Vedtekter til bygningsloven for Nome kommune.

DatoFOR-0000-00-00-249
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-05-15-453
Endrer
Gjelder forNome kommune, Telemark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Nome

Kapitteloversikt:

Endret 17 sep 1985 nr. 1747, 26 juni 1986 nr. 2084, 20 juni 1989 nr. 687, 15 mai 1995 nr., 453.

4. okt. 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiednommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsene i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1495)

12. feb. 1986 nr. 373.
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b.hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning. 

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag.

Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd a.

(II 1986 s 110)

12. feb. 1986 nr. 373.
Til § 69 nr. 3.
1.I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anlegget må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. Bygningsrådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp.
2.Etter at planen er godkjent av bygningsrådet og byggearbeidet igangsatt, plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold.

Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

3.Ved planlegging av biloppstillingsplasser og barneinstitusjoner/lekeplasser skal følgende regler legges til grunn:
A.Biloppstillingsplasser.

Eneboliger 2 pl. pr. enhet

Eneboliger med felles parkeringsarealer

og flerfamiliehus 1,25 pr. enhet

Hybelhus 1 pr. enhet

Industribygg 1 pl. pr. 100 m² brutto golvareal

Forretning 1 pl. pr. 50 m² brutto golvareal

Kontorer 1 pl. pr. 50 m² brutto golvareal

Lager 1 pl. pr. 100 m² brutto golvareal

Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokale, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende skal ha oppstillingsplass for biler og ut og innkjøringsforhold etter bygningsrådets nærmere bestemmelser i hvert enkelt tilfelle.

B.Barneinstitusjoner/lekeplasser

Barneinstitusjon, minst 1 pr. 1.000 fam.

Lekefelt/ballfelt minst 12 dekar pr. 600 fam.

Lekeplass minst 2 dekar pr. 200 fam.

Sandkasseplass minst 100 m² pr. 25 fam.

(II 1986 s 110)

12. feb. 1986 nr. 373.
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov i den utstrekning godkjent plan, jfr. § 69, ikke viser tilstrekkelig biloppstillingsplass på den ubebygde del av tomta. I så fall skal ved søknad om oppføring av boligbygg garasje være innpasset i planen selv om garasjen ikke bygges samtidig med boligen. Bygningsrådet kan i særlige tilfelle kreve at garasje(r) føres opp samtidig med boligen(e).

(II 1986 s 110)

12. feb. 1986 nr. 373.
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lager av farlig eller særlig sjenerende art blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(II 1986 s 110)

12. feb. 1986 nr. 373.
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- eller skogbruk som ikke er innredet til beboelse skal foruten reglene i bygningslovens § 81 første ledd også gjelde bygningslovens §§ 74, nr. 2, 89, 90, 91, 93 pkt. a, c og f, 94 nr. 3, 95 nr. 1 og 4, 96, 99, 100, 106, 110, 111, 113, 114 og 115.

Vedtekten trer i kraft 1. mars 1986.

Fra samme tid blir vedtekt til § 67 i bygningsloven for Nome kommune, stadfestet 4. oktober 1966, opphevet.

(II 1986 s 110)

17. sept. 1985 nr. 1747.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom med tilhørende uthus, kan bare skje etter reguleringsplan.

Det samme gjelder for fradeling og feste av tomt til slikt formål.

2.For bygninger som nevnt under nr. 1 skal foruten bygningslovens kap. III og IV og §§ 65 og 68 også gjelde § 63, 66, 70, 74 nr. 2, 89, 90, 91, 93, 94, 96, 99, 109 og kap. XV og XVI.
3.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet dispensere fra bestemmelsene i denne vedtekt.
4.Denne vedtekt trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Nome kommune, stadfestet 21. februar 1972.

(II 1985 s 666)

15. mai 1995 nr. 453
Til § 93 første ledd bokstav g:
g.oppsetting og endring av skilt og reklame m.v. som nevnt i vedtekt til § 107, og som er større enn 1 m².

Forskriften trer i kraft 15. juni 1995.

(II 1995 206)

15. mai 1995 nr. 453
Til § 107:
1. Søknad.

Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke.

Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.

Ved oppsetting av skilt eller reklameinnretning over 1 m² får bestemmelsen om nabovarsel, jfr. plan- og bygningslovens § 94 nr. 3, tilsvarende anvendelse.

Forhåndssamtykke etter 1. ledd kreves ikke for skilt, reklameinnretning o.l. under 1 m² som settes opp flatt på bygg eller innhegning. For lysskilt kreves søknad uansett størrelse.

2. Reklameinnretninger - Områdehensyn.
2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende.
2.3 Innenfor særpregede og historiske interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I tettbebyggelsene Ulefoss og Lunde tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i tettstedsbildet.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6 På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame må ikke oppføres med unntak av områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.
3. Formingskriterier
3.1 Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til omgivelsene.

Skjemmende farger og utførelser er ikke tillatt og kan kreves endret. Farger og hovedoppbygging av fasader på bygget og nabobyggene skal respekteres.

3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims.
3.4 Skilt og reklame i form av lyskasser kan tillates etter nærmere vurdering av kommunen. Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.
3.5 Løsfotreklame som flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg etc. kan tillates unntaksvis. Slike innretninger bør gis en enhetlig utforming, og må ikke være trafikkhindrende.
3.6 Ballonger og andre reklameinnretninger i luften tillates ikke permanent.
3.7 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.
3.8 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt, reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn 7 m². Monteres flere skilt eller reklameinnretninger nær hverandre regnes den samlede visuelle eksponeringsflate som ett skilt.
3.9 Skilt skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 m.
3.10 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2.5 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0.5 m fri horisontal avstand til fortauskant. Største tillatte areal er 1.5 m².

På fredede eller bevaringsverdige hus eller miljøer skal maksimum størrelse være 0.6 m².

3.11 Markiser skal avgrenses til vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo skal ikke brukes.
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første eller annet ledd, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende.

Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

Forskriften trer i kraft 15. juni 1995.

(II 1995 206)

26. juni 1986
Til § 117.

Nome kommunestyre har 26. juni 1986 vedtatt følgende forskrift etter § 117 i lov nr. 77, plan- og bygningslov av 14. juni 1985, for Nome kommune:

I Nome kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 med endringer i lov av 20. juni 1986 ikke settes iverk tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86 a, 86 b og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplan eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planlegging. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelser.

(II 1986 s 709)

20. juni 1989 nr. 687.
Til § 117.

Nome kommunestyre har 9. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 26. juni 1986 nr. 2084 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Telemark har 20. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991.

(II 1989 211)