bebyggelses- og reguleringsplaner samt i byggesaker skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69.1. Kommunen kan kreve at forslag til plan for bebyggelse, herunder søknad om byggetillatelse og bruksendring (jf. § 93 annet ledd og § 69 nr. 5), omfatter plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og felles areal med angivelse av terrengarrondering, beplantning, parkbelter i industriområder, lekeplasser, parkeringsplasser, søppelkasser, tørkeplasser, adkomst, kjøre- og gangveger m.m. Slik plan skal alltid innsendes for område større enn 5 da som utbygges under ett eller for boligbygging med mer enn 2 boenheter. Kommunen kan påby endringer i planen, og kan kreve at verdifullt landskap og vegetasjon skal bevares. Det kan sette frist for fullføring av anlegg, slik at utenomhusanlegg ferdigstilles samtidig med bebyggelsen. Areal og anlegg må holdes forsvarlig ved like.
2.Ved boligbebyggelse avsettes minst 30 m² tilfredsstillende uteareal for opphold og lek pr. boenhet. For boligbebyggelse med mer enn 4 boenheter anlegges sandlekeplass på minst 100 m² pr. 25 boenheter. For boligbebyggelse med mer enn 25 boenheter anlegges i tillegg kvartalslekeplass på minst 1,5 da pr. 150 boenheter. Maksimal avstand til bolig må ikke overskride 100 meter.
3.For bebyggelsens behov avsettes parkeringsplasser på egen grunn eller fellesareal etter følgende regler:
a)For bebyggelse skal det være 2 plasser pr. boenhet. For boliggrupper med mer enn 4 boenheter kan kravet reduseres til 1,5 plasser pr. boenhet i felles løsning.

I sentrale områder med offentlige parkeringsplasser i umiddelbar nærhet, er kravet 1 plass pr. boenhet.

b)For forretnings- og kontorlokaler kreves minst 1 parkeringsplass pr. 50 m² BRA. I tillegg kommer plass for lasteareal for vare- og lastebiler.
c)For industri- og lagerbebyggelse kreves 1 plass pr. 100 m² BRA.
d)For restaurant, hotell, idrettsanlegg, bensinstasjon, forsamlingslokale og lignende, hvor det gjelder spesielle forhold, bestemmes antall parkeringsplasser og inn- og utkjøringsforhold av kommunen i det enkelte tilfelle.
e)Gatekjøkken, kiosk og lignende skal ha 4 parkeringsplasser pr. salgsluke.
f)Kommunen kan i spesielle tilfelle i sentrale bydeler godkjenne at parkeringsplasser helt eller delvis anlegges på annen eiendom i rimelig nærhet. Det er en forutsetning for en slik godkjenning at rett til parkeringsplassene tinglyses som heftelse på denne eiendommen.

(II 1995 101)

15. april 1982
Til § 69 nr. 4

Reguleringsrådet kan samtykke i at det istedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg.

Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

I medhold av vedtekt til bygningslovens § 69 nr. 4 fastsatte bystyret i møte 12. juni 1984 at det skal innbetales kr. 25.000,- pr. manglende biloppstillingsplass.

(II 1982 s 213)

28. februar 1995 nr. 211.
Til § 74 nr. 2:

I søknad om byggetillatelse kan det kreves redegjort for planlagt bruk av tak- og fasadematerialer. Kommunen kan treffe bestemmelse om farver, takform samt tak- og fasadematerialer.

(II 1995 101)

28. februar 1995 nr. 211.
Til § 75 nr. 1:

Enhver boenhet, herunder hybel og generasjonsbolig, skal ha eget WC og bad eller dusj.

(II 1995 101)

28. februar 1995 nr. 211.
Til § 76.

For boligbebyggelse kreves det garasjeplass på minst 15 m² pr. boenhet. Hvor det er nødvendig for å oppfylle godkjent utomhusplan etter vedtekt til § 69 nr. 3, kan kommunen kreve at garasje oppføres samtidig med bolig.

(II 1995 101)

28. februar 1995 nr. 211.
Til § 78: 

Til § 78 nr. 1 tredje ledd:

Kommunen kan forby at bedrift, anlegg, tankanlegg, opplag, lager og lignende som med sin virksomhet eller på annen måte kan forårsake sjenerende støy, forurensnings-, brann- eller eksplosjonsfare blir lagt innenfor kommunens område.

Kommunen kan forby at det på den enkelte eiendom blir lagt bedrift, anlegg, opplag, lager og lignende dersom det etter kommunens skjønn vil virke skjemmende eller være sjenerende for naboskapet. 

Til § 78 nr. 2:

2.Plassering av idrettsanlegg, bensin- og servicestasjon, garasje- og tankanlegg, bevertningssted, restaurant e.l. og kiosk skal godkjennes av kommunen. Ved avgjørelse av om godkjenning skal gis, tas hensyn til bl.a. om anlegget vil virke skjemmende eller være sjenerende for trafikken eller beboerne i strøket.

(II 1995 101)

11. juli 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kap. III og IV og i § 65, også § 93 a, kap. XV og XVI.

(I 1967 s 1390)

6. aug. 1971
Til § 82

Det er ikke tillatt å oppføre hytter m.v. eller fradele tomter for hytter m.v. innen Moss kommune. Det er videre ikke tillatt å oppføre tilbygg, påbygg på eller foreta hovedombygging av bestående hytte, jfr. bygningslovens § 87 nr. 2a og c.

(I 1971 s 1041)

6. nov. 1984 nr. 2330.
Til § 91 a.
1.Tillatelse fra bygningsrådet må foreligge for:
a)å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge,
b)å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen,
1.er ekspropriert av det offentlige
2.ligger innenfor område som omfattes av stadfestet fornyelsesvedtak og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets samtykke skal stå for fornyelsen.

Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, tas det hensyn til en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.

Dersom bolig er omgjort i strid med vedtekt gitt etter første ledd, kan bygningsrådet påby at den settes i slik stand at den kan tjene sitt opprinnelige formål.

2.Det vedtas følgende tilføyelse til bygningslovens § 9: Reguleringsrådet skal behandle saker etter bygningslovens §§ 91 a og 93, 1. ledd f.
3.Vedtekten til bygningslovens § 91 a trådte i kraft 1. januar 1985.

(II 1985 s 565)

2. mars 1982 Nr. 605.
Til § 98.
1. Krav til ansvarshavende.
1.1. Ethvert arbeide som går inn under bygningslovens § 93 skal forestås av en ansvarshavende som godtgjør å være i besittelse av de praktiske og teoretiske kunnskaper som anses nødvendige innenfor vedkommende fagområde. Ansvarshavende er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene for at arbeidet blir riktig og fagmessig utført, og for at bestemmelsen i § 100 blir holdt.

Ansvarsrett gir for hvert enkelt byggeforetak etter søknad og under hensyn til søkerens kvalifikasjoner og arbeidets vanskelighetsgrad.

Generell ansvarsrett kan tildeles autoriserte entreprenører.

1.2. Krav til ansvarshavende for fagområde.
A. Husbygging i mur og stein m.v.
a.Entreprenør som er godkjent i denne klasse etter lov om entreprenørvirksomheten med tilhørende skrifter datert h.h.v. 24. okt. 1952 og 19. juni 1970.
b.Godkjente håndverksmester i murfaget etter lov om håndverksnæring av 19. juni 1970.
c.Arkitekter og bygningsingeniører som kan dokumentere tilfredsstillende praksis.
1.3. Krav til ansvarshavende for fagområde.
B. Husbygging i tre m.v.
a.Entreprenører som er godkjent i denne faggruppe etter lov om entreprenørvirksomhet med tilhørende forskrifter datert h.h.v. 24. okt. 1952 og 19. juni 1970.
b.Godkjente håndverksmestere i tømrerfaget etter lov om håndverksnæring av 19. juni 1970.
c.Arkitekter og bygningsingeniører som kan dokumentere tilfredsstillende praksis.
1.4. Krav til ansvarshavende for fagområde.
C 1. Husbygging i betong, armert betong, teknisk sett mindre krevende arbeider m.v.
a.Entreprenører som er godkjent etter lov om entreprenørvirksomhet med tilhørende forskrifter, datert h.h.v. 24. okt. 1952 og 19. juni 1970 i faggruppe C 1.
b.Arkitekter og bygningsingeniører som kan dokumentere tilfredsstille praksis.
1.5. Krav til ansvarshavende for fagområde.
C 2. Husbygging i betong, armert betong med mer krevende arbeider som vankeligere grunn og fundamenteringsforhold m.v.
a.Entreprenører som er godkjent etter lov om entreprenørvirksomhet med tilhørende forskrifter, datert h.h.v. 24. okt. 1952 og 19. juni 1970 i faggruppe C 2.
2. Unntakbestemmelser.

Bygghåndverkere kan innvilges ansvarsrett for mindre byggearbeid i størrelsesorden opp til enkle tomannsboliger dersom vedkommende kan dokumentere tilstrekkelig praktiske og teoretiske kunnskaper for å kunne påse at arbeidet blir riktig og fagmessig utført etter de krav som loven eller bygningsmyndighetene stiller. Bygghåndverkere kan ikke innvilges ansvarsrett for flere byggearbeider som pågår samtidig.

Selvbyggere kan innvilges ansvarsrett for mindre byggearbeider som garasjer, mindre tilbygg og enkle restaureringsarbeider, samt for grunnmur til egen bolig dersom det ikke er kompliserte konstruksjoner eller vankelige grunnforhold.

2.1. Bygningssjefen har i tilfelle rett til å kreve de nødvendige dokumentasjoner for vedkommendes sakkyndighet, herunder rett til å foreta den nødvendige eksaminasjon av søkeren om kunnskaper innenfor de søkte fagområder og kjennskap til gjeldende lover og forskrifter.
3. Ansvarsrettens omfang og beregning.
3.1. Den ansvarshavende må ved søknaden i hvert enkelt tilfelle forplikte seg til å følge approberte tegninger, bygningslovens bestemmelser og senere betingelser som måtte bli fastsatt.
3.2. Godkjennelse av ansvarshavende kan når som helst tilbakekalles så fremt vedkommende skulle vise seg uskikket eller uverdig. Dette gjøres gjeldende når f.eks. den ansvarshavende opptrer som stråmann for andre.
3.3. Når en byggherre ønker å skifte ansvarshavende før et byggearbeid er fullført, eller den ansvarshavende selv skulle ønske å trekke seg tilbake fra et ikke fullført arbeid, må dette skje ved skriftelig henvendelse til bygningssjefen med angivelse av grunnen til denne beslutning. Byggearbeidet vil i så fall måtte innstilles til ny ansvarshavende er godkjent.
3.4. Ansvarshavende forpliktelser overfor bygningsmyndighetene opphører ved utstedelse av ferdig attest.
3.5. Det må tilstrebes at det ved hvert enkelt byggearbeid bare er en ansvarshavende. Ved byggearbeid hvor ansvarshavende nødvendigvis må bli delt, bør en av de ansvarshavende være hovedansvarshavende.
4. Klagerett.
4.1. om klagerett ved behandling av ansvarsrettssaker gjelder bestemmelsene i bygningslovens § 17 og forvaltningslovens kap. VI.

(II 1982 s 170)

28. februar 1995 nr. 211.
Til § 103 nr. 1:

Når ikke annet er bestemt i reguleringsplan, skal tomt i tettbygd strøk være forsynt med gjerde mot veg, når den ikke er fullt utbygd til veglinjen. Det faste utvalg for plansaker kan bestemme at tomter innenfor samme område skal ha innhegning med enhetlig løsning mot veg. Kommunen kan påby at deler at eiendom innhegnes når den finner det nødvendig.

(II 1995 101)

28. februar 1995 nr. 211.
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd areal holdes i ryddig ordentlig stand. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd areal, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

(II 1995 101)

28. februar 1995 nr. 211.
Til § 107.

Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger ikke settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

I boligstrøk tillates ikke lysreklame, takreklame eller større reklameinnretninger. Mindre reklame for virksomhet i bygning som betjener strøket kan tillates. Reklame som etter kommunens skjønn virker sjenerende for beboerne i strøket kan forbys.

Skilt og reklame skal ha moderat størrelse, utforming og farver og harmonere med bygningen og omgivelsene ellers. Takskilt tillates ikke plassert på møne. På fredede eller bevaringsverdige bygninger tillates bare uthengsskilt eller mindre skilt på veggen for angivelse av virksomhet i bygningen.

Skilt, reklameinnretninger, reklamemarkiser eller lignende må ikke hindre ferdsel på veg eller annen offentlig grunn eller være til fare for omgivelsene. Skilt og reklameinnretninger må ikke komme i vegen for eller hindre innsyn til trafikkskilt eller andre offentlige skilt.

Fri høyde under uthengsskilt skal være minst 2,5 meter, og fremspringet maksimalt 1 meter. Fremspringet tillates ført frem til 0,5 meter fra ytterkant fortau.

(II 1995 101)

24. juni 1986 nr. 1489.
Til § 117.

I Moss kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra reguleringsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 515)