Vedtekter til bygningsloven for Nes kommune

DatoFOR-0000-00-00-242
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2002-07-05-884
Endrer
Gjelder forNes kommune, Buskerud
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Nes

Kapitteloversikt:

Endret 9 mai 1984 nr. 1099, 26 juni 1986 nr. 1651, 5 juli 2002 nr. 884.

11. feb. 1986 nr. 369.
Til § 21 første ledd bokstav a.

I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 24. november 1983, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 11. februar 1986.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger reguleringsplaner og disposisjonsplaner etter vedtekt til bygningslovens § 82, godkjent av fylkesmannen.

Arealbruken i vedtektsområder er vist på generalplankart i målestokk 1:50.000, samt følgende soneplankart i målestokk 1:5.000

-soneplan for Nesbyen
-soneplan for Bromma
-soneplan for Svenkerud
-soneplan for Rukkedalen
-soneplan for Bergheim
-soneplan for Ødegårdene

Kartene er datert 29. juni 1983 og gitt Miljøverndepartementets påtegning 11. februar 1986.

III

Innenfor de områder som er beskrevet under nr. II kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1986 s 106)

16. september 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommune eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjon.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1425)

15. okt. 1983
Til § 67:

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a)Opparbeidet og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidet i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b)hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c)hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd a.

Vedtekten trer i kraft 15. oktober 1983. Vedtekten av 16. september 1966 oppheves fra samme dag.

(II 1983 s 560)

16. september 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og (reguleringsplaner) skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

(I 1966 s 1425)

16. desember 1969
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved anmeldelse av bygninger skal garasjeplass være tatt med i planløsningen for eiendommens bebyggelse.

16. desember 1969
Til § 81.

For husvære for skogdrift og seterbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapittel III og IV og § 65 også §§ 66 nr. 1, 70, 71, 72, 93 og 94 samt kapittel XV og XVI.

(I 1969 s 1554)

2. mars 1973
Til § 82.
1.Fradeling eller bortfesting av tomter, herunder punktfesting, og bygging av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. samt tilhørende uthus kan skje bare i de deler av kommunen som på kart datert 20 august 1966 er merket A, B og C.
2.
a.Innen områdene A, B og C kan fradeling eller bortfesting, herunder punktfesting, av hyttetomter og oppføring av hytter m.v., bare skje etter reguleringsplan stadfestet av departementet, eller etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
b.Fra vassdrag (elv, bekk, tjern eller innsjø) skal avstanden til tomtegrense være minst 20 meter, og til bygninger som nevnt minst 50 meter.
c.Når særlige grunner foreligger og det etter bygningsrådet skjønn finnes ubetenkelig, kan bygningsrådet tillate enkelte hyttetomter fradelt eller bortfestet og bebygd uten at slik plan foreligger.
d.Fradelte hyttetomter kan bare bebygges med en hytteenhet samt tilhørende uthus.

På tidligere bebygde tomter tillates det ikke oppført ytterligere hytter eller anneks.

Fradelte hyttetomter tillates ikke delt.

3.For bygninger som nevnt under nr. 4 skal bygningsloven gjelde fullt ut §§ 66 nr. 1 om adkomst, 74 nr. 1 om planløsning, 77 om utførig av byggearbeid og godkjenning og kontroll av materialer, 97 om kontroll med byggearbeid og 99 om ferdigattest skal dog bare gjelde for områder med sterk utnytting og områder i tilknytting til helårsbebyggelse og når det foreligger område med sterk utnytting etter denne vedtekt.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging. Reglene skal godkjennes av fylkesmannen.

(I 1973 s 289)

5. juli 2002 nr. 884
Til § 107.
§ 1.Formål

Vedtekten har som formål å sikre en estetisk vurdering og utforming av de felles omgivelser og offentlige rom i Nes kommune som påvirkes av skilt og reklameinnretninger.

§ 2.Estetikk

Skilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn, både i seg selv og i forhold til omgivelsene, og de skal ikke virke sjenerende. I vurderingen skal det legges stor vekt på forholdet til natur, miljø, bebyggelse, arkitektoniske elementer, grafisk design, lys- og fargebruk, materialvalg og en kvalitetsmessig god og sikker utførelse. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret.

§ 3.Søknad
1.Innen hele Nes kommune må skilt og reklameinnretninger ikke settes opp uten at kommunen etter søknad på forhånd har gitt tillatelse, jf. plan- og bygningsloven kapittel XVI. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom. Reklameinnretninger under 0,5 m² er ikke søknadspliktige, men omfattes like fullt av de materielle krav i denne forskrift. Ved oppsetting av reklameskilt over 0,5 m² får bestemmelsen om nabovarsel i plan- og bygningsloven tilsvarende anvendelse.
2.Ved søknad skal det oppgis hvem som er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene for at bestemmelsene i vedtekten skal følges. Søknaden skal ha en visuell presentasjon som klart viser skilt eller reklameinnretningens størrelse og utforming både i seg selv og i forhold til omgivelsene.
§ 4.Områdehensyn
1.Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.Utenfor tettbebygd strøk, jf. vegtrafikklovens def., er det ikke tillatt å oppføre/hensette frittstående reklameskilt. Det er heller ikke tillatt å oppføre/hensette frittstående reklameskilt i: åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker, friområder, grøntbelter, utmark eller andre lignende områder.
3.I regulerte/rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre skilt på forretninger, kiosker og lignende kan føres opp dersom det etter kommunens skjønn ikke sjenerer boligene. Lysreklame tillates ikke.
4.Kommunen skal se hen til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre og det omliggende miljø, så vidt mulig bevares. Skilt og reklameinnretninger skal i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger være underordnet disse hensyn. Dette gjelder uansett reklameinnretningens størrelse og utforming, og det skal tas hensyn til innbyrdes forhold mellom de aktuelle skilt og reklameinnretninger.
5.Der det er flere virksomheter skal informasjons- og henvisningsskilt så langt praktisk mulig være samlet i felles presentasjon. Det kan være et felles, fleksibelt skiltsystem, hvor enkeltbedriftenes varierende logoer og farger er underordnet eller sløyfet. Fellespresentasjonen skal ikke være dominerende og skal ikke benyttes for vare- eller tjenestetilbud.
6.Turskilt og lignende som settes opp ved turveier, skiløyper og stier skal fortrinnsvis være i tre med pregede symbol og/eller bokstaver. Informasjonstavler i tilknytning til nevnte områder skal utføres i rammeverk av tre.
§ 5.Reklametavler og frittstående søyler
1.Tavler som ikke er i bruk skal rengjøres eller fjernes.
2.Tilfeldig reklame tillates bare på frittstående søyler og innretninger som er bestemt for slik bruk.
3.Frittstående søyler og innretninger skal ved sin utforming, størrelse og plassering passe sammen med stedets miljø.
§ 6.Skilt og arenareklame
1.Reklameskilt som plasseres på veggflate skal ikke dekke, dominere eller forringe viktige elementer/motiv i fasaden. Skilt skal ikke være sammenhengende over hele fasaden og tillates ikke satt opp på møne, takflate eller gesims.
2.Kommunen kan ut fra hensyn til lokal tilpassing kreve at nye skilt lages i tre med pregede bokstaver eller symboler. Disse kan tillates belyst.
3.Kommunen kan kreve at skilt på varehus skal ha en ensartet skiltutforming.
4.Arenareklame som er orientert inn mot selve området tillates, dersom den ikke ved størrelse, antall, utforming og belysning er skjemmende eller til sjenanse for det omkringliggende miljø.
§ 7.Henvisningsskilt
1.Henvisningsskilt kan ikke settes opp uten tillatelse fra kommunen eller vegvesenet. I områder der det er aktuelt med mange skilt, kan kommunen kreve at disse erstattes av opplysningstavle eller en henvisning til slik.
2.Hensvisningsskilt skal være ensartet. Standardiserte symboler skal benyttes.
3.Det må skilles mellom henvisningsskilt og reklameskilt. Skilt med bedriftsnavn og åpningstider for servicebedrifter med tilknytning til turisme i utmark skal ikke betraktes som reklameskilt.
§ 8.Lysskilt
1.Nye lysskilt tillates i utgangspunktet ikke. Nye skilt kan eventuelt belyses med spotlight.
2.Blinkende eller bevegelige skilt er ikke tillatt.
3.Belysningsarrangement som ikke fungerer fullt ut, skal slokkes inntil vedlikehold er utført.
4.Generelt aksepteres ikke lyskasser. Unntak kan gjøres dersom arkitektoniske forhold tillater det, og lyskassen er utformet med lukket front og sider, slik at bare tekst eller symbol gir lys.
§ 9.Uthengsskilt
1.Plassering av uthengsskilt fra forskjellige forretninger på samme fasade skal samordnes.
2.For hver forretning/bedrift tillates bare ett uthengsskilt og ett veggskilt som hovedmarkering. Unntak kan gjøres for større eiendommer med fasader mot flere fortau eller gater.
3.Skiltet skal ikke ha en større bredde enn 1 meter, ikke være større enn 0,5 m² og skal ha en fri høyde over bakken på minst 2,5 meter.
§ 10.Markiser

Markiser skal være tilpasset bygningens arkitektoniske utforming og farger, og skal ikke være til hinder for gående/syklende.

§ 11.Gatebukker, løse stativer og lignende
1.Gatebukker, løse stativer og lignende skal plasseres maksimalt 1 meter fra veggliv og slik at de ikke er til hinder for gående eller for vedlikeholdet av fortauet. Det skal tas spesielt hensyn til svaksynte og bevegelseshemmede. Gatebukker tillates ikke utsatt der fortauet er smalere enn 3 meter.
2.Gatebukker, løse stativ og lignende skal ikke stå fremme utenom forretningens åpningstid.
§ 12.Plakater
1.Plakater må kun brukes på en slik måte at de ikke dominerer eller på annen måte forringer helhetsinntrykket av bygningen. Tilbudsplakater i vinduet skal begrenses.
2.Det er ikke tillatt å henge opp plakater for arrangement, kampanjer og lignende på gjerder, trær/stolper og husvegger. Slike skal settes opp på egne reklametavler.
3.Plakater skal fjernes av arrangør straks arrangementet er over.
§ 13.Vindusreklame

Vindusreklame omfattes av vedtekten, såfremt det ikke er en naturlig del av en skiftende vindusutstilling.

§ 14.Fjerning

Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre skilt og reklameinnretninger som er i strid med denne vedtekt.

§ 15.Dispensasjon

Kommunen kan gi dispensasjon fra denne vedtekt når det foreligger særlige grunner.

§ 16.Ikraftsetting

Vedtekten trer i kraft ved kunngjøring.1

115 aug 2002.

(II 2002 hefte 5).

26. juni 1986 nr. 1651
Til § 117.

I Nes kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplanen. Det samme gjelder andre tiltak herunder fradeling, som i vesentlig grad kan vanskeliggjøre planen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 558)