Vedtekter til bygningsloven for Nesodden kommune.

DatoFOR-0000-00-00-244
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1990-01-03-32
Endrer
Gjelder forNesodden kommune, Akershus fylke
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Nesodden

Kapitteloversikt:

Endret 16. mars 1988 nr. 268, 3. januar 1990 nr. 32.

19. okt. 1984 nr. 1780.
Til § 21 første ledd, bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Nesodden kommune, vedtatt av Nesodden kommunestyre 7. februar og 14. mars 1974, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet den 8. oktober 1981.

II. Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger reguleringsplan.

III. Vedtektsområdet er vist på vedlagte kart i målestokk 1:10.000 datert 9. mars 1983. Det omfatter alle arealer innenfor kommunegrensen, med unntak av de som er omtalt under pkt. II og som er vist med gul farge på kartet.

IV. Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI. Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1984 s 482)

19. okt. 1984 nr. 1781.
Til § 21 første ledd, bokstav b.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Nesodden kommune, vedtatt av Nesodden kommunestyre 7. februar og 14. mars 1974, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet den 8. oktober 1981.

II. Vedtekten omfatter de planlagte byggeområder som er vist på kart i målestokk 1:10.000 datert 9. mars 1983 med unntak av områder som er utbygd etter 1974. Avgrensing av unntaksarealene er vist på kartet med grønn krysskravur.

III. I de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. II ovenfor, kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV. Denne generalplanvedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsyning-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke over ti år.

(II 1984 s 483)

30. april 1973
Til § 52 nr. 1.

Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26, nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

(I 1973 472)

16. mars 1988 nr. 268
Til § 63 nr. 3.

Eiendom må ikke deles på en slik måte at det ved delingen oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller vedtekt. Heller ikke må eiendom deles slik at det dannes tomter som etter bygningsrådets skjønn er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse eller form. Bygningsrådet kan sette som vilkår for å gi delingstillatelse at eiendommer som har samme eier og som skal nyttes under ett, blir sammenføyd i grunnboka, jfr. lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) § 4-3. Før tillatelse gis, skal bygningsrådet dessuten påse at det foreligger nødvendig samtykke til deling etter annen lovgivning, jfr. § 95 som gis tilsvarende anvendelse så langt den passer.

Vedtekten trer i kraft fra 15. april 1988.

(II 1988 s 162)

Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning. 

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1985 s 359)

3. januar 1990 nr. 32.
Til § 69 nr. 3:

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1.

Etter at planen er godkjent, plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold.

Ved behandling av byggesaker skal parkeringsarealene være ferdig opparbeidet før brukstillatelse/ferdigattest kan gis.

Følgende krav stilles til parkeringsplasser:

1.Kontor

1 p-plass/30 m² (brutto golvflate regnet etter NS-3940). For offentlige kontorer økes parkeringskravet med 40 %.

2.Sentrumsbygg

Bygg med blandede aktiviteter, 1 p-plass pr. 20 m². (Kontor, forretninger, kafé m.m.)

3.Forretning

1 p-plass/30 m². Areal til lasteplass kommer i tillegg.

4.Produksjon/lager/service

1 p-plass/90 m² (brutto golvflate) eller 0,6 p-plasser/ansatt.

Areal til lasteplass kommer i tillegg. Det normtall velges som gir best uttrykk for parkeringsbehovet der hvor man har opplysninger både om brutto golvflate og antall ansatte.

5.Skole

0,2 p-plasser/elev (videregående)

0,6 p-plasser/ansatt (barneskoler/videregående)

6.Kirker/kino/teater

0,1 - 0,4 p-plasser/sitteplass.

7.Hoteller

0,3 - 1,0/0,5 pr. rom/ansatt

8.Idrettsanlegg

0,15 - 0,4/tilskuer

9.Sykehus

0,8 - 1,0/seng

10.Boliger

Frittliggende eneboliger, 2 parkeringsplasser pr leilighet. For innpassing av hybel/generasjonsleilighet kreves 1 ekstra parkeringsplass.

Småhus/rekkehus/terrasse, med parkering i større fellesanlegg, 2,0 plasser pr. leilighet, og 1,8 plasser for to-roms leiligheter og for blokkbebyggelse.

Garasjer kan bygges på den ene av to parkeringsplasser, det må da påsees at garasjen ikke beslaglegger areal til den andre p-plassen.

(II 1990 3)

30. april 1973
Til § 74 nr. 2.

Bygningsrådet skal se til at ethvert arbeid som omfattes av lovens § 93 blir planlagt og utført slik at det etter rådets skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.

Bygningsrådet kan treffe bestemmelse om takform, fasademateriale og farge m.v.

(I 1973 472)

10. juni 1985 nr. 1249
Til § 76.

For all boligbebyggelse skal det være sikret nødvendig garasjeplass. Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasje være innpasset i planen selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen.

(II 1985 s 359)

10. juni 1985 nr. 1249
Til § 81.

Driftsbygninger for jord- eller skogbruk som ikke er innredet til beboelse, må ikke føres opp nærmere nabogrensen enn 15 m og ikke nærmere offentlig veg enn bestemt i vegloven eller i reguleringsplan. Når særlige grunner taler for det, og det finnes forsvarlig med hensyn til brannsikkerhet og helsemessige forhold, kan bygningsrådet tillate en avstand til nabogrense ned til 5 m. Driftsbygninger av tre over 250 m² må ikke føres opp nærmere annen bebyggelse enn 10 m. Departementet kan gi forskrifter til sikring mot brann.

Ellers gjelder lovens og vedtektenes bestemmelser fullt ut.

Vedtektene trer i kraft 1. juli 1985.

(II 1985 s 359)

10. juni 1974
Til § 82.
1.Fradeling av tomt for og oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus, kan bare skje i samsvar med stadfestet reguleringsplan. Det samme gjelder tilbygg og ombygging av bebyggelse som nevnt.
2.For bebyggelse som nevnt under nr. 1 gjelder bygningsloven fullt ut.

(II 1974 s 137)

30. april 1973
Til § 107.

Lysreklame, takreklame, uthengsskilt, automater, reklame på støttemur eller innhegning, samt frittstående reklameskilt eller liknende innretning må ikke oppsettes uten at bygningsrådet på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelsen kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

Forhåndstillatelse etter første ledd kreves ikke for skilt flatt på vegg og mindre reklame direkte på vegg.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan bygningsrådet gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første eller annet ledd, når den etter rådets skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virke sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra rådet.

Disse vedtekter trer i kraft og gjelder fra departementets stadfesting.

Samtidig oppheves tidligere stadfestede bygningsvedtekter for Nesodden kommune.

(I 1973 s 472)

19. juni 1986 nr. 1349.
Til § 117.

I Nesodden kommune kan det i 3 år fra ikrafttredelsen av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes i verk tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet, før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan.

Det samme gjelder andre tiltak herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Plankravet forutsettes å virke for hele kommunen med unntak av de viste områder med betegnelse 1 til og med 31 i plankart M= 1:10.000 datert 2. april 1986, bygnings- og reguleringsavdelingen.

(II 1986 s 451)