Vedtekter til bygningsloven for Narvik kommune.

DatoFOR-0000-00-00-238
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1993-01-14-68.
Endrer
Gjelder forNarvik kommune, Nordland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Narvik

Kapitteloversikt:

Endret 27. juni 1991 nr. 1007, 14. januar 1993 nr. 68.

19. mai 1972
Til § 1 i lov av 21. des. 1956
1.Den ved kongelig resolusjon 10. mars 1972 vedtatte sammenslutning av Narvik bykommune og Ankenes herredskommune i Nordland fylke til én bykommune gjennomføres fra 1. januar 1974.

Navnet på den nye kommunen fastsettes til Narvik.

Sammenslutningen trer i kraft fra 1. januar 1984.

(I 1972 s 673)

10. okt. 1974
Til § 10 nr. 1.

Bygningsrådet skal ha 9 medlemmer med varamenn som velges av kommunestyret

(II 1974 s 247)

23. april 1982 Nr. 875.
Til § 21 første ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Narvik kommune, vedtatt av Narvik kommunestyre 26. juni 1980, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 23. april 1982.
II.Vedtekten omfatter hele Narvik kommune.
III.Arealdisponeringen og grenser for områdene er vist på oversiktskart, M = 1:50.000, datert 6. september 1977, med justeringer pr. 26. juni 1980, og følgende soneplaner i M = 1:10.000, med justeringer pr. 26. juni 1980: S1. Herjangen (20. oktober 1976), S2. Bjerkvik (7. september 1976), Øyjord (9. september 1976), S4. Trældal (9. september 1976), S5. Hergot/Tyttebærvik (8. september 1976), S6. Fagerjord/Strømsnes (10. september 1976), S7. Djupvik (8. september 1976), S8. Narvik/Fagernes (9. september 1976), S9. Beisfjord (9. september 1976), S10. Ankenesstrand/Håkvik (8. september 1976), S11. Elvegard (23. september 1977) og S12. Vassdal (28. mars 1977).

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning 23. april 1982.

IV.Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II og III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingsdatoen.

(II 1982 s 368)

27. sept. 1976
Til § 48 nr. 3.

Av de utgifter eier (fester) plikter å refundere i medhold av § 46 nr. 1 fordeles 2/3 i forhold til eiendommens tillatte utnytting (brutto golvareal) og 1/3 i forhold til eiendommens netto areal.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1976 s 298)

6. mars 1984
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og

b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm.

Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og

c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes ved like av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

Vedtekten trer i kraft 1. april 1984.

(II 1984 s 168)

16. juni 1982
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

For avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov gjelder følgende regler:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannnen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller et fellesareal for flere tomter etter følgende fordeling:
A.For forretningsareal - en bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen.
B.For kontorareal - en bil pr. 75 m golvflate i bebyggelsen.

Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planen.

3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelser som i punkt 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle krever.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

(II 1982 s 439)

16. juni 1982
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1982 s 439)

28. mars 1983
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål kan bare skje i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan, og bare etter endelig reguleringsplan eller etter disposisjonsplan, og bare etter endelig reguleringsplan eller etter disposisjonsplan godkjent av fylkesmannen.
2.I kommunen tillates ikke bygning, som nevnt i nr. 1, oppført nærmere vassdrag enn 50 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand eller nærmere veg åpen for allmen ferdsel enn 30 m, målt horisontalt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som nevnt i nr. 1, skal foruten bygningslovens bestemmelser i kap. III, IV §§ 65 og 68, også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94 og kap. XV og XVI. For hyttegrender og hyttekonsentrasjoner skal bygningslovens §§ 66 nr. 2 og § 75 gjelde.

Etter at bygningsrådet har hatt anledning til å uttale seg, avgjør kommunestyret om ansamling av hytter er av en slik størrelsesorden at det foreligger hyttegrend, hyttekonsentrasjon etter denne vedtekt.

4.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.
5.Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Ankenes kommune, stadfestet 19. mars 1978.

(II 1983 s 234)

27.juni 1991 nr. 1007
Til § 85.

Fastsatt av Narvik kommunestyre 27. juni 1991 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 85, 3. ledd.

1.Denne vedtekt er hjemlet i plan- og bygningslovens § 85 og gjelder for hele Narvik kommune.
2.Vedtektene gjelder grunneiernes/tomtefesternes disponering av eiendom til plassering av campingvogner og bobiler.

Denne vedtekt gjelder ikke for plassering av egen campingvogn/bobil på egen boligeiendom som er bebygd med småhus som helårsbolig.

Denne vedtekt gjelder ikke feriegjesters campingvogn/bobil plassert på gårdsplass i tilknytning til egen boligeiendom som er bebygd helårsbolig.

Vedtekten gjelder ikke for innretninger på bygge- eller anleggsplass.

Vedtekten gjelder bare for campingvogner/bobiler og ikke for vogner til andre formål.

3.Uten søknad tillates parkering av campingsvogner/bobiler i inntil 3 dager i samme område.

Plassering av campingvogner/biler for et tidsrom f.o.m. 3 dager og inntil 3 måneder skal på forhånd meldes til bygningsrådet. Meldingen skal være skriftlig og inneholde de opplysninger som kreves i etterfølgende pkt. 4. Plassering av campingvogner/bobiler kan foretas 3 uker etter at meldingen er mottatt av bygningsrådet. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet forlenge fristen med ytterligere 3 uker. Bygningsrådet kan gi de pålegg som finnes nødvendig for at plasseringen av campingvogner/bobiler kan bli forsvarlig.

4.Plassering og bruk av campingvogner/bobiler utover 3 måneder.

Plassering av campingvogner/bobiler utover 3 måneder skal på forhånd være godkjent av bygningsrådet.

Av søknaden må følgende framgå:

-Navn på grunneier/søker
-Plasseringssteder angitt på økonomisk kartverk i målestokk 1:5.000.
-Eiendommens gnr. og bnr.
-Avkjørselsforhold og biloppstillingsplass og også evt. tillatelse til bruk av privat veg der dette er nødvendig.
-Hygieniske forhold som vannforhold, utslagsvann, toalettforhold og tømming av toalett.
-Fjerning av avfall.
-Om plasseringsstedet ligger utenfor nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningsanlegg.
-At varsel til naboer og gjenboere er gitt, og at det ikke foreligger noen innsigelser fra disse.
-Datert tidsrom for den perioden søknaden gjelder.
-Av søknader som kun omfatter vinterhalvåret skal det fremgå om det kun greier seg om vinteropplag eller ikke.
5.Ved behandling av søknader etter pkt. 4, vil bygningsrådet forelegge saka for andre særorganer med gjeldende lover. I den grad bygningsrådet mener det er nødvendig, skal også meldinger etter pkt. 3 kunne forelegges andre særorganer i overensstemmelse med gjeldende lover.

Ved behandling av søknad skal bygningsrådet påse at plassering av campingvognen(e)/bobilen(e) og aktiviteter tilknyttet denne (disse) ikke blir til unødig eller urimelig sjenanse for naboer og deres eiendommer.

Videre kan bygningsrådet vurdere om plassering av campingvognen(e)/bobilen(e) og aktiviteter tilknyttet denne (disse) er til hinder for den allmenne ferdsel eller friluftsliv til lands eller til vanns eller på annen måte fører til vesentlige ulemper for omgivelsene eller blir skjemmende for landskapsbildet.

Flere enkeltsøknader kan behandles under ett og som en fellesløsning for hver enkelt eiendom.

6.Etter å ha innhentet uttalelse fra andre særorganer og faste utvalg, kan bygningsrådet, når særlige grunner foreligger, etter søknad dispensere fra denne vedtekt.

Grunneier/fester plikter å fjerne vognen/bobilen når perioden det er gitt melding om etter pkt. 3 eller gitt tillatelse til etter pkt. 4, er over.

7.Plassering og bruk av campingvogn/bobil tillates ikke i noen av etterfølgende områder i Narvik kommune:
-Nedslagsfeltet for vannverk og i nærområder ved vanninntak.
-Områder som har særlig verdi for viltet.
-Vernede områder eller områder som er foreslått vernet, og nært opp til fredede fornminner og kulturminner.
-Strandområder som er mye brukt i fritidssammenheng må ikke blokkeres for fri ferdsel.
-Viktige vinterbeiteområder og områder som utgjør flytteleier/trekkleier for reindrifta.
-Dyrka jord.
-Skogplantefelt.
-I inngjerda beiteområder.
-Nærmere enn 50 meter fra inngjerda beiteområder.
-Områder som har særlig verdi som beiteområde for husdyr.
8.Overtredelse av disse vedtekter er i henhold til plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 110 straffbart.

(1992 241)

14. januar 1993 nr. 68.
Til § 107 første ledd skal lyde:
1.Innen kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at bygningsrådet på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.
2.Skilt/reklame i form av horisontale lyskasser skal fortrinnsvis ikke benyttes. De tillates ikke benyttet på fredede eller bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer. På andre bygninger skal slike skilt ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 meter, eller en rimelig del av fasaden som virksomheten disponerer.
3.Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1 meter.

På fredede eller bevaringsverdige bygninger skal skiltets maksimale flate være 0,6 m² pr side.

4.Skilt på gesims eller takflate tillates ikke på fredede bygninger eller bevaringsverdige bygninger. På andre bygg kan skilt på gesims eller takflate tillates dersom det ikke danner silhuett mot himmelen, og lages av frittstående bokstaver.
5.Skilt skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygninger og miljøet for øvrig.

(1993 31)