Vedtekter til bygningsloven for Nittedal kommune, Akershus

DatoFOR-0000-00-00-248
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1993-07-13-862
Endrer
Gjelder forNittedal kommune, Akershus fylke
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Nittedal

Kapitteloversikt:

Endret 24. juni 1986 nr. 1488, 10. juli 1989 nr. 724, 13. juli 1993 nr. 862.

19. juli 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26, nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1074)

19. juli 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 s 1074)

16. aug. 1976
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet og brannstyret godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedkloakk og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(II 1976 53)

19. juli 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. 

Retningslinjer for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger:

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområde med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser som byggelekeplass, plaskedam, akebakke, toiletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den bør ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opptil 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 m² med god solbelysning og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres. 

Retningslinjer for avkjørsel og parkering av biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov.

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egentomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig pluss 0,5 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforholdene bør innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
2.Forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 2 biler pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen, til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler. Uttalelse om behovet er dekket og om inn- og utkjøringsforhold skal innhentes fra sakkyndig før godkjenning av planene.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 2 biler pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. Forøvrig gjelder samme bestemmelser som i pkt. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, universiteter, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

I sentrale deler av store tettbebyggelser kan det treffes bestemmelser om færre oppstillingsplasser enn nevnt i det foregående når trafikkforholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det.

(I 1966 s 1076)

19. juli 1966
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at det opparbeides oppstillingsplass for bil på egen tomt eller fellesareal med plass for minst 1,5 bil pr. leilighet i flerfamiliehus og for 2 biler pr. enebolig.

Bilplassen skal søkes anlagt slik i forhold til veger og bebyggelse at den kan nyttes som garasjeplass.

(I 1966 s 1078)

22. april 1975
Til § 78.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

Likeledes kan bygningsrådet forby at det på den enkelte eiendom blir lagt bedrifter, anlegg, opplag og lager dersom disse vil medføre forhold som er til vesentlig ulempe.

I de deler av kommunen hvor stadfestet reguleringsplan ikke foreligger, må eksisterende bygning ikke tas i bruk til industri eller lager uten bygningsrådets samtykke.

(II 1975 s 149)

19. juli 1966
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65 følgende §§ 93, 94, 95, 96, 97, 98 og 99.

(I 1966 s 1074)

8. april 1975
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i kommunen ikke tillatt å fradele tomt (herunder tilleggstomt) for eller å oppføre, bygge til eller utvide sportshytter, sommerhus, kolonihagehus og lignende bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus.

Unntatt fra dette forbudet er følgende områder:

A.Dalbæk skog. Området omfatter i det vestentlige de opprinnelige areal av gnr. 10 bnr. 19 og er ca. 250 da.
B.nåværende hytteområde ved Ørfiske og Skåltjern, unntatt et 100 m bredt strandbelte mot Ørfiske og Skåltjern. Områdets areal er ca. 275 da.
C.Nåværende hytteområde ved Holterkollen. Areal ca. 750 da. Samtlige områder er vist med gul farge på kart i målestokk 1:10.000, der også områdenes grense er nærmere angitt.
2.Hvor generalplan med vedtekter foreligger og i de områder som er beskrevet i nr. 1, kan fradeling av tomt og oppføring av bygninger som nevnt bare foretas etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og kommunestyret og godkjent av fylkesmagnnen. Fylkesmannen kan etter forslag fra bygningsrådet frita for eller gi utsettelse med disposisjonsplan for deler av de områder som er nevnt under nr. 1 A, B og C.
3.For bygninger som nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 69, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 87 nr. 2, 89, 91, 93, 94, kap. XV og XVI, og byggeforskriftenes kap. 49.

For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal dessuten bygningslovens § 62,§ 66 nr. 2 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om ansamling av hytter er av en slik størrelsesorden at det foreligger hyttegrend, hyttekonsentrasjon, etter denne vedtekt.

4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.
5.Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1975 s 114)

22. april 1975
Til § 84.

Kaianlegg, moloer, dokker, bruer, transformatorer, tank- og beholderanlegg, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell, svømmebasseng eller andre større vannbasseng, tribuner, idrettsanlegg og andre varige konstruksjoner og anlegg må ikke føres opp nærmere nabogrense enn 4 m.

Bygningsrådet kan fastsette en annen avstand, ellers gjelder lovens og vedtektenes bestemmelser. Bygningsrådet kan gjøre unntak herfra.

(II 1975 s 148)

22. april 1975
Til § 93, tredje og fjerde ledd.

Følgende arbeid - herunder graving og fylling - må ikke utføres uten at søknad på forhånd er sendt bygningsrådet og dette deretter har gitt tillatelse.

a.Oppføring av bygning og slike konstruksjoner og anlegg som nevnt i § 84.
b.De arbeider som er nevnt i § 87 og tilsvarende arbeid vedrørende varige konstruksjoner og anlegg.
c.Endring av fasade, herunder baldakiner, skjermer o.l. fremspringende innretninger på fasade.
d.Ominnredning av bygning eller varig anlegg, når bygningen eller anlegget er i strid med stadfestet reguleringsplan.
e.Oppføring av forstøtningsmur og av innhegning mot vei.
f.Riving av bygning og varige konstruksjoner og anlegg, unntatt når rivingen skjer etter pålegg fra bygningsrådet (§ 91).
g.Oppsetting og endring av skilt reklame o.l. som nevnt i § 107 første ledd.
h.Større sprengnings-, gravings- og fyllingsarbeider.

Tillatelse må også innhentes før ubebygd areal brukes til lagervirksomhet. Tillatelse av bygningsrådet må også innhentes før bygning og varige anlegg helt eller delvis blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelse som er gitt, eller til annet formål enn innretningen eller vedkommende del av den tidligere har tjent. Tilsvarende gjelder for lagervirksomhet på ubebygd areal.

For oppføring og riving av varige konstruksjoner og anlegg som nevnt i § 84 og arbeider som nevnt i første ledd pkt. h, kan bygningsrådet frafalle kravet etter første ledd.

(II 1975 s 148)

22. april 1975
Til § 97.

Hører arbeidet under offentlig myndighet, kan bygningsrådet bestemme at tilsynet overlates til vedkommende myndighet. I så fall kan bygningsrådet også bestemme at godkjenning av konstruksjonstegninger med tilhørende beregninger overlates vedkommende myndighet.

(II 1975 s 148)

13. juli 1993 nr. 862
Til § 107:
1)Innen kommunen må lysreklame, takreklame, gavlreklame, uthengningsskilt, automater, reklame på støttemur eller innhegning, samt frittstående reklameskilt og reklamestenger eller lignende innretning, ikke oppsettes uten at bygningsrådet på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelsen kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

Skilt og reklame må ikke overskride et areal på 10 m².

Forhåndstillatelse etter 1. ledd kreves ikke for mindre skilt (0,6 m x 1,2 m) flatt på vegg og mindre reklame direkte på vegg.

2)I boligstrøk er takreklame, lysreklame og større reklamearrangement ikke tillatt. Mindre reklame på forretninger som tjener strøket kan tillates. Reklame som sjenerer boliger kan forbys.
3)Markiser, skilt og andre innretninger ut over fortau og annen offentlig grunn, må ikke være anbrakt slik at de hindrer ferdselen eller kan innebære fare for omgivelsene på annen måte. De må ikke være anbrakt slik at de kommer i veien for trafikkstolper eller andre offentlige innretninger som ellers blir satt opp.
4)Skilt, bortsett for offentlige veiskilt, og reklame eller annen reklameinnretning tillates ikke oppsatt i byggeforbudsbeltet til riksvei eller fylkesvei, eller i områder som i henhold til kommuneplanen er regulert til landbruks-, natur- og friluftsområde.

Vedtekten trer i kraft 30. august 1993.

(II 1993 611)

24. juni 1986 nr. 1488.
Til § 117.

I Nittedal kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 514)

10. juli 1989 nr. 724.
Til § 117.

Nittedal kommunestyre har 19. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 24. juni 1986 nr. 1488 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Akershus har 10. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 224)