Vedtekter til bygningsloven for Namsos kommune, Nord-Trøndelag.

DatoFOR-0000-00-00-236
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1998-05-07-433
Endrer
Gjelder forNamsos kommune, Nord-Trøndelag
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Namsos

Kapitteloversikt:

Endret 1 sep 1982, 21 aug 1986 nr. 2334, 30 juni 1989 nr. 856, 7 mai 1998 nr. 433.

1. sept. 1982
Til § 12 nr. 4.

Sosialsjefen eller den han bemyndiger deltar i bygningsrådets møter på linje med rådets øvrige tjenestemenn.

15. juli 1982
Til § 14 nr. 2.
3.Delegasjon av bygningsrådets myndighet i mindre og kurante saker til administrasjonen - bygningslovens § 14, nr. 2.

Byggesaker som sendes inn til bygningsrådet og som i alle forhold tilfredsstiller gjeldende lover, forskrifter og vedtekter, kan når det gjelder mindre saker, behandles av bygningssjefen, jfr. bygningslovens §§ 84, 93 og 94.

Bygningssjefen kan således f.eks. ta stilling til og avgjøre:

1.Søknad om byggetillatelse for garasje og uthus under 30 m2.
2.Søknad om byggetillatelse for oppføring av mindre tilbygg.
3.Søknad om byggetillatelse for oppføring av bolighus i regulert strøk.
4.Søknad vedrørende fasadeendring, gjerde, forstøtningsmus og alle innvendige forandringer av eksisterende byggverk, med unntak av bruksendringer som krever tillatelse etter annen lov eller vedtekt.
5.Mindre vesentlige endringer av tegninger som tidligere er godkjent av bygningsrådet.
B.Videre delegeres til bygningssjefen den myndighet som er tillagt bygningsrådet i
-bygningslovens §§ 8, 63, 65, 66, 67, 68, 69, 71, 74, 80, 84, 85, 87, 88, 89, 90, 94, 95, 97, 98, 99, 100, 101, 102, 103, 107, 112 og 113.
-byggeforskriftenes kap. 14:11, 14:14, 14:16, 14:41, 26:12, 26:13, 31:23, 33:2, 33:5, 34:14, 34:23, 38:34, 38:6, 41, 42:2, 44:12, 45:21, 46:226, 49:121, 49:124, 49:126, 49:129, 49:232, 49:24, 49:253, 49:254, 49:284, 49:345, 55:452, 55:462 og 55:512.
-forskrifter for kloakkutslipp fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse, § 4, når det gjelder utslipp fra eksisterende bebyggelse.
-konsesjonsloven av 31. mai 1974, § 5, nr. 2 - bebygd tomt under 5 dekar. Bygningsrådets bekreftelse til søknad om konsesjon når det gjelder nødvendig størrelse av tomt og dens verdi i forhold til bebyggelsen.
C.Meddelelse om avgjørelse i henhold til punktene A og B refereres i første møte i bygningsrådet.

Saker avgjort av bygningssjefen etter ovennevnte bestemmelser kan påklages til fylkesmannen. Klagen behandles først av bygningssjef og bygningsråd, som begge kan omgjøre vedtaket.

14. feb. 1986 nr. 374.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 4. juli 1985, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 14. februar 1986.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger reguleringsplaner etter 1970.

Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:5.000, 1:10.000 og 1:100.000, gitt Miljøverndepartementets påtegning 14. februar 1986.

1.Byggeområder. Detaljert arealutnytting er vist på kart i målestokk 1:5.000, 1:10.000 og 1:50.000, gitt Miljøverndepartementets påtegning 14. februar 1986.
2.Jord-, skog- og naturområder. Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset av formål nevnt under pkt. 1.

III

Innenfor de områder som er beskrevet under nr. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1986 s 112)

14. feb. 1986 nr. 375.
Til § 21 første ledd bokstav b.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 4. juli 1985, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 14. februar 1986. Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. nr. II.

II

Følgende byggeområder omfattes av vedtekten:

A.Boligområder
1.Gullholmstrand vist på soneplan Namsos by
2.Høknesåsen/Husmyra vist på soneplan Namsos by
3.Vestbyen I vist på soneplan Namsos by
4.Kattmarkmoen II vist på soneplan Namsos by
5.Galthaugen III vist på soneplan Namsos by
6.Prestvika/Svartdalen vist på soneplan Spillum
7.Langøren vist på disposisjonsplan Bangsund
8.Alberthaugen vist på disposisjonsplan Bangsund
9.Andsneset/Lokkaren - Hovika (I) vist på disposisjonsplan Otterøya
10.Sørheim/Moan (IV) vist på disposisjonsplan Otterøya
11.Hasselberg/Skomsvoll (V) vist på disposisjonsplan Otterøya
12.Strandaskogen/Stranda-Hamnes (VI) vist på disposisjonsplan Otterøya
13.Fosslandsosen (VII) vist på disposisjonsplan Otterøya
14.Granli-Myrmørshaugen/Fosslandsosen (VII) vist på disposisjonsplan Otterøya
15.Hallaren-Åfjellet/Skorstad (VIII) vist på disposisjonsplan Otterøya
16.Enstad/Ltd. (IX) vist på disposisjonsplan Otterøya
17.Finnanger/Finnanger (XI T) vist på disposisjonsplan Otterøya 
B.Industriområder
1.Spillumstranda på nord-østre side av Rv. 17 vist på soneplan Spillum
2.Industriområde A vist på disposisjonsplan Bangsund
3.Industriområde B vist på disposisjonsplan Bangsund
4.Industriområde C vist på disposisjonsplan Bangsund
5.Osamyra (I) / Fosslandsosen (VII) vist på disposisjonsplan Otterøya
6.Nygård (XL) / Årnes (X) vist på disposisjonsplan Otterøya
7.Finnanger (XI R) / Innerbygda, Finnanger (XI) vist på disposisjonsplan Otterøya
8.Broem, vist på kartbilag nr. 5 i disposisjonsplan Otterøya som areal for mulig ilandføring av olje foruten petroleumsrelatert industri
9.Østervik, vist på kartbilag nr. 5 i disposisjonsplan Otterøya som areal for mulig ilandføring av olje foruten petroleumsrelatert industri. 
C.Offentlig areal
1.Høknesøsen vist på soneplan Namsos by
2.Daltrøa vist på soneplan Namsos by. 

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning 14. februar 1986.

III

I de planlagte byggeområder som er beskrevet under nr. II, kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV

Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, og vannforsynings-, kloakk-, eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke ut over 10 år.

(II 1986 s 113)

15. nov. 1973
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det , skal fastsetting av refusjon og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.
1. sept. 1982
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm.

Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunnkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

7. mai 1998 nr. 433
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse skal det gjøres rede for plassering av utendørsanlegg som nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, altså områder utenfor aktuell byggetomt, må dette dokumenteres særskilt. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger, parkering, leke- og friareal. Etter at planen er godkjent av kommunen, plikter eieren/festeren å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Arealet og anleggene som blir bebygd skal holdes forsvarlig vedlike. 

Parkeringsareal

1.Boligenhet på over 60 m² brutto golvareal skal ha parkeringsplass på egen tomt for 2 biler, alternativt på fellesareal for 1,5 biler. Selvstendig boligenhet på under 60 m² skal ha parkeringsplass for 1 bil på egen tomt eller på fellesareal. Rene hybler skal ha 0,5 oppstillingsplass per hybel på egen tomtegrunn eller på fellesareal.
2.Kontor- og forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for minst 1 bil per 50 m² bruksareal (BRA).
3.Industri- og verkstedbebyggelse skal ha oppstillingsplass for minst 1 bil per 100 m² bruksareal (BRA) eller minst 75 bilplasser per 100 ansatte. Det største utregnede antall plasser skal benyttes.
4.Lagerbygg skal ha 1 plass per 200 m² bruksareal (BRA).
5.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus eller andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha det antall oppstillingsplasser for biler som kommunen i hvert enkelt tilfelle krever.
6.Oppstillingsplass for tilhengere, campingvogner, hybelparkering m.v. må vises på fellesareal i boligfelt som omfatter mer enn 10 boligenheter der tomtearealene er av en slik størrelse at slik parkering ikke kan finne sted på egen tomt. Størrelsen på arealet settes til minimum 75 m² og økes med 1,5 m² for hver boligenhet over 10.
7.Det skal innenfor utenomhusarealet avsettes tilstrekkelig areal etter gjeldende retningslinjer for kjøretøys manøvrering, slik at ut- og innkjøringsforhold kan ivaretas på en forsvarlig og trafikksikker måte. Det må dessuten avsettes nødvendig areal for av- og pålessing der dette er nødvendig.
8.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler kan kreves etter antatt behov.
9.Ved bruksendring, jf §§ 93 og 87, gjøres bestemmelsene også gjeldende for bestående byggverk. 

Leikeareal:

Bestemmelser i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner med boliger:

1.Tomt for barnehage innreguleres i boligfelt for hver 200 bolig.
2.Balløkker skal anlegges i boligfelt med mer enn 50 boliger. I boligfelt med 100 boliger og mer skal 2 balløkker anlegges. Balløkker skal anlegges på en slik måte at de ikke forstyrrer omliggende boligbebyggelse. Plassen skal avsettes for fellesareal.
3.Kvartalslekeplasser for større barn skal anlegges for minst 200 boliger. Plassen skal ikke ligge mer enn 250 m fra angjeldende boliger. Plassen skal både ha harde og myke flater med lekeredskaper, sandkasser, bord, og benker. Størrelsen skal være mellom 1000 og 2000 m². Plassen skal avsettes som fellesareal.
4.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 10 bolig. Den skal være minst ca 75 m² med god solbelysning og med sandkasse, bord, og benker for barn og voksne. Plassen skal avsettes som fellesareal.
5.Der et område utbygges i flere etapper skal anleggelse av lekeplasser gjennomføres etter hvert og ferdigstilles før den etappevise innflytting.
6.Lekeplasser og friområder i boligfelt skal anlegges med trafikksikker atkomst.

(II 1998 370)

1. sept. 1982
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Endringene og de nye forskriftene trer i kraft 15. oktober 1982.

(II 1982 s 578)

7. mai 1998 nr. 433
Til § 76.

Ved boligbygging kan kommunen kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasjen(e) være innpasset i planene, selv om garasjen(e) ikke blir bygget samtidig med boligen.

(II 1998 370)

7. mai 1998 nr. 433
Til § 78 nr. 1 tredje ledd

Kommunen kan forby at bedriftsanlegg, opplag, og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område. Kommunen kan også henvise slik virksomhet til spesielle områder i kommunen.

(II 1998 370)

1. sept. 1982
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal foruten § 81, første ledd, også følgende bestemmelser gjelde: §§ 66, 71, 2. ledd, 89, 90, 91, 92, 94 og kapitlene XV og XVI. Senest 3 uker før det settes igang byggearbeid på nybygg eller tilbygg til driftsbygninger for jord- og/eller skogbruk skal det sendes melding til bygningsrådet. Meldingen skal være vedlagt situasjonsplan, tegninger og nabovarsel.

26. aug.1982
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan og på grunnlag av endelig reguleringsplan eller disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 50 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand eller nærmere riksveg enn 30 m og veg åpen for allmenn ferdsel enn 12,5 m målt horisontalt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som er nevnt i nr. 1 skal foruten bygningslovens bestemmelser i kap. III og IV og § 65 første ledd og § 68 også gjelde §§ 63, 66, 70, 71, 72, 73, § 74 nr. 2, § 75 nr. 1, §§ 78, 87, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 109 og kap. XV og XVI.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.

(II 1982 s 571)

15. juli 1982
Til § 93.

Bygningslovens § 93, første ledd gjelder ikke for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen og som:

a.ikke har større grunnflate enn 10 m2.
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 m.
c.ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.
d.plassering må tilfredsstille bygningslovens § 70, naboer må varsles, jfr. bygningslovens § 94.

Disse vedtekter trer i kraft straks de er vedtatt av kommunestyret.

(II 1982 s 690)

Til § 103 nr 2:

Kommunen kan frita for plikt til innhegning etter loven. Kommunen kan dessuten forby innhegning innen fellesområder og områder som hører til rekkehusbebyggelse samt innhegning rundt hytter/hyttetomter.

(II 1998 370)

15. nov. 1973
Til § 107.
1. Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kapittel XVI. Tillatelse kreves ikke for mindre skilt, mindre reklameinnretninger o.l. som settes opp på byggverk eller innhegning. Tillatelsen kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.
2. Reklameinnretninger. Områdehensyn
2.1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2. I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres reklame som virker dominerende.
2.3. Innenfor særpregede og historiske interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4. I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet.
2.5. I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6. På parkeringsplasser, rivningstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7. Lysreklame må ikke oppføres med unntak av områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
3. Formingskriterier
3.1. Skilt og reklameinnretninger må utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn, jf plan- og bygningsloven § 74 nr. 2. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt.
3.2. Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3. Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk, gesims eller som bånd langs baldakin (takutstikk over fortau).
3.4. Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.
3.5. For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.
3.6. Innen kommunen må det ikke oppføres skilt, reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn 10 m².
3.7. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m, og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fra horisontal avstand til fortauskant.
3.8. Markiser skal avgrenses til vindusåpninger.
3.9. Transparenter må ikke bryte med det arkitektoniske uttrykk på den bygning eller bakgrunn de tilhører.
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som er nevnt i første eller annet ledd, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare, kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

(II 1998 370)

21. august 1986
Til § 117.

I Namsos kommune kan det i 3 år fra kommunestyrets vedtak vedrørende denne forskrift ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i lov nr. 77, plan- og bygningslov av 14. juni 1985, §§ 84 og 93, uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven, er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1987 s 2)

30. juni 1989 nr. 856.
Til § 117.

Namsos kommunestyre har 29. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 21. august 1986 nr. 2334 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har 30. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 261)