Vedtekter til bygningsloven for Nesset kommune.

DatoFOR-0000-00-00-246
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1985-10-11-2001
Endrer
Gjelder forNesset kommune, Møre og Romsdal
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Nesset

Kapitteloversikt:

Endret 23.01.1978

11. okt. 1985 nr. 2001.
Til § 21 fyrste ledd bokstav a.

I.

Denne generalplanvedtekta knyter seg til generalplan vedteke av kommunestyret 24. januar 1984, og slik den er godkjend av Miljøverndepartementet 11. oktober 1985.

II.

Vedtekta gjeld heile kommunen, med unntak for område der det ligg føre reguleringsplan.

Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:100.000, 1:20.000 og 1:10.000, dagsett 5. april 1984, og gitt Miljøverndepartementet si påteikning 11. oktober 1985.

Arealbruken er slik:

1.Byggjeområder for boligbygg og sentrumsorientert virksomhet. Detaljert arealutnytting er vist på kart i målestokk 1:10.000, dagsett 5. april 1984, og gitt Miljøverndepartementet si påteikning 11. oktober 1985 (soneplanene).
2.Byggjeområder for hytter og fritidshus. Detaljert arealutnytting er vist på kart i målestokk 1:20.000, dagsett 5. april 1984, og gitt Miljøverndepartementet si påteikning 11. oktober 1985 (kart 8 og 9)
3.Jord-, skog- og naturområder. Desse omfattar dei areal i kommunen som ikkje er avgrensa av føremål nemnt under pkt. 1 og 2 ovafor.

III.

Innafor dei område som er nemnde under nr. II kan grunn ikkje takast i bruk til føremål som i vesentleg grad vil vanskeleggjera den utnytting som er føresett i generalplanen.

IV.

Når særlege grunnar ligg føre, kan bygningsrådet gjera unntak frå vedtekta.

V.

Denne vedtekta tek til å gjelda straks og gjeld i inntil 10 år frå stadfestinga.

(II 1985 s 775)

14. mars 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierene (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgang til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 610)

14. mars 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 610)

14. mars 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 610)

23. jan. 1978
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfesta vedtekter eller stadfesta reguleringsplan ligg føre, kan tomter til sportshytter, sommarhus, kolonihagehus o.l. bygningar som berre er tenkt nytta i kortare tidsrom samt tilhøyrande uthus m.v. berre fråskiljast og slike bygningar berre oppførast etter disposisjonsplan handsama av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.

Fylkesmannen kan etter forsalg frå bygningsrådet frita for eller gi utsetjing med disposisjonsplan for bestemte område.

2.Der generalplan med vedtekter ligg føre, kan tomter berre fråskiljast og bygningar som nemnt under punkt 1 berre oppførast etter disposisjonsplan handsama av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
3.Bygningar som nemnt under punkt 1 kan ikkje oppførast nærare vassdrag (bekk, elv, innsjø) enn 50 m. Avstand vert målt horisontalt frå normal flomvasstand. Vidare kan slike bygningar som nemnt ikkje oppførast nærare gangsti eller køyreveg som er open for ålmen ferdsel enn 50 m målt horisontalt frå vegen si midtlinje. Bygningsrådet kan dispensere frå desse avstandskrava.
4.For bygningar som nemnt under punkt 1 skal i tillegg til kap. III og IV og § 65 i bygningslova også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 68, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 87, 93, 94, 95, 96 og 109 og kap. XV og XVI samt kap. 49 i bygningsforskriftene.

For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal dessutan §§ 66 nr. 2, 69 og 75 i bygningslova gjelda. Etter at bygningsrådet har hatt høve til å uttale seg, avgjer fylkesmannen i tvilstilfelle om ei samling hytter er av slik storleik at den skal reknast som hyttegrend, hyttekonsentrasjon, etter denne vedtekta.

5.Bygningsrådet kan gje nærare reglar om hyttebygging.

(II 1978 s 25)

6. mai 1986 nr. 1110.
Til § 117.

Nesset kommunestyre har den 6. mai 1986 gjort vedtak om at det i Nesset kommune i 3 år fra iverksettinga av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke kan settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93, uten etter samtykke fra bygningsrådet, før området går inn i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder for andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

(II 1986 s 369)