Vedtekter til bygningsloven for Balsfjord kommune, Troms

DatoFOR-0000-00-00-24
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-07-17-864
Endrer
Gjelder forBalsfjord kommune, Troms
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Balsfjord

Kapitteloversikt:

Endret 9. mai 1986 nr. 1182, 17. juli 1989 nr. 864.

11. juni 1985 nr. 1250
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Balsfjord kommune, vedtatt av Balsfjord kommunestyre den 19. desember 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 11. juni 1985.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen med unntak for de områder der det foreligger stadfestet reguleringsplan.

III

Vedtektsområdet og arealbruken er vist på kommunekart i målestokk 1:100.000 og soneplankart for Storsteinnes, Nordkjosbotn, Laksvatn og Meistervik, i målestokk 1:5.000, Miljøverndepartementets påtegning 11. juni 1985.

1.Byggeområder
A.Boligområder.
1.Soneplan Storsteinnes dat. 5. oktober 1979
2.Soneplan Nordkjosbotn dat. 27. september 1979
3.Soneplan Meistervik dat. 5. februar 1976
4.Soneplan Laksvatn dat. 11. mars 1976 
B.Industriområder
1.Soneplan Storsteinnes dat. 5. oktober 1979
2.Soneplan Nordkjosbotn dat. 27. september 1979
3.Soneplan Meistervik dat. 5. februar 1976
4.Soneplan Laksvatn dat. 11. mars 1976
5.Industriområde Bergneset. Med slik grensebeskrivelse: «Hele eiendommene 34/19 og 34/33 i Balsfjord kommune».
6.Industriområde Spildra. Med slik grensebeskrivelse: «I nord fra sjøen langs grensen mellom eiendommene 77/4,8 og gnr.bnr. 77/9. Mot øst fylkesveg sørover til der Spilderelva krysser fylkesvegen. Videre mot vest og syd, Spilderelva, til dens utløp i Spilderbukta. Fram til utgangspunktet i nord er det sjøen som avgrenser området.» (Tilsammen 2.100 da). 
C.Områder for offentlig bebyggelse, forretningsmål etc.
1.Soneplan for Storsteinnes dat. 9. oktober 1979
2.Soneplan for Nordkjosbotn dat. 7. mars 1979
3.Soneplan for Meistervik dat. 5. februar 1976
4.Soneplan for Laksvatn dat. 11. mars 1976
5.Industriområde Bergneset se pkt. 9.5. 
2.Jord, skog og naturområder.

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset av formål nevnt under pkt. 1.

IV

Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. II og III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V

Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten. Veiledende retningslinjer for bygningsrådets dispensasjonspraksis er vedtatt av Balsfjord kommunestyre og tatt med som vedlegg til vedtekten.

VI

Denne vedtekten trer i kraft straks, og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1985 s 360)

26. mai 1967
Til § 49 nr. 2.

Ved utlikning av refusjon for kommunens utgifter til veg og kloakk, skal legges til grunn utgiftsoverslag etter de faste priser som er fastsatt i departementets normalvedtekt tabell 1 og 2 klasse I og II.

(I 1967 s 1113)

26. mai 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1113)

26. mai 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 1113)

26. mai 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg oppparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(II 1967 s 1113)

26. mai 1967
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

Bestemmelser for avkjøsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hverannen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene bør innhentes fra sakkyndige før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold bør innhentes fra sakkyndige før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for en bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelse som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjledende skal ha oppstillingsplass for biler og ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1967 s 1113)

26. mai 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 1113)

26. aug. 1982
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og lignende bygninger som bare er beregnet på å beboes i kortere tidsrom samt fradeling og bortfesting av tomter til samme formål, kan bare foretas etter endelig reguelringsplan.
2.For bygninger som er nevnt under pkt. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og §§ 65 og 68 også gjelde § 66 nr. 1, §§ 70, 71, 72, 73, § 74 nr. 2, § 87 nr. 1 og 2, §§ 93, 95 og 109 og kap. XV og XVI.
3.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet for enkelttomter/enkelthytter dispensere fra bestemmelsene ovenfor.

Generalplanutvalget skal gi uttalelse til søknader om dispensasjon fra pkt. 1.

4.Kommunestyret kan utferdige nærmere regler om hyttebygging, jfr. bygningslovends § 74 nr. 2.

(II 1982 s 571)

9. mai 1986 nr. 1182.
Til § 117.

I Balsfjord kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeide eller tiltak som nevnt i samme lov §§ 84 og 93 uten samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplanene.

Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planlegging.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 390)

17. juli 1989 nr. 864.
Til § 117.

Balsfjord kommunestyre har 22. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 9. mai 1986 nr. 1182 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Troms har 17. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 263)